Ordforklaringer

a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u v ø å

KFK

Klorfluorkarboner. En gruppe stabile, organiske forbindelser med evne til å ødelegge ozonlaget. KFK har også meget sterk drivhuseffekt.

Kirkesokn

En kommune er delt inn i ett eller flere kirkesokn, og et kirkesokn består som hovedregel av en samling grunnkretser. Kirkesoknnummeret består av 8 sifre som identifiserer bispedømme, prosti, prestegjeld og kirkesokn. Hvert enkelt av feltene er på to sifre. Kirkesogn betegnes også med organisasjonsnummer.

Kjøpesenter

Detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som etablerast, vert drivne som eller synast vere ei eining, og utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang.

Daglegvareforretningar er å oppfatte som kjøpesenter i denne samanhengen. Det same er varehus som omset ei eller fleire varegrupper. Som kjøpesenter reknar ein òg handelsverksemd som er lokalisert i fleire einingar innanfor eit område som for eksempel en handelspark.

Klimatilpasning

Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene.

Klopp

En klopp er en eller flere trestammer eller steinheller lagt tvers over et vannløp eller en myr.

KOF

Kjemisk oksygenforbruk, viser hvor mye oksygen som går med til kjemisk nedbrytning. KOF angir dermed mengden kjemisk nedbrytbart organisk stoff i vann. KOF bestemmes ved å tilsette en kjent mengde oksidasjonsmiddel.

Kollektivknutepunkt

Omfatter holdeplass for to eller flere kollektivtransportmidler med høy frekvens i rush (minimum 10 min for buss, 15 min for bane, 30 min for tog), samt et område rundt med gangavstand til holdeplassen. Knutepunktet må ha høy arealutnyttelse og enten inngå i SSBs sentrumssoner, eller ha tilsvarende blandet arealbruk med høy intensitet.

Kommunal planstrategi

Verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Strategien skal vurderes i hver valgperiode. Planstrategien er ikke en plan etter plan- og bygningsloven. Planstrategi er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 10.

Kommunalt avløpsvann

Sanitært avløpsvann i blanding med industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2000 pe, og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. 

Kommunalt viltfond

Et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål.

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunens strategiske og langsiktige planleggingsverktøy. Bør beskrive overordnede mål for både kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen.  En del av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven § 11-2.

Konsekvensutredning

En konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan får vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Konsentrasjonsnivå

Et mål for mengden av et stoff i en løsning. Angis som vekt av et stoff per volum av en løsning (for eksempel µg/m3 luft).

Konvensjonelle biodrivstoff

Konvensjonelle biodrivstoff er drivstoff som produseres av landbruksvekster.

KOSTRA

Forkortelse for KOmmune-STat-RApportering. Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet.

KRD

Kommunal- og regionaldepartementet.

KRÅD

Det kriminalitetsforebyggende råd. Regjeringens spesialorgan i spørsmål om forebygging av kriminalitet.

KS

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Kulturlandskap

Landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap.

Kulturmiljø

Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer kan for eksempel være en bydel, et gårdstun og landskapet rundt, et fiskevær, et fangstanlegg eller et industriområde med fabrikker og boliger. Kilde: Riksantikvaren.

Kulturminne

Alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø, samt steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner. Kilde: Riksantikvaren.

Kulturminne under vatn

Er mest skipsvrak og båtfunn, men det kan òg vere restar etter den marine infrastrukturen. Eksempel på dette er ankerplassar, ballastplassar, seglingsmerke, uthamner og spor etter fangst og fiske. Kilde: Riksantikvaren.

Kvalitetssystemet

Et driftssystem for håndtering av data fra luftforurensningsmålinger i Norge, utarbeidet for å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriftens kapittel 7.

Kvotejakt

Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i viltloven § 9 og naturmangfoldloven § 16. Gjelder for tiden gaupe. Kilde: Rovviltforskriften.

Kyotogassene

Klimagassene som inngår i Kyotoprotokollen. Karbondioksid (CO2), lystgass (N20), metan (CH4), tre grupper av fluorholdige gasser (F-gasser): hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6).

Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen er en juridisk bindende avtale som setter tallfestede og tidsbestemte forpliktelser for hvor mye klimagassutslipp industrilandene må kutte. Avtalen ble vedtatt i 1997, og til sammen har 191 land og EU ratifisert avtalen.