Klimatiltak og klima- og energiplanlegging

Her legger vi ut spørsmål vi har fått om lokale klimatiltak og klima- og energiplanlegging og svar fra Miljødirektoratet.

1. Hva er Norges klimamål?

De nasjonale målene for klima finner du her. Mål for hvor mye Norge skal kutte i klimagassutslipp:

  • 30 prosent innen 2020
  • 40 prosent innen 2030
  • I 2030 skal Norge være klimanøytralt
  • Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050 

Du kan lese mer om at det er ulike formuleringer og forutsetninger for måltallene her.

 

2. Hvor mye klimagasser er kommunene forpliktet til å kutte?

I Statlig planretningslinje om kommunal klima- og energiplanlegging står det at kommunen skal ha ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.

Her finner du informasjon om hvordan kommunen kan fastsette et mål. Hver kommune må finne ut hvilke mål som er mest hensiktsmessige for sin kommune, men målene bør være ambisiøse. Staten stiller ikke krav til hvor store klimagassreduksjonene skal være lokalt. Det må kommunen selv komme frem til.

 

3. Parisavtalen og EUs klimamål – hva betyr det for vår kommune?

Norges internasjonale klimaforpliktelser og klimasamarbeid er ikke formelt forpliktende for kommuner. Forpliktelsene gjelder først og fremst nasjonalt. Noen kommuner har ambisjoner som de nasjonale målene.

 

4. Hvor finner jeg eksempler på klimaplaner?

Det finnes ingen samlet og oppdatert oversikt over klimaplaner i kommunene. Fylkesmannens miljøvernavdeling følger opp gjennomføring og rullering av kommunenes og fylkeskommunenes klima- og energiplaner. Du kan derfor kontakte din fylkesmann hvis du ønsker informasjon om dette.

Noen fylkeskommuner har god oversikt over klimaplaner i sitt fylke. Et eksempel er Østfold fylkeskommune som har laget en sammenstilling av alle klimaplanene i Østfold.

Noen eksempler på nyere klimaplaner:

Dette er eksempler, og Miljødirektoratet ikke har gjort noen vurdering av planene.

 

 5. Hvor mye klimagasser slipper min kommune ut?

Her finner du et regneark med tall for klimagassutslipp fra kommuner for flere år, 2009, 2011,2013 og 2015. Regnearket inneholder kun tall, du må selv sortere ut, lage grafer og figurer for din kommune. Tallene er laget av SSB på oppdrag fra Miljødirektoratet.

SSB gir deg her en oversikt over klimagassutslipp fra fylker for årene 2009, 2011, 2013 og 2015. Tallene er laget av SSB på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Mer informasjon om dagens statistikk finner du her og i et metodenotat fra SSB.
Miljødirektoratet jobber for tiden med å lage en forbedret kommunestatistikk.

 

6. Hvor finner jeg tall for klimagassutslipp fra 1990 til i dag?

SSB laget tidligere tall for kommunenes utslipp hvert år, med tall tilbake til 1991. Denne statistikken er nå nedlagt. Den nedlagte statistikken finner du på SSBs nettsider. Miljødirektoratet anbefaler ikke å bruke den nedlagte statistikken fordi tallene ikke er sammenlignbare med nyere tall – les mer om dette her på Miljøkommune. I kommunens klimaarbeid er det helt avgjørende at utslippstallene er sammenlignbare mellom år, slik at endringer i utslippstallene over tid er et resultat av faktiske endringer i utslipp, og ikke i beregningsmetoder.

Miljødirektoratet jobber med å lage en bedre kommunestatistikk. Vi legger opp til at denne nye statistikken skal inneholde en forenklet beregning av utslippene for 1991 for alle kommuner. Det vil være betydelig usikkerhet rundt tallene før 2009. Den nye statistikken skal etter planen være på plass innen utgangen av 2018.

 

7. Hvilke klimatiltak kan vi få penger til?

Miljødirektoratet har to tilskuddsordninger som du kan lese mer om her:

Kommuner kan også søke om støtte til konkrete klimaprosjekter fra andre statlige aktører. De viktigste er

Enkelte fylkeskommuner har også tilskudd til kommuner for klimatiltak.

    

 8. Hvordan skal vi regne på klimaeffekten av å spare elektrisitet?

I Norges offisielle klimagassregnskap regner vi bare med direkte utslipp som skjer innenfor landets grenser. Norsk elektrisitet er fornybar, og har derfor ikke utslipp i klimaregnskapet. Miljødirektoratet anbefaler kommuner og andre aktører å rapportere separat på direkte klimagassutslipp og samlet energiforbruk. Dersom kommunene ønsker å sette et tall på indirekte utslipp fra elektrisitet, utslipp fra importerte varer og tjenester osv., f.eks. gjennom livsløpsanalyser, er det viktig at alle tall og forutsetninger kommer tydelig frem.