Mottak av farlig avfall

Formålet med det kommunale ansvaret er å sikre at det i hver kommune finnes et tilbud for levering av farlig avfall. Tilbudet skal rettes mot de som har små mengder farlig avfall. Dette er særlig husstander og mindre næringsvirksomheter, herunder primærnæringene. 

Kommunens ansvar for mottak av farlig avfall

Kommunen skal sørge for at det finnes et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter som leverer mindre enn 1000 kg farlig avfall i året, jamfør avfallsforskriften § 11-10.

Kommunens tilbud for mottak av farlig avfall skal være tilstrekkelig. Hvilke tiltak som må iverksettes for at tilbudet kan anses tilstrekkelig vil variere fra kommune til kommune. Det er viktig at tilbudet er hensiktsmessig utformet med hensyn til lokale forhold. Kommunen må selv foreta en vurdering av hvilke ordninger for farlig avfall som skal utgjøre tilbudet. Brukervennlighet, sikkerhet og informasjon er sentrale kriterier ved vurdering av om tilbudet er tilstrekkelig.

  • Med brukervennlighet siktes det til fysisk tilgjengelighet og nærhet til mottaket, mottakets åpningstider eventuelt hentefrekvens ved innsamlingsordningen, og kapasitet ved mottaket.
  • Sikkerhet vil blant annet dreie seg om utstyr og kompetanse, sikring mot uvedkommende og rutiner for drift.
  • Med informasjon tenkes det spesielt på orientering til brukerne om hva farlig avfall er, dets skadepotensial samt hvilke mottaksordninger kommunen tilbyr, som åpningstider, hentetidspunkt og så videre

Drives tilbudet av kommunen selv eller gjennom et interkommunalt samarbeid, kreves ingen tillatelse, jamfør unntaket i avfallsforskriften § 11-7 bokstav e. Dersom kommunen gjør avtale med private aktører om å drive hele eller deler av det kommunale mottakstilbudet for farlig avfall, må disse ha tillatelse etter § 11-6.

Kommunens forpliktelse etter bestemmelsene om farlig avfall er begrenset til avfallsbesittere som genererer inntil 1000 kg farlig avfall totalt per år. Det innebærer at kommunen plikter å sørge for et tilbud som er dimensjonert for disse mengdene farlig avfall. Begrensningen innebærer at kommunen, hvis den ønsker det, har rett til å nekte å motta leveranser som overstiger 1000 kg fra samme avfallsbesitter per år. Denne grensen setter et øvre tak for kommunens plikt, men setter ingen grense for hvor mye avfall kommunen kan ta imot fra de enkelte avfallsbesittere. De kommunene som ønsker det står fritt til å tilby mottak av inntil 1500 kg farlig avfall per år per avfallsbesitter, jamfør avfallsforskriften § 11-7 bokstav e.

Selv om kommunen oppfyller sin plikt etter bestemmelsene om farlig avfall gjennom avtale med private eller interkommunale selskaper, er det likevel kommunen som har ansvaret for at et tilstrekkelig tilbud eksisterer. Kommunen må derfor inngå dekkende avtaler og eventuelt gripe inn dersom tilbudet ikke fungerer tilfredsstillende.

Kostnader, deklarasjonsplikt og viderelevering

Kommunens kostnader knyttet til etablering og drift av mottaksordninger for farlig avfall fra husholdninger, herunder videresending og håndtering av mottatt avfall, dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret i medhold av forurensningsloven § 34. Kommunene skal ta full kostnadsdekning for avfallstjenestene. Farlig avfall fra husholdningene skal deklareres av kommunen ved viderelevering. Farlig avfall deklareres elektronisk i Avfallsdeklarering.no.

Kostnader knyttet til mottak og videreforsendelse av farlig avfall fra virksomheter skal dekkes ved at det tas betaling for hver enkelt leveranse. For farlig avfall fra virksomheter er kommunen ansvarlig for å påse at avfallet er deklarert ved mottak. I Avfallsdeklarering.no bekrefter kommunene at avfallet er mottatt, kontrollerer og korrigerer opplysningene før de ferdigstiller deklarasjonen og sender denne elektronisk til myndighetene. Det kommunale anlegget må være registrert som mottaker i Avfallsdeklarering.no.

Deklarasjonen skal følge alle leveranser ved viderelevering til virksomhet som har tillatelse til å motta eller behandle farlig avfall.

Merk også

Kommunen skal godkjenne sluttrapporter fra bygge- og riveprosjekter, se Byggteknisk forskrift, TEK 10, kapittel 9 om ytre miljø. I slike prosjekter vil det nesten alltid forekomme farlig avfall.

Sist revidert: 15.12.2017
av: Miljødirektoratet