Foto: Kim Abel, naturarkivet.no
Behov for en lokal forskrift?

Ved behov for å beskytte bade- eller drikkevann, verne om særlig sårbare områder eller unngå for stor samlet belastning fra spredt bebyggelse, kan kommunen lage en lokal forskrift.

Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Lage en lokal forskrift for avløp i spredt bebyggelse

Kommunen kan stille strengere rensekrav til spredte avløpsanlegg enn det kapittel 12 angir som standardkrav, ved å lage en lokal forskrift

Formålet med å lage en lokal forskrift kan blant annet være å beskytte bade- eller drikkevann, verne om særlig sårbare områder, eller unngå for stor samlet belastning på et område. En lokal forskrift 

  • er et godt verktøy for politisk forankring
  • er et praktisk arbeidsverktøy for saksbehandler og konsulent
  • sikrer forutsigbarhet og likebehandling.

Standardkravene i forurensningsforskriftens kapittel 12, vil normalt være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med små avvik fra de nasjonale standardkravene.

Under finner du veiledning til hvordan du lager en lokal forskrift for spredte avløpsanlegg:

 

Hvilke hjemler kan kommunen bruke for å lage en lokal forskrift? 

Kommunen har mulighet til å utarbeide lokale forskrifter om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. Dette er forankret i forurensningsforskriften § 12-6. Kravene i en lokal forskrift erstatter §§ 12-7 til 12-13 i forurensningsforskriften. En lokal forskrift kan for eksempel stille krav om områdeplanlegging, utslippskonsentrasjoner, prosjektering til ulike renseløsninger og prøvetaking.

Det er en rekke krav kommunen må følge når de utarbeider en lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann etter § 12-6:

Se Miljøkommunes oppgavehjelp om forskriftsarbeid for detaljert veiledning.  

Utfordringer som kan løses gjennom en lokal forskrift

I områder med mye hytter og enkelt hus der samlet belastning på resipienten er stor, kan en lokal forskrift bidra på følgende områder:

  • Beskytte særlig sårbare områder mot forurensning fra avløp, for eksempel for å oppnå mål om bedre vannkvalitet etter vannforskriften eller mål i kommunens egne planer.
  • Beskytte drikkevann og badevann mot utslipp av avløpsvann som kan inneholde tarmbakterier.
  • Regulere forurensningen i i særskilte saker, for eksempel gråvann fra fritidshus hvor det ikke er lagt inn toalett. 

En lokal forskrift kan også være et godt verktøy for de kommunene som ikke er så godt i gang med vannforskriftsarbeidet. På denne måten kan kommunen sikre politisk forankring, vedta tydelige krav til tekniske løsninger, og oppnå mer kontroll med drift og vedlikehold av alle nye anlegg.

Forbered arbeidet med en lokal forskrift

Støtte i egen organisasjon og i kommunens planverk

Før kommunen går i gang med et forskriftsarbeid, må den sikre solid støtte i egen organisasjon og i kommunens planverk. Det er også sentralt å sikre at politikerne forstår at arbeidet med å begrense forurensning fra kapittel 12-anlegg er viktig og riktig.

Det er viktig å ha et realistisk syn på tidsbruken før man går i gang med å lage en lokal forskrift. Arbeidet er tidkrevende, særlig når flere kommuner skal samarbeide og forskriften skal behandles i flere kommunestyrer. Selv i én kommune, kan det ta mye tid. Det er flere runder å gå, og det kan komme høringsuttalelser eller tilbakemeldinger fra politikere som krever oppfølging.

Samordne med lokale forskrifter på miljøområdet

Hvis kommunen har laget flere lokale forskrifter på miljøområdet, kan være fornuftig å se den nye forskriften i sammenheng med disse. Dette kan for eksempel være forskrift om tvungen tømming om kommunal innsamling av husholdningsavfall etter forurensningsloven § 30  og gebyrforskrifter. Hvis det ikke finnes slike forskrifter eller de er utdaterte, bør kommunen vurdere å lage nye eller oppdatere eksisterende forskrifter samtidig.

Kontakt nabokommuner og eventuelt kommuner med erfaring

Det kan være relevant å utarbeide felles forskrift med nabokommunene fordi de ofte har tilsvarende miljøutfordringer og fordi de samme konsulentene og entreprenørene ofte jobber for flere kommuner. Når flere kommuner har like regler, er det større sjanse for smidig søknad- og saksbehandling og gode tekniske løsninger.

Det kan være klokt å kontakte andre kommuner og saksbehandlere med som har jobbet mye med forskriftsarbeid for å høste fra deres erfaringer. Det kan være vanskelig å få med seg alt som er viktig i et forskriftsarbeid.

Kartlegg resipienten, brukerinteresser, kilder til påvirkning og tiltak

Før kommunen begynner arbeidet med å utarbeide en lokal forskrift etter forurensningsforskriften § 12-6, bør det være klart hvilke utfordringer forskriften kan bidra til å løse. Dette kan beskrives i et kortfattet problemnotat som beskriver de mest sentrale punktene kommunen ønsker å ta tak i.

Kommunen bør først kartlegge og beskrive hvilke miljøutfordringer eller brukerinteresser som skal beskyttes. Kan utfordringene løses med en lokal forskrift eller finnes det bestemmelser i annen lovgivning som kan brukes, for eksempel helselovgivningen? I beskrivelsen av hvilke miljøutfordringer som påvirker resipienten, bør det ligge en vannfaglig vurdering til grunn. Hvor detaljert denne vurderingen er, vil bero på hvor langt kommunen har kommet i arbeidet med vannforskriften. For eksempel kan ekstra krav til rensning, være en god hjelp på vei mot å nå mål for vannforekomster.

Vannforskriften som grunnlag for kommunens forskriftsarbeid

På karttjenesten til vann-nett.no kan kommunen finne informasjon om karakteriseringen av den aktuelle vannforekomsten. Karakteriseringen er utført av Fylkesmannen gjennom arbeidet med vannforskriften.

Når kommunen skal vurdere resipienten, anbefaler vi å bruke veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann (pdf). Alle kilder til påvirkning av vannkvaliteten bør kartlegges og kvantifiseres så godt det lar seg gjøre. Kilder til påvirkning kan for eksempel være

  • jordbruk
  • kommunal kloakk
  • spredt avløp
  • samferdsel
  • naturlig avrenning
Det er viktig å vurdere om vannkvaliteten står i samsvar med brukerinteressene.

I forarbeidet til den lokale forskriften bør kommunen også beskrive hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet, det vil si god økologisk og kjemisk tilstand, jamfør vannforskriften § 4.

I hver vannregion skal det utarbeides en forvaltningsplan med et tilhørende tiltaksprogram for å oppfylle målene i vannforskriften. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak og utrede premissene for å fastsette miljømål innenfor sine områder. Når kommunen skal utarbeide en lokal forskrift, kan det være å fornuftig å samordne arbeidet med forskriften og vannforskriftsarbeidet. Lokale forskrifter vil kunne være et virkemiddel for å oppnå både lokale mål og målene i vannforskriften.

Sette tydelige krav og følg opp gjennom informasjon og tilsyn

Lokale forskrifter må ha tydelige krav til egnede renseløsninger, drift, vedlikehold og dokumentasjon av avløpsrenseanleggene. Den bør også bidra til å løse de forurensningsutfordringene kommunen har hatt tidligere etter forurensningsforskriften §§ 12-7 til 12-13  og fjerne tvil og usikkerhet forbundet med kravene i denne forskriften.

Det er viktig at kommunen også sørger for å følge opp kravene i forskriften gjennom tilsyn og sanksjonerer dersom kravene ikke overholdes. Informasjon til befolkningen om årsakene til at kravene settes, er viktig for å skape forståelse for eventuelle negative følger for innbyggerne.

Lokale forskrifter som gjelder områder hvor det er eller kan komme offentlig avløpsledning, kan med fordel ha en henvisningsbestemmelse til plan- og bygningsloven § 27-2, slik at kommunal tilknytning sikres.

Gjøre en konsekvensutredning for å vurdere nytten og kostnadene av en lokal forskrift

Før kommunen utarbeider en lokal forskrift, bør den lage en kortfattet konsekvensvurdering av fordelene og ulempene arbeidet med en forskrift vil medføre. Konsekvensvurderingen bør baseres på vurderingen av resipienten og kostnader forbundet med innføring av en forskrift. Kostnadene bør veies opp mot fordeler og ulemper. Vurderingen kan ha følgende innhold:

  • sammendrag
  • problembeskrivelse: type miljøproblem, omfang, årsak og ventet utvikling
  • gjeldende krav og mål i henhold til forurensningsforskriften, nasjonale krav og miljømål og kommunale krav og miljømål – for eksempel miljømål for vannforekomstene etter vannforskriften
  • begrunnelse for valg av forskrift som løsning
  • nytteeffekter
  • samfunnskostander forbundet med forslaget
  • eventuelt andre virkninger

For generell veiledning om fastsetting av lokale forskrifter se Miljøkommunes oppgavehjelp i å fastsette lokal forskrift.

Eksempler på lokale forskrifter og bestemmelser

Her er eksempler på lokale forskrifter:

Her er eksempel på forskriftstekster om vann- og avløpsløsninger i hytteområder:

Eksempler på krav til vann- og avløpsløsniger til hytter

  • Krav om utslippssøknad/dokumentasjonskrav: «I forbindelse med fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates, men det gis kun utslippstillatelse for gråvann. Det tillates ikke installert vannklosett eller bruk av tett tank for fritidsbebyggelse» Fra Lokal forskrift § 4, Hobøl kommune 12.03.2009.

  • Krav om og behandling av utslippssøknad: «For fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates forutsatt at avløpsløsninger etableres i samsvar med denne forskrift. Installasjon av vannklosett for fritidsbebyggelse kan godkjennes kun på betingelse av at avløp føres til tett tank som kan tømmes i samsvar med kommunens slamtømmeordning.» Lokal forskrift § 4, Råde kommune 13.11.2008.
  • Utslippskrav: «I alle områder som på kommuneplanen har betegnelsen nåværende eller framtidig fritidsbebyggelse, samt områder som blir regulert til fritidsbebyggelse i framtidige reguleringsplaner, stilles det i tillegg krav til at utslippskonsentrasjonen av bakterier (TKB) skal være <1.000/100 ml, regnet som årlig middelverdi. Det kan stilles strengere krav i spesielt sårbare områder.» Lokal forskrift § 6, Kongsberg kommune 28.06.2007.
  • Godkjente renseløsninger: «Minirenseanlegg for hytter skal være testet for minst 6 måneder uten tilførsel av avløpsvann til anlegget.» og «Filterpose istedenfor slamavskiller godkjennes bare for eksisterende fritidsbebyggelse, bare for gråvann og bare der det ikke er mulighet for atkomst med slamtømmeutstyr.» Lokal forskrift § 6, Ringerike kommune 25.06.2009.
  • Godkjente løsninger: «Tett tank: For bolig kan toalettvannet føres til tett tank, mens gråvannet skal renses forskriftsmessig. For fritidsbolig tillates tett tank bare som midlertidig løsning i visse områder merket i kartvedlegg eller i områder hvor det foreligger offentlig godkjente planer om vann- og avløpstilknytning. Løsningen tillates også i de tilfeller hvor hyttene fikk innlagt vann før 15. mai 1972 og ikke kan velge annen avløpsløsning. Hytta må ha helårsadkomst, jf. § 7 pkt. d. Der tett tank tillates, skal normalt både svartvann og gråvann samles og mellomlagres, men etter søknad kan forurensningsmyndigheten tillate gråvannsrensing, for eksempel ved jordinfiltrasjon.» Lokal forskrift § 7, Ringsaker kommune 04.02.2009.
  • Godkjente renseløsninger: «For gråvannsanlegg for 1 fritidsbolig kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller.»  Lokal forskrift §6, Kongsberg kommune 28.06.2007.
  • Godkjente renseløsninger: «Tett tank: Løsningen gjelder generelt bare for svartvann og godkjennes bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Oppsamlingstanken skal ha alarm som varsler tømmebehov i god tid før tanken er full.» Lokal forskrift § 7, Marker kommune 19.06.2012. Likelydende forskrift i kommunene i Haldenvassdraget: Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden.

Forskriftstekst om kompetansekrav etter kapittel 12

  • Krav til prosjektering: "Foretak som utfører prosjektering skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og tiltaksklasser i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal dokumentere nødvendig hydrogeologisk kompetanse og erfaring fra tilsvarende arbeider."
  • Krav til utførelse: "Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og tiltaksklasser i medhold av plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs, eller tilsvarende. I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. For infiltrasjonsanlegg skal prosjekterende eller annet kvalifisert firma utføre kontroll av utførelsen."

 

Sist revidert: 20.09.2017
av: Miljødirektoratet