Tilsyn med utslipp mindre enn 50 pe

Kommunene skal gjennomføre tilsyn av utslipp under 50 pe. Det er viktig å ha et godt faglig grunnlag og forberede tilsynet. Omfanget av tilsyn må tilpasses kapasiteten til å følge opp i ettertid.

Innhold

1. Avklare omfang basert på tilstandskartlegging, ressursbehov og hjemmel for tilsyn
2. Planlegge tilsynet
3. Gjennomføre tilsynet
4. Pålegg om utbedringer
5. Rapport med konklusjoner - oppdatere database

1. Avklare omfang basert på tilstandskartlegging, ressursbehov og hjemmel for tilsyn

Når kommunen skal gjennomføre tilsyn ved utslipp under 50 pe, krever det:

  • et godt faglig grunnlag
  • tilstrekkelig forberedelse
  • at det er utarbeidet tilsynsplaner
  • at anleggene er kartlagt og behovet for oppfølging er vurdert
  • motivasjon både politisk og i administrativt

Nødvendige ressurser

Når du skal planlegge tilsynet, er omfanget av tilsynet ofte ofte avhengig av størrelsen på kommunen. Derfor er det hensiktsmessig å

  • vurdere omfanget av tilsyn og behov og sette av nødvendige ressurser både når det gjelder gjennomføring og etterarbeid 
  • tilpasse omfanget til gjengelig kapasitet 
  • sørge for at alle anlegg får jevnlig tilsyn og at anlegg med størst behov priorites først
  • vurdere om det er relevant å samarbeide med andre kommuner eller vurdere om en vertskommuneordning er mer egnet for å kunne gjennomføre oppgaven. Samarbeid kan ofte være en forutsetning for å oppnå vellykket tilsyn og oppfølging.  

Avklare lovhjemmel

Før tilsynet, må kommunen avklare hva lokale forskrifter gir hjemmel til og hva som er hjemlet i forurensningsloven og forurensningsforskriften når det gjelder

Faktorer som bør kartlegges

Kommunen bør kartlegge eksisterende utslippstillatelser uavhengig av alder og eksisterende lovlige anlegg uten utslippstillatelse og skaffe informasjon om følgende:

  • Hvilke anlegg har behov for tilsyn?
  • Hvor anleggene er plassert - kartfesting?
  • Hvilke krav er stilt?
  • Data om hvor anleggene er plassert.
  • Informasjon om grunnforhold, dimensjonering, byggesaksdokumenter, eier, gårds-/ bruksnummer og sikring av rettigheter ved plassering på annenmanns grunn.
  • Er anleggene og anleggseierne abonnenter i slamrenovasjonen?
  • Hvilke drifts- og vedlikeholdsavtaler finnes for anleggene?
  • Er anleggene bygget slik det er prosjektert? Det er for eksempel veldig vanlig at de er plassert et annet sted enn der grunnundersøkelser er gjort. Da kan grunnlaget for infiltrasjon være helt annerledes enn det er prosjektert for.
  • Er anleggene registrert og med riktige opplysninger i kommunens økonomisystem, slik at gebyrene blir riktige?
  • Har kommunen egnede dataverktøy for registrering av anlegg, kart tømmerdata, økonomi mv.

Registrere vannkilder og ulovlig innlagt vann

  • Det er lurt å registrere alle vannkilder, spesielt i de tilfellene hvor kommunen jobber med forurenset drikkevann og har behov for å avklare hvilke drikkevannskilder som kan være utsatt for forurensning og for å ha oversikt når nye avløpsløsninger skal prosjekteres.
  • Bruk kart til å finne alle eiendommer innenfor området og få avklart hvem som bør få pålegg om tilknytning.
  • Kartlegg også bolig- og fritidsbebyggelse med ulovlig innlagt vannbe eventuelt om granskning og krev tilgang for å kontrollere om eiendommen har ulovlig utslipp. Dette er hjemlet i forurensningsloven § 50.

Metoder for kartlegging

Kartleggingen kan gjennomføres gjennom:

  • spørreundersøkelser rettet mot de som en forventer kan ha noe å bidra med
  • søk i kommunens arkiv over utslippssaker og byggesaker
  • informasjon og arkivdata fra slamrenovatør
  • informasjon fra entreprenører og rørleggere som grunnlag for å få en oversikt over omfanget av kartlegginga i seg selv
  • varsel eller kunngjøring om at kommunen har startet opp tilsynsarbeidet
  • befaringer på anlegg for å innhente tilgjengelig dokumentasjon, innmåling av anleggene, registrering av teknisk standard og mulige effekter av utslippet

Befaringer gir tilgang til anleggene og må gjennomføres av kommuneansatte med tilfredsstillende på området. Se kompetanse på avløpsanlegg. Befaringer kan med fordel samordnes med slamrenovasjonen slik at anleggene kan kontrolleres mens de er tomme.

Lagring av data

Resultatene fra kartleggingen må samles og gjøres tilgjengelige for bruk, for eksempel:

  • i egen database
  • i systemet GIS i kommunalt avløp
  • eller tilsvarende. 

Les mer om GIS i kommunalt avløp i denne veilederen:

2. Planlegge tilsynet

Innholdet i en tilsynsplan

Kommunen bør lage en plan for å gjennomføre tilsynet, etter at omfanget av anlegg er kartlagt. I arbeidet med en tilsynsplan får kommunen et reelt overblikk over ressursbehovet og et grunnlag for å gå videre med å skaffe personell, tilfredsstillende kompetanse for tilsynsarbeidet og finansiering av tilsynsarbeidet. Tilsynsplanen er en konkret plan for omfanget for de enkelte år.

Tilsynet kan for eksempel innebære følgende kontroller:

1. Kontroll av innsendt materiale eller rapportering fra anleggseier, slamrenovatør eller liknende

2. Kontroll av anlegg i definerte geografiske områder basert på

  •   ønske om å fordele arbeidet jevnt over de ulike år    
  •   risikovurdering med hensyn til resipientkvalitet/-risiko
  •   kjennskap til brukerkonflikter i resipientene
  •   muligheter for tilknytning til offentlig vann- og avløpsledninger 
  •   ønske om å gi huseiere anledning til å samarbeide om fellesanlegg der dette er mulig

3. Kontroll av spesielle typer anlegg for å 

  • velge likeartede anlegg
  • å velge risikoutsatte anlegg med lite egnede prosessvalg, dårlig drifts- eller vedlikeholdsstandard, utslipp til sårbare resipienter eller andre forhold

4. Kontroll av utstyr, luktproblematikk, behov for revisjon av tillatelser, pålegg om tilknytning til offentlig anlegg eller privat fellesanlegg.

Kontrollskjema

Gjennom tilsynsplanleggingen bør kommunen også utarbeide et kontrollskjema. Dette skal definere hva som skal kontrolleres ved tilsynet. Kommunen bør ha tenkt gjennom hvordan feil og mangler skal følges opp fra kommunens side. Se eksempel på registreringsskjema for tilsyn.

3. Gjennomføre tilsynet

Tilsynsbesøk kan varsles eller kunngjøres på forhånd. Dersom tilsynet skal varsles bør det helst skje ved brev til de enkelte anleggseierne, men kan også skje gjennom kunngjøring i lokalpresse eller på kommunale hjemmesider. Kommunen kan også velge uanmeldte tilsyn.

Hvor ofte bør kommunen føre tilsyn - hva slags dokumentasjon er nødvendig fra firmaer som driver service?

  • Ingen anlegg bør ha tilsyn sjeldnere enn hvert sjette år
  • For minirenseanlegg og slamavskillere, bør kommunen bruke dokumentasjon fra selskap som har service på anleggene som grunnlag for prioritering av eget tilsyn. 
  • Firmaet som tømmer avskillerne, skal dokumentere tilstanden. Dette er forankret i forurensningsforskriften § 12-13
  • For å oppnå god oversikt over situasjonen på anleggene uten selv å måtte drive fysisk tilsyn like ofte, bør kommunen sørge for å få inn gode rapporter fra tømmefirmaer og serviceselskaper. Se eksempel på tilsynsskjema.
  • Infiltrasjonsanlegg anlagt i egnede masser, bør ha tilsyn hvert sjette år. Hvis anlegget under tilsyn viser seg å være plassert i lite egnede masser, bør kommunen vurdere å pålegge tiltak. Ut fra en risikovurdering bør tilsynsfrekvensen i sårbare områder økes.

Hvordan føre tilsyn på avløpsnett?

I områder der ledningsnettet har en belastning som er mindre enn 50 pe, er utslippene vanligvis små. Som et minimum bør tilsynet sjekke at arbeidene med ledningsnettet er utført av kompetent personell. Dette er forankret i  forurensningslovens § 12-7. Her stilles det krav til at dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold skal gjøres etter best tilgjengelig teknologi særlig med hensyn til

  1. avløpsvannets mengde og egenskaper
  2. forebygging av lekkasjer
  3. begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp

Kommunen bør stille kompetansekrav til ADK-sertifisert personell i vedtaket til byggesaken, hvis det ikke det ikke finnes andre krav i utslippstillatelse eller lokal forskrift.

Dersom tillatelsen gjelder et fellesanlegg med et ledningssystem, kan det også inneholde pumpestasjoner med tilhørende overløp. Tilsynet bør da omfatte

  • kontroll av utslippsforholdene
  • krav til oversikt over når overløpet er i drift, som det framgår av tillatelsen

Hvordan føre tilsyn på renseanlegg

Minirenseanlegg

Minirenseanlegg skal ha en egen drifts- og vedlikeholdsavtale som blant annet omfatter kontroll av vannkvalitet og dokumentasjon av rensegrad, jamfør forurensningsforskriftens § 12-13 og vedlegg 2 til kapittel 11 punkt 2.3.

Tilsynet vil først og fremst innebære

  • innledende kontroll av eksisterende dokumentasjon for anlegget
  • gjennomgang av de årlige rapportene til kommunen fra anleggseier, slamrenovatør og eventuelt fra den ansvarlige for drifts- og vedlikehold
  • kontroll av drifts- og vedlikeholdsavtale og utløpsprøver
  • gjennomgang av teknisk og driftsmessig standard på anlegget.

Renseanleggene skal være godkjent etter NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard. Standarden stiller krav til dokumenterte resultater under tilsvarende driftsvilkår som anlegget skal fungere under. Dokumentet for godkjenning av minirenseanlegget skal ligge ved tillatelse til utslipp, hvis ikke godkjenningen er dokumentet på SINTEF Byggforsks oversikt over godkjente og sertifiserte produkter.

Naturlig infiltrasjon

Ved tilsyn på renseanlegg med naturlig infiltrasjon skal dokumentasjon på følgende forhold gjennomgås:

  • Er anleggets størrelse tilpasset aktuelle vannmengder?
  • Er anlegget plassert på områder med tilfredsstillende masser?
  • Er anlegget dimensjonert, prosjektert og utført i samsvar med forskrifter og anerkjent teknolog?
  • Er det utført grunnundersøkelse av nøytrale fagkyndige som dokumenterer hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning?
  • Er analyse av prøver utført av akkrediterte laboratorier?
  • Er det foretatt visuell kontroll av forholdene rundt anlegget, det vil si vannutslag i skråninger eller tilgrensende vann, begroing rundt anlegget og liknende.

Hvis tillatelsen gjelder infiltrasjon av gråvann, kan dokumentasjon av egenskaper som rensemedium utelates. Les mer om anerkjent teknologi i VA/Miljø-blad og i Norsk Vann rapport om grunnundersøkelser for inettfiltrasjon for mindre avløpsanlegg. Infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Krav til utslipp i mindre følsomt område

I mindre følsomme områder, stilles det ofte mindre strenge rensekrav i henhold til § 12-9. Hvis det er stilt strengere krav, bør tilsynet sees i sammenheng med § 12-8 og § 12-13. Det er fritak for løpende dokumentasjon av rensegrad for minirenseanlegg og infiltrasjonsanlegg.

Ved tilsyn skal kontrolløren undersøke

  • forsøpling av sjø og sjøbunn
  • dokumentasjon av rensegrad, jamfør kravene i § 12-9
  • teknisk og driftsmessig standard ved anlegget - kontroll av slamavskiller og utslippsledning

Krav til utslippssted

Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at:

  • virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig
  • at brukerkonflikter unngås
  • ikke medfører fare for forurensning av drikkevann

Dette er forankret i  forurensningsforskriftens § 12-11. Hvis kommunen mottar en klage på et utslipp, bør saksbehandler vurdere å følge opp raskt med tilsyn.

Derfor skal utslippsstedet undersøkes under tilsynet og mulige ulemper eller konsekvenser av utslippet skal vurderes individuelt for følgende forhold:

  • Er det slamansamling eller begroing i vannforekomst, på terreng rundt utslippet eller på infiltrasjonsanlegget?
  • Er det vannutslag på terreng eller liknede?

Krav til utforming og drift av renseanlegg

Ved tilsyn av utforming og drift av et renseanlegg må kontrolløren først å fremst gå gjennom

  • drifts- og vedlikeholdsavtale
  • årlige rapporter til kommunen fra anleggseier og slamrenovatør
  • dokumentasjon av utslipp til vannforekomst
  • disponering av avløpsslam eller ristgods

Krav til lukt

Lukt bør være et spesifikt tema for vurdering ved alle tilsynsbesøk. Mottas det klage på lukt, kan det være nødvendig å kreve tiltak. Et tilsyn vil kunne avdekke dette. Forurensningsforskriften § 12-12  stiller krav til at avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

Sjekklister til hjelp i tilsynet

Som hjelp til gjennomføring av funksjonstilsyn på mindre avløpsrenseanlegg, er det  utarbeidet sjekklister for de forskjellige anleggstypene med viktige kontrollpunkter for de  ulike anleggskomponentene i renseanleggene. Sjekklistene er ment som et hjelpemiddel for å kunne gjennomføre en systematisk kontroll av de ulike anleggstypene, som grunnlag for å  vurdere anleggenes funksjon.  Se sjekklister for tilsyn under feltet relaterte maler i høyremenyen.

4. Pålegg om utbedringer

Det er å mulig å gå rett på forhåndsvarsel til huseier, dersom det er nødvendig med utbedringer. Eventuelle reaksjoner overfor anleggseier skal følges opp og avvik lukkes. Ikke send ut flere pålegg enn det kommunen er i stand til å følge opp! Se veiledning i å fatte vedtak.

5. Rapport med konklusjoner - oppdatere database

Etter tilsynet bør kommunen utarbeide en rapport med konklusjoner og forslag til generell oppfølging. Databasen bør også oppdateres.

Endring i utslippstillatelser bør vurderes dersom det oppstår brukerkonflikter eller kommunen observerer at det er forhold ved anlegg eller utslipp som krever skjerping av rensekrav. Dette kan være etterpolering av utslipp fra minirenseanlegg, hyppigere prøveuttak eller liknende. Hjemmel for endringer i utslippstillatelser er forankret i forurensningsforskriften § 12-14 og §18 i forurensningsloven.

For mer informasjon om tilsyn, se Miljøkommunes veileder Tilsyn med avløp - generell veiledning.

Sist revidert: 13.01.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon