I hvilke tilfeller må det søkes om utslippstillatelse

Kapittel 13 i forurensningsforskriften regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann  i tettbebyggelser fra avløpsanlegg større eller lik 50 personekvivalenter (pe) med samlet utslipp på:

  • mindre enn 2000 pe til ferskvann eller elvemunning
  • eller mindre enn 10 000 pe til sjø.

Utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig før kommunen har gitt tillatelse.

Nye utslipp

Etablering av nye utslipp over 50 pe, utløser krav om tillatelse i medhold av forurensningsforskriften § 13-5 om behandling av søknad . Eksempler på dette kan være for oppføring av ny bygning med innlagt vann eller innlegging av vann i eksisterende bygning.

Vesentlig økning

Etablerte utslipp er søknadspliktig dersom utslippet økes vesentlig, jamfør forurensningsforskriften § 13-4 om søknad om tillatelse . Med vesentlig økning menes normalt 25 prosent økning eller mer. En vesentlig økning av utslippet kan være et resultat av både økning i mengde, endring i type utslipp eller endring av utslippssted. Hva som anses som vesentlig økning er opp til kommunen å avgjøre i det enkelte tilfellet.

Følgende vil normalt innebære at et utslipp økes vesentlig:

  • utvidelse av eksisterende renseanlegg, for eksempel på grunn av at nye områder kobles til anlegget
  • endring av utslipp slik at det er fare for nye eller større brukerkonflikter
  • økning slik at utslippet omfattes av forurensningsforskriften kapittel 14 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser . Det vil si at utslippet er større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Fylkesmannen skal da behandle søknaden.

Rehabilitering

Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, kommer an på om rehabiliteringen medfører at vilkår i utslippstillatelsen brytes.

Utslipp til følsomt og normalt område

Generelt er det slik at det strengeste kravet i forskrift eller tillatelse gjelder.  Det er forurensningsmyndigheten i kommunen som bestemmer hvilket krav som er strengest. Tillatelser av utslipp til følsomt og normalt område gitt før 2007 i forurensningsforskriften gjelder fremdeles, men tillatelsen får følgende endringer i forskriften:

  • Bestemmelser om avløpsnett om lukt, utforming og drift av renseanlegg og rapportering, henholdsvis § 13-6, § 13-10, § 13-11, § 13-16, erstatter kravene som omhandler disse temaene i tillatelsen.
  • Bestemmelser om prøvetaking,  alternativ til prøvetaking, analyse og vurdering av analyseresultater, § 13-12 til 13-15, erstatter tillatelsens punkter om krav til prøvetaking og analyse.
  • Bestemmelsen om minst 90 prosent reduksjon av fosformengden om utslipp til normalt og følsomt område, § 13-7, erstatter den tidligere tillatelsens krav til rensning dersom kravene til rensning i tillatelsen er mindre strenge. Hvis anlegget har strengere rensekrav i tillatelsen, er det dette kravet som gjelder. Som et eksempel kan vi nevne at dette kravet opprettholdes for anlegg som hadde et krav med hensyn til KOF eller BOF 1. januar 2007.

Utslipp til mindre følsomt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område har krav om at de ikke skal forsøple sjø og sjøbunn. Dette er forankret i Forurensningsforskriftens § 13-8. Utslipp etablert før 1. januar 2007 som ikke trengte tillatelse da de ble etablert, er fremdeles lovlige til kommunen eventuelt bestemmer annet i enkeltvedtak, jamfør forurensningsforskriften § 13-18 om forholdet til eksisterende utslipp. Kommunen kan ikke bestemme at utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist i lokal forskrift.

Utslipp under 1000 pe

Hvis det er gitt tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann til et mindre følsomt område før 1. januar 2007 og utslippet er mindre enn 1000 pe, gjelder tillatelsen fortsatt. Utslippet skal uansett ikke medføre forsøpling av sjø og sjøbunn, jamfør forurensningsforskriften § 13-8 første ledd, om utslipp til mindre følsomt område.

Utslipp større enn eller lik 1 000 pe

Hvis det er gitt tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann større enn eller lik 1 000 pe før 1.januar 2007 til et mindre følsomt område etter forurensningsforskriften gjelder den fortsatt. Tillatelsen men må imidlertid endres etter disse paragrafene i forurensningsforskriften:

  • Kravene i forurensningsforskriften om avløpsnett om lukt, utforming og drift av renseanlegg og rapportering, henholdsvis § 13-6, § 13-10, § 13-11, § 13-16, erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering.
  • Bestemmelser om prøvetaking,  alternativ til prøvetaking, analyse og vurdering av analyseresultater, § 13-12 til 13-15, erstatter tillatelsens punkter om krav til prøvetaking og analyse.
  • Hvis tillatelsen har strengere rensekrav enn kravene i § 13-8 i forurensningsforskriften, gjelder kravene i tillatelsen.

Tabell med oversikt over krav til anlegg som er etablert før 2007

Krav til anlegg etablert før 1. januar 2007


Følsomt område og normalområde

Mindre følsomt område

Alle anlegg

90 % fosforfjerning

+ eventuelt strengere krav fra eksisterende utslippstillatelse

Utslippet skal ikke forsøple sjø eller sjøbunn.

Anlegg  50 – 1000 pe


Eksisterende tillatelser gjelder fortsatt.

Anlegg over 1000 pe


Hvis krav i eksisterende tillatelse er lempeligere enn § 13-8 i forurensningsforskriften om utslipp til mindre følsomt område, gjelder kravene i § 13-8:

a) 20 % reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget

b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi

c) sil med lysåpning på maks 1 mm eller

d) slamavskiller utformet i samsvar med § 13-11 om utforming og drift av renseanlegg

 

Krav til anlegg etablert eller utvidet etter 1. januar 2007

 

Følsomt område og normalområde

Mindre følsomt område

Alle anlegg

90 prosent fosforfjerning

+ eventuelle særkrav

 

Utslippet skal ikke forsøple sjø eller sjøbunn.

20 prosent reduksjon av suspendert stoff (SS) i avløpsvannet, beregnet som årlig middelverdi  av det som blir tilført renseanlegget

eller

100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi


Sist revidert: 02.01.2017
av: Miljødirektoratet