Ordforklaringer

a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u v ø å

Adressenavn

Navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan derfor ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde, skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Kilde: Matrikkelforskriften § 2 bokstav e.

ADK-sertifisert

ADK står for avløp, drift og kontroll. En besitter av ADK-sertifikat har gjennomført opplæring og eksamen i praktisk rørlegging i grøfter, koplinger til eksisterende ledninger, sikkerhets- og miljøkrav for arbeid i grøfter og kummer, og prosjektering og ledelse av mindre jordrenseanlegg.

Adresseobjekt

Det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til.

Adresseparsell

En gate, vegstrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner, eksempelvis i et felles adresseringsområde. I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt.

Adressetilleggsnavn

Et nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen, jamfør matrikkelforskriften § 2 bokstav h.

Akseptkriterium

Grunnforurensning. Berekna konsentrasjon av enkeltstoff eller stoffgrupper i grunnen som ein reknar som akseptabel basert på ei risikovurdering av den planlagde bruken av eigedomen og stadsspesifikke forhold. Miljødirektoratet kan fastsetje retningslinjer for korleis ein skal utarbeide kriteria. TA-2553/2009 og TA-1629/1999 er døme på dette. Kilde: Forurensningsforskriften § 2-3- d)

Aktsomhetskart for forurenset grunn

Kart som viser hvor det er sannsynlig at grunnen er forurenset på grunn av urban og industriell historie.

Akutt forureining

Vesentleg forureining som skjer plutseleg, og som ikkje er tillaten etter føresegnene eller med heimel i forureiningslova.

Alarmterskel

Luftforurensing.Konsentrasjonsnivå i utendørsluft som gir helseeffekter i befolkningen ved korttidseksponering. Gjelder svoveldioksid (500μg/m3) og nitrogendioksid (400μg/m3) i tre sammenhengende timer.

Allemannsretten

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge.

Alunskifer

En skifrig og svart leirskifer som det finnes mest av i Akershus, Oslo, Buskerud, Hedmark og Oppland. Alunskifer vil som oftest være radioaktiv grunnet et høyt uraninnhold, og inngår i definisjonen forurenset grunn i forurensningsforskriften da den også inneholder mye svovel som danner syre i kontakt med vann eller luft. Terrenginngrep i områder med alunskifer skal behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften og krav til håndtering av radioaktivt avfall. Annen svartskifer med tilsvarende egenskaper og problemer, omtales ofte som alunskifer selv om det ikke er en helt riktig geologisk betegnelse.

Anadrom laksefisk

Laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. 

Anbefalte luftkvalitetskriterier

Anbefalt av Folkehelseinstituttet med tilslutning fra Miljødirektoratet. Kriteriene angir konsentrasjonsnivåer der lavere konsentrasjon ikke skal medføre virkning på helse eller miljø.

Anleggseiere

Eiere av anlegg, foreksempel veier, kaianlegg, bussterminaler, industribedrifter, fyringsanlegg, ledningsnett, renseanlegg eller lignende.

Ansvarsart

Begrepet  blir brukt for å angi at en art har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge. I naturmangfoldloven brukes ikke begrepet ansvarsart eller ansvarsnaturtype, men formuleringene «arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge» og «naturtypen har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge». I foredraget til kongelig resolusjon om prioriterte arter av 20. mai 2011 er «vesentlig andel» for arter beskrevet som at «25 prosent eller mer av den europeiske bestanden er i Norge». Det er også dette Artsdatabanken legger til grunn når disse artene omtales i Norsk rødliste.

Ansvarsart

Norge har minst 25 prosent av den europeiske bestanden av arten.

Arealformål

Gir de bindende rammer for bruk og vern av arealene innen et planområde. Inndeling i hovedformål og underformål som er uttømmende bestemt i plan- og bygningsloven og vedlegg I til kart- og planforskriften.  Fargelagt flate på kart framstilt i henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Arter som miljømyndighetene vurderer som særlig viktig å ta hensyn til for eksempel i arealplaner. Artene er valgt ut etter spesifikke kvalitetskrav og utvalgskriterier. Arter av særlig stor forvaltningsinteresser er: truede arter i norsk rødliste, spesielt hensynskrevende arter, spesielle økologiske former, prioriterte arter, fredete arter, ansvarsarter. Arter av stor forvaltningsinteresse er nær truede arter i norsk rødliste. Fremmede arter inngår også, men omtales for seg.

ATP

Planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Automatisk fredete kulturminner

Et automatisk fredet kulturminne er et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak.
Alle kulturminner som er eldre enn år 1537. Alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra tiden frem til og med 1649. Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. (Se svalbardmiljøloven). Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.

 Kilde: Riksantikvarens ordforklaringer.

Avanserte biodrivstoff

Avanserte biodrivstoff produseres av avfall, rester fra industri, lignocellulose eller cellulose.

Avfall

Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg med videre. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Kilde: Forurensningsloven § 27.

Avløpsanlegg

Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann, og som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.

Avløpsnett

Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.

Avløpsslam

Slam fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt rist- eller silgods.

Avløpsvann

Omfatter både sanitært avløpsvann, industrielt avløp og overvann. Avløpsvannet kan bestå av en blanding av alle komponentene, eller bare en av komponentene.

Avrenningsfaktor

Forholdet mellom avrenning fra et område og nedbøren over samme område. Avrenningsfaktoren er blant annet avhengig av områdets permeabilitet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget.

Avstandsprinsippet

Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adressenummer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter. For eksempel gis et hus som ligger på venstre side to kilometer fra vegens startpunkt, adressenummer 200. Der sidegrener inngår i en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der sidegrenen tar av. Hovedprinsippet med partall på venstre og oddetall på høyre side følges også her. Avstandsprinsippet benyttes hovedsakelig i spredtbygde strøk.