Skrantesyke og reduksjon av hjorteviltbestander

Kommuner bør vurdere å tilrettelegge for å redusere bestander av alle hjorteviltarter.

Miljødirektoratet oppfordrer alle kommuner i kartleggingsområdene, både i Selburegionen og Nordfjellaregionen, om å tilrettelegge for å redusere bestander av alle hjorteviltarter som kommunen har forvaltningsansvar for. Dette gjelder først og fremst kommuner som har fått påvist skrantesyke og nabokommunene til disse, men andre kommuner bør også gjøre vurderinger basert på dyrenes arealbruk.

Anbefaler lav bestandstetthet

Miljødirektoratet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gir kommunene råd om å holde en generell lavere bestandstetthet enn vanlig. En økning i antall fellingstillatelser på omlag 20 prosent bør vurderes. Men det er ikke satt noe kontret mål for dette, fordi det kan variere mellom arter og områder.

Avskytning reduserer smitterisiko

Å redusere bestandene bidrar til å redusere sannsynligheten for å spre smitte mellom bestander og arter. Dette gjelder både for friske og syke bestander.

Reduksjonen i bestandene kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel gjennom økt uttak og økt uttak av eldre hunndyr. Dette lar seg gjennomføre innen en jaktsesong. I områder som allerede har mål om en reduksjon, kan eksisterende planer være tilstrekkelig.

Det er særlig relevant å øke avskyting av eldre elgkyr i Selburegionen, fordi det ble funnet skrantesyke på to elger der. Dyrene var 13 og 14 år gamle, og det fører til økt prøvetaking av eldre dyr. I tillegg bør antall ungdyr i bestandene reduseres. Kalv og ungdyr har størst sannsynlighet for å spre seg til andre områder. Dette gjelder alle arter og områder.

Kommunen er ansvarlig for forvaltningen av hjortevilt, men avskytningen bør vurderes i tett dialog med lokale jaktrettshavere. Bestandsplaner som skal godkjennes i år, bør være i tråd med disse anbefalingene.

Miljødirektoratet presiserer at anbefalingen om å redusere bestandene ikke er et pålegg, men en tilrådning til kommunene, basert på oppdatert kunnskap i en særskilt forvaltningssituasjon.

Villrein i Nordfjella og omegn

Landbruks- og matdepartementet har bedt Mattilsynet, i samarbeid med relevante fagmiljøer, om å foreta nødvendige forberedelser med sikte på å gjennomføre et vedtak om uttak av villreinstammen i Nordfjella sone 1.

I påvente av dette er det viktig også å redusere bestander av andre arter i nærområdet for å redusere sannsynligheten for spredning av smitte.

Regelverk

Kommunen kan justere antall fellingstillatelser ved å benytte hjorteviltforskriften § 7 fravik av minsteareal ved tildeling av fellingstillatelser og § 6 fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr.

Godkjent bestandsplan er ikke til hinder for at kommunen kan tildele økt antall fellingstillatelser i 2017 gjennom 50-prosentregelen, jamfør hjorteviltforskriften § 7. Det er ingen fellingsplikt for jeger, og dette begrenser derfor ikke jegernes rettigheter.

VKM sin risikovurdering

VKM har kommet med en risikovurdering i forbindelse med skrantesyke. Den er utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. VKM har belyst hvilke risikofaktorer som bidrar til å overføre smitte, og hvordan risikofaktorene vil påvirke valg av forvaltningstiltak.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet anser følgene tiltak som effektive i arbeidet mot skrantesyke:

  • I smittede bestander som kan avgrenses: Uttak av alle dyr og brakklegging av området i minst fem år.
  • I smittede bestander som ikke kan avgrenses: Nedskyting av hjortevilt i områder rundt der syke dyr har blitt påvist. Redusere bestandstettheten i og rundt områder med påvist smitte slik at smittede og friske dyr har minst mulig kontakt og sannsynligheten for å spre sykdommen ut av området reduseres.
  • Forhindre unødig kontakt mellom hjortedyr ved å stoppe fôringstiltak og utplassering av saltstein.
  • Sette opp gjerder og gjete bestander av rein for å hindre kontakt.
  • Forhindre at folk tar med seg smitte til nye områder. 

 

Basert på rapporten har både Mattilsynet og Miljødirektoratet ulike oppfølgingstiltak innenfor hvert sitt ansvarsområde, og kommunens viltforvaltning er viktige i dette oppfølgingsarbeidet.

Om skrantesyke

Skrantesyke er en prionsykdom som første gang ble påvist i Norge i mars 2016 på ei villreinsimle innenfor Nordfjella villreinområde. Senere ble sykdommen også funnet på ytterligere to villrein under jakt i samme område. En variant av sykdommen ble også påvist på to elger i Selbu kommune i 2016. Utenfor disse områdene er sykdommen foreløpig ikke funnet, selv med utvidet testing under jakt i 2016, på trafikkdrepte dyr, annet fallvilt og på noe tamrein og oppdrettshjort. Mer om sykdommen finnes på Veterinærinstituttet sine hjemmesider.

Testing under jakt eller av fallvilt

For alle fallvilt over ett år skal det tas prøver for å teste for skrantesyke. Dette gjelder også rådyr. Syke elg, hjort og rådyr kan avlives av kommunen.

Når det gjelder Miljødirektoratet og Mattilsynet sitt kartleggingsprogram for 2017 så har berørte kommuner fått informasjon om dette. Mer info om kartlegging fra hjorteviltjakt 2017.