Påslipp - avløpsvann fra de vanligste virksomhetene som er knyttet til kommunalt nett

Nedenfor er en kortfattet beskrivelse av avløpsvannet fra de vanligste industri- og næringsvirksomheter som er knyttet til kommunalt nett. Det er også gitt en oversikt over driftsproblemer som kan oppstå på det kommunale avløpsrenseanlegget, samt aktuelle tiltak som kan gjennomføres hos virksomheten og på renseanlegget.

I denne sammenhengen betyr ”avløpsvann” industrielt avløpsvann. Det vil si avløpsvann som blir generert som en del av, eller i tilknytning til produksjonsprosessen. Overvann fra gater og plasser inne på virksomhetens område inngår ikke i definisjonen av avløpsvann i denne sammenhengen.

Bilvaskeanlegg reguleres av kommunen som gir tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann

Bilvaskeanlegg reguleres av kommunen som gir tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Foto: iStock

Beskrivelse av avløpsvann, mulige driftsproblemer og tiltak for følgende bransjer

1. Meierier
2. Slakterier
3. Konservesindustrien
4. Restauranter, storkjøkken, gatekjøkken, kolonialbutikker med grill og så videre
5. Bryggerier og mineralvannfrabrikker
6. Andre typer næringsmiddelavløp
7. Vaskerier
8. Tekstilindustri
9. Metallbearbeidende industri - galvano
10. Produksjon av komponenter til dataindustrien
11. Foto- og røntgenlaboratorier
12. Grafisk industri
13. Mekaniske verksteder
14. Bensinstasjon, vaskehall, verksted, bussterminal, klargjøringshaller for kjøretøyer og anlegg for understellsbehandling
15. Maling- og lakkindustri
16. Kjemiske og biologiske laboratorier
17. Helseforetak
18. Legemiddelindustri
19. Tannlegevirksomheter - amalgamholdig avløpsvann
20. Sigevann fra avfallsfyllinger
21. Forbrenningsanlegg
22. Sanering og oppussing av bygninger
23. Tunellanlegg i anleggsfasen
24. Tunellanlegg i driftsfasen
25. Flyplasser
26. Avløp med radioaktive forbindelser
27. Byggearbeider i forurenset grunn

1. Meierier

Avløpsvann

I meieribedrifter foredles melk til en rekke produkter, eksempelvis konsummelk, kulturmelk, fløte, smør, ost eller tørrmelk.

Meieriavløpsvannet inneholder lett nedbrytbart organisk stoff.  Avløpsvannet produseres ved ulike vaskeprosesser eller som spill i produksjonslinjen.  Det organiske stoffet består i første rekke av proteiner, melkesukker og fett.  Bruk av ulike typer vaskemiddel medfører at vannets pH varierer mellom 2 og 12, men alkalisk (basisk) vann dominerer normalt.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Organisk overbelastning av biologisk rensetrinn, det vil si at tilførselen av lett nedbrytbart organisk stoff er høyere enn det renseanlegget er dimensjonert for

Tiltak på virksomheten:

  • —døgnutjevning med eventuell biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å  minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —forfelling
  • —økning av biologisk rensekapasitet

Tilførselen av løst organisk stoff er høyere enn det kjemiske renseanlegget kan ta imot, slik at kjemikalieforbruket øker og renseeffekten reduseres

Tiltak på virksomheten:

  • —biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —bruk av alternative fellingskjemikalier

Problemer med fettansamlinger i transportsystem og renseanlegg

Tiltak på virksomheten:

  • —bygging av fettavskiller samt etablering av tilfredsstillende tømmerutiner for denne

 

Ekstreme pH-variasjoner som forstyrrer biologiske og kjemiske renseprosesser

Tiltak på virksomheten:

  • —undersøke årsakene til de store pH-svingningene, samt eliminere disse i størst mulig grad med utjevning og fordrøyning
  • —pH-justering

Tiltak på renseanlegget:

  • —pH-justering

2. Slakterier

Avløpsvann

Avløpet består av en blanding av urin og gjødsel fra vask av transportutstyr, og blod og fett fra rengjøring av slakt.  Utslipp av blod og gjødsel skal forhindres i størst mulig grad.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Organisk overbelastning av biologisk rensetrinn, det vil si tilførselen av lett nedbrytbart organisk stoff er høyere enn det renseanlegget er dimensjonert for

Tiltak på virksomheten:

  • —døgnutjevning med eventuell biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • biologisk forbehandling
  • —forfelling
  • —økning av biologisk rensekapasitet

Tilførselen av løst organisk stoff er høyere enn det kjemiske renseanlegget kan ta imot, slik at kjemikalieforbruket øker og renseeffekten reduseres

Tiltak på virksomheten:

  • —biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —bruk av alternative fellingskjemikalier

Problemer med flyteslam, og fettansamlinger i transportsystem og renseanlegg

Tiltak på virksomheten:

  • —bygging av fettavskiller, samt etablering av tilfredsstillende tømmerutiner for denne
  • —siling

Ekstreme pH-variasjoner som forstyrrer biologiske og kjemiske renseprosesser

Tiltak på virksomheten:

  • —undersøke årsakene til de store pH svingningene, samt eliminere disse i størst mulig grad med utjevning og fordrøyning
  • —pH-justering

Tiltak på renseanlegget:

  • —pH-justering

 

Avløpsvann fra slakterier som slakter eller tilvirker marine arter fra akvakulturanlegg og havbeite, skal desinfiseres jamfør forskrift av om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr, jamfør slakteriforskriften. Mattilsynet bør konsulteres før påslipp fra denne typen virksomheter.

3. Konservesindustrien

Avløpsvann

Bearbeiding av frukt, bær, grønnsaker og rotfrukter innebærer vasking, tørking, rensing, skrelling, blanchering (kortvarig oppvarmning til minst 42ºC), koking, sterilisering og konservering.  Skrelling og blanchering bidrar med store mengder løst organisk materiale.  Avløpsvannet kan også ha høy temperatur.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg:

Organisk overbelastning av biologisk rensetrinn, det vil si tilførselen av lett nedbrytbart organisk stoff er høyere enn det renseanlegget er dimensjonert for

Tiltak på virksomheten:

  • —biologisk forbehandling
  • —døgnutjevning

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —forfelling
  • —økning av biologisk rensekapasitet

Tilførselen av løst organisk stoff er høyere enn det kjemiske renseanlegget kan ta imot, slik at kjemikalieforbruket øker og renseeffekten reduseres

Tiltak på virksomheten:

  • —biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —bruk av alternative fellingskjemikalier

Flyteslamdannelse i transportsystem og renseanlegg

Tiltak på virksomheten:

  • —siling av industriavløpet før utslipp til kommunalt nett, eventuelt bruk av slamavskiller
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Høy alkalitet som fører til et økt forbruk av fellingskjemikalier og en økt slamproduksjon

Tiltak på virksomheten:

  • —gjennomgang av produksjonsprosessen for om mulig å minimalisere pH svingningene.  Alle aktuelle produksjons- og rengjøringsprosesser må gjennomgås.
  • —døgnutjevning
  • —pH-justering

Høy temperatur på industriavløpet kan forstyrre sedimenteringsprosessene på renseanlegget

Tiltak på virksomheten:

  • —avkjøling av avløpet før utslipp til kommunalt nett

 

Hemming av biologiske renseprosesser som følge av bruk av desinfiserende vaskemidler

Tiltak på virksomheten:

  • —skifte til andre vaskemidler, eventuelt andre doseringer av vaskemidler
  • —utjevning av vaskevann

4. Restauranter, storkjøkken, gatekjøkken, kolonialbutikker med grill og så videre

Avløpsvann

Denne type virksomhet har som regel avløpsvann med høyt innhold av fett og lett nedbrytbart organisk stoff. Mange større kolonialbutikker har presser for volumreduksjon av frukt og grønnsaker når de har gått ut på dato. Dette medfører at avløpsvannet får et høyt innhold av organisk stoff, og at det kan inneholde materiale som sedimenterer i ledningsnettet.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Gjentetting av ledningsnett, fettavsetninger i pumpestasjoner

Tiltak på virksomheten:

  • —  bedret fettavskilling
  • —  oppfølging av tømmerutiner for fettavskiller

 

Gjentetting av ledningsnett, tilførsel av lett nedbrytbart organisk stoff fra presser

Tiltak på virksomheten:

  • —bruk av sil eller slamavskiller
  • —det må vurderes om avløpssystemet, spesielt renseanlegget, har kapasitet til å ta imot avløpsvann fra denne typen installasjoner

5. Bryggerier og mineralvannfrabrikker

Avløpsvann

Avløpsvannet kan inneholde store mengder organisk stoff.  Vasking av flasker og produksjonsutstyr kan medføre utslipp av avløpsvann med både høy og lav pH.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

pH-svingninger som medfører driftsproblemer

Tiltak på virksomheten:

  • resirkulering av vaskevann
  • —pH-justering

Organisk overbelastning av biologisk rensetrinn, det vil si at tilførselen av lett nedbrytbart organisk stoff er høyere enn det renseanlegget er dimensjonert for

Tiltak på virksomheten:

  • —døgnutjevning med eventuell biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —biologisk forbehandling
  • —forfelling
  • —økning av biologisk rensekapasitet

 

Tilførselen av løst organisk stoff er høyere enn det kjemiske renseanlegget kan ta imot, slik at kjemikalieforbruket øker og renseeffekten reduseres

Tiltak på virksomheten:

  • —biologisk forbehandling
  • —gjennomgang av produksjonsprosessen med tanke på å minimalisere utslipp og spill

Tiltak på renseanlegget:

  • —  biologisk forbehandling
  • —  bruk av alternative fellingskjemikalier

6. Andre typer næringsmiddelavløp

Avløpsvann

 

Iskremfabrikker, bakerier, margarinfabrikker og sjokoladefabrikker har et avløpsvann med høyt innhold av lett nedbrytbart organisk stoff og fett.  Disse virksomhetene kan derfor forårsake de samme problemene som er beskrevet for meierier og slakterier.

7. Vaskerier

Avløpsvann

Avløpsvann fra vaskerier har ofte pH-verdi høyere enn 9, samt høyt innhold av lett nedbrytbart organisk stoff og høy temperatur.  I tillegg har det ofte et høyt innhold av trådformige fibre.  Bruk av vaske- og skyllemiddel, samt bleking og desinfisering med natriumhypokloritt, kan føre til at avløpsvannet blir giftig og nitrifikasjonshemmende. Vask av arbeidstøy kan medføre tilførsel av blant annet tungmetaller.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Påvekst av fibre på roterende komponenter, som hurtigomrørere, flokkulatorer

Tiltak på virksomheten:

  • —  siling av industriavløpet før utslipp til kommunalt nett

Forstyrrelse av sedimenteringsprosessene som følge av utslipp av varmt vann og/eller hydrauliske støtbelastninger

Tiltak på virksomheten:

  • —  døgnutjevning, eventuelt i kombinasjon med kjøling av industriavløpet

Driftsforstyrrelser i den kjemiske fellingsprosessen som følge av store variasjoner i industriavløpets pH

Tiltak på virksomheten:

  • —  døgnutjevning og pH-justering

Tiltak på renseanlegget:

  • —  pH-justering

Driftsforstyrrelser i den kjemiske fellingsprosessen som følge av tilførsel av overflateaktive stoffer

Tiltak på virksomheten:

  • —  bytte til alternative vaske- og skyllemidler

 

Nitrifikasjonshemming ved utslipp til kommunalt renseanlegg med biologisk nitrogenfjerning

Tiltak på virksomheten:

  • bytte til alternative vaske-, skylle- og blekemidler

8. Tekstilindustri

Avløpsvann

Avløpsvann fra denne type industri inneholder smuss fra fiber og rester av ulike kjemikalier fra vaske-, bleke- og fargeprosesser.  Avløpsvannets sammensetning varierer med hvilken råvare som benyttes.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Hemming av biologiske renseprosesser som følge av utslipp av løse- og vaskemidler, eventuelt tungmetaller

Tiltak på virksomheten:

  • —gjennomgang av produksjonsprosessen for å eliminere utslippet av skadelige komponenter

Forstyrrelse av fellingsprosessen på kjemiske renseanlegg

Tiltak på virksomheten:

  • —pH-justering eventuelt i kombinasjon med døgnutjevning
  • —Hvis tilførselen er forårsaket av overflateaktive stoffer, må disse erstattes med andre produkter som ikke forstyrrer renseprosessen og som er miljømessig akseptable.

Tiltak på renseanlegget:

  • —pH-justering

 

Påvekst av fibre på roterende komponenter som hurtigomrørere og flokkulatorer

Tiltak på virksomheten:

  • —siling av industriavløpet før utslipp til kommunalt nett

9. Metallbearbeidende industri - galvano

Avløpsvann

Den overflatebearbeidende industrien benytter produksjonsprosesser som kan deles inn i fem hovedgrupper:

  • —mekaniske
  • fysikalske
  • kjemiske operasjoner
  • elektrolytiske operasjoner
  • emaljering

Det er i særlig grad de kjemiske og elektrolytiske operasjonene som er av interesse med hensyn til påslipp til kommunalt nett. Til kjemiske operasjoner regnes avfetting, beising, fosfatering, kromatering og herding. Elektrolytisk overflatebehandling innebærer at et metall felles ut på overflaten av et annet ved at strøm får passere en galvanisk celle som inneholder det metallionet som skal felles ut.

Avløpet fra denne type industri består av skyllevann og brukte behandlingsbad.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • Tungmetaller og cyanid kan føre til forgiftning av biologiske renseprosesser, inkludert nitrifikasjonshemming og forgiftning av råtnetanker.
  • —Metallinnholdet i slammet øker.
  • —Høye eller lave pH-verdier kan medføre problemer både for biologiske og kjemiske rensemetoder.
  • —Utslipp av syrer og sulfat kan føre til korrosjon på betongkonstruksjoner, særlig i transportsystemet.

Tiltak på virksomheten:

  • —separat behandling av avløpsvann før utslipp til kommunalt nett er en nødvendighet  
  • —lukket prosess som eliminerer utslipp

Tiltak på renseanlegget:

  • for et kommunalt renseanlegg er det særlig tungmetallinnholdet som har betydning ved tilknytning av galvanoindustriens avløpsvann.  Bruk av slam fra kommunale avløpsrenseanlegg i jordbruket er i første rekke regulert av tungmetallinnholdet i slammet.  Selv om avløpsvannet fra en virksomhet gjennomgår en tilfredsstillende rensing, vil utslippet kunne medføre en økning av tungmetallinnholdet i slammet.  Når et eventuelt mottak av denne type avløpsvann skal vurderes, må også de andre kildene for tungmetaller tas med i beregningen.

10. Produksjon av komponenter til dataindustrien

Avløpsvann

Ved produksjon av trykte kretser medfører etsing og påføring av metallbelegg at avløpsvannet får et høyt innhold av tungmetaller, i første rekke kobber.  Det største bidraget kommer fra etsebad.  Hvis etsebadene blir behandlet for å gjenvinne kobber, er det bare skyllevannet som ledes til avløpet.  Også dette vannet kan ha et høyt kobberinnhold.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • —Tungmetaller kan føre til forgiftning av biologiske renseprosesser, inkludert nitrifikasjonshemming
  • —Metallinnholdet i slammet øker

Tiltak på virksomheten:

  • —avløpsvannet må renses separat før utslipp til kommunalt nett

Tiltak på renseanlegget:

  • —samme vurdering må gjøres som beskrevet for galvanotekniske virksomheter

11. Foto- og røntgenlaboratorier

Avløpsvann

I fremkallingsprosessen for film benyttes mange forskjellige kjemikalier, som sølvforbindelser, ferrocyanider, EDTA, ammoniumforbindelser, hydrokinon med flere. Denne typen avløpsvann reguleres av forurensningsforskriften §15 A-5 om fotokjemikalieholdig avløpsvann. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet.

De fleste kjemikaliene som benyttes, skal disponeres i henhold til bestemmelsene om farlig avfall. Det er ikke tillatt å slippe ut fotokjemikalier som blekefiks, fiks og blekebad til avløpet. Med skyllevann menes alle utslipp som inneholder sølv. Før påslipp må skyllevannet avsølves slik at konsentrasjonen av sølv ikke overstiger 0,1 mg Ag/l. Det er forbudt å fortynne avløpsvannet for ikke å overskride denne grenseverdien.

Kommunen kan eventuelt formulere strengere krav før påslipp til kommunalt nett.

Innføring av digital fototeknikk gjør at utslippet av denne typen avløpsvann vil avta sterkt.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • —Mange av komponentene i fremkallingsvæskene virker hemmende på aktiviteten, inkludert nitrifisering i et biologisk renseanlegg.
  • —Hudskader og allergiske reaksjoner hos driftspersonalet kan opptre.
  • —Betongkorrosjon på grunn av høyt sulfatinnhold kan opptre i transportsystem og renseanlegg.

Tiltak på virksomheten:

  • —Oppsamling av kjemikalier og disponering som farlig avfall
  • —Gjenvinning av sølv fra skyllevann 

12. Grafisk industri

Avløpsvann

Ved en rekke små virksomheter produseres trykkplater. Ofte skjer dette i kombinasjon med fotografisk virksomhet. Den fotografiske virksomheten produserer samme type avløpsvann som fotolaboratorier.

Ved offsettrykk benyttes plastbelagte plater. I en skylleprosess produseres avløpsvann som inneholder organiske løsemidler, og andre organiske forbindelser som er giftige.

 Driftsproblemer og tiltak på virksomheten er som for fotolaboratorier.

13. Mekaniske verksteder

Avløpsvann

Denne gruppen inneholder mange ulike typer virksomheter, både når det gjelder størrelse og produktspekter. Felles for virksomhetene er imidlertid at olje, fett, løsemidler, lakk og maling er viktige komponenter i produksjonen. På enkelte virksomheter blir også ulike typer beisebad benyttet. En stor del av avfallsproduktene ved denne type industri går inn under forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, jamfør avfallsforskriften om gjenvinning og behandling av avfall, og skal derfor ikke føres til kommunalt nett. Prosessvann som tilføres kommunalt nett, er først og fremst forskjellige typer skyllevann.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • —Olje og fett fører til flyteslamdannelse.
  • —Løsningsmidler kan medføre eksplosjonsfare i transportsystem og renseanlegg.
  • —Slamsvelling kan opptre i biologiske rensetrinn.
  • —Høye konsentrasjoner av tungmetaller kan forekomme i slammet.
  • —Et eventuelt tungmetallinnhold i avløpet kan ha negativ innvirkning på et biologisk  rensetrinn.
  • —Problemer med den kjemiske fellingen

Tiltak på virksomheten:

  • —olje- og fettavskiller med alarm
  • —emulgerte oljer må behandles
  • —effektive rutiner som sikrer at alt farlig avfall blir håndtert og disponert i henhold til kapittel 11 i avfallsforskriften
  • —alle tanker hvor det oppbevares kjemikalier, som ikke skal slippes til kommunalt avløpsnett, må sikres mot lekkasjer med katastrofebasseng eller tilsvarende

14. Bensinstasjon, vaskehall, verksted, bussterminal, klargjøringshaller for kjøretøyer og anlegg for understellsbehandling

bensinstasjoner, vaskehaller for kjøretøy, motorverksteder, bussterminaler, verksteder og klargjøringshaller for kjøretøyer og anlegg for understellsbehandling

Avløpsvann

Olje, fett, løsningsmidler og bensin kan skape de samme problemer i ledningsnett og renseanlegg som beskrevet for mekaniske verksteder. Spesielt gjør vi oppmerksom på eksplosjonsfaren som følge av bensinutslipp.

Forurensningsforskriften kapittel 15 om krav til utslipp av oljeholdig vann, regulerer denne typen avløpsvann, og kommunen er forurensningsmyndighet. I henhold til § 15-7 om utslipp, skal oljeholdig avløpsvann ikke inneholde mer enn 50 mg olje/l før utslipp og eventuelt påslipp til kommunalt nett.

Standardkravet som stilles er et rent funksjonskrav, det vil si at det stilles ikke krav om installasjon av oljeutskiller, men at avløpsvannet skal passere sandfang eller lignende renseinnretning. Kontroll og dokumentasjon av utslippet blir derfor svært viktig. Dette krever at det etableres et tilfredsstillende prøvetakingspunkt. Se veiledning om å førte tilsyn med utslipp av oljeholdig avløpsvann etter kapittel 15.

Kommunen kan eventuelt fastsette strengere krav i lokal forskrift hvis dette er nødvendig ut fra forurensningsforhold.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

  • —Olje fører til beleggdannelse på alle overflater som er i kontakt med avløpsvannet.
  • —Løsningsmidler kan medføre eksplosjonsfare i transportsystem og renseanlegg.
  • —Slamsvelling kan opptre i biologiske rensetrinn.
  • —Høye konsentrasjoner av tungmetaller kan forekomme i slammet.
  • —Et eventuelt tungmetallinnhold i avløpet kan ha negativ innvirkning på et biologisk rensetrinn.

Tiltak på virksomheten:

  • —Installasjon av oljeutskiller eller tilsvarende renseinnretning som er riktig dimensjonert og utformet for både avløpsvannets mengde og sammensetning.
  • —Emulgerte oljer må behandles.
  • —Katastrofebassenger må eventuelt bygges.
  • —Alle tanker hvor det oppbevares kjemikalier, som ikke skal slippes til kommunalt avløpsnett, må sikres mot lekkasjer med katastrofebasseng eller tilsvarende.
  • —Rutinene for innkjøp og bruk av vaskemidler gjennomgås for å sikre at det benyttes produkter som ikke medfører nedsatt effekt av oljeutskiller, eller driftsproblemer på renseanlegget.

Tiltak på renseanlegget:

  • —Beredskapsopplegg for fjerning av olje ved store utslipp.
  • —Bruk av bærbart måleutstyr for registrering av eksplosjonsfare i ledningsanlegg og renseanlegg.

 

Erfaringen viser at oljeutskillerens effektivitet er svært avhengig av hydraulisk belastning og avløpsvannets sammensetning, det vi si hvilke stoffer som foreligger i avløpsvannet sammen med oljekomponentene. Se også Norvar-rapporten R156 veiledning om oljeutskillere der vurdering av avløpsvannets sammensetning, dimensjonering, utforming og drift er tema.

15. Maling- og lakkindustri

Avløpsvann

Malingsprodusenter skal i størst mulig grad ha lukkede prosesser.  Enkelte produsenter samler opp alt prosessvann for deponering.  Skyllevann fra vask av utstyr skal renses før utslipp til kommunalt ledningsnett.  For øvrig henviser vi til avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • —  Løsningsmidler kan medføre eksplosjons- og forgiftningsfare.
  • —  Høye konsentrasjoner av tungmetaller kan forekomme i slammet.
  • —  Høy pH og tungmetaller kan påvirke renseprosessen.
  • —  Prosessavløpsvannet kan være giftig og nitrifikasjonshemmende.

Tiltak på virksomheten:

  • —Løsningsmiddelavskiller.
  • —Alle tanker hvor det oppbevares kjemikalier som ikke skal slippes til kommunalt avløpsnett, må sikres mot lekkasjer med katastrofebasseng eller tilsvarende.
  • —Bedriften må etableres effektive rutiner som sikrer at alt farlig avfall blir håndtert og disponert i henhold til gjeldende regelverk.

Tiltak på renseanlegget:

  • —Bruk av bærbart måleutstyr ved arbeid i ledningsnett og pumpestasjoner

16. Kjemiske og biologiske laboratorier

Avløpsvann

I forbindelse med ulike tester og analyser vil det forekomme en del prøvemateriale og kjemikalier som ikke skal slippes til kommunalt ledningsnett.

Mulige driftsproblemer på renseanlegget

 

  • —  Biologiske rensetrinn kan forstyrres av giftutslipp.
  • —  Metallinnholdet kan øke i slammet.

Tiltak på virksomheten:

  • Oppsamling av giftige kjemikalier for disponering som farlig avfall.
  • Det må etableres effektive rutiner som sikrer at alt farlig avfall blir håndtert og disponert etter gjeldende forskrift.

Tiltak på renseanlegget:

  • —Skjerpet overvåking av tungmetaller i vann og slam.

17. Helseforetak

Avløpsvann

Det er ikke noe generelt krav til desinfeksjon av avløpsvannet fra sykehus og andre helseinstitusjoner.  Eventuelle smittestoffer som forekommer i denne type avløpsvann, forekommer også i normalt kommunalt avløpsvann. Ved påslipp fra sykehus bør imidlertid problematikken omkring tilførsel av denne typen avløpsvann vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er de sentrale helsemyndigheter som må ta stilling til denne type risikoforhold og ikke anleggseier.  Kunnskapen om legemidlers miljøpåvirkning er mangelfull. Legemiddelrester, for eksempel medisiner som er utgått på dato, skal derfor samles opp og destrueres slik at de ikke blir tilført kommunalt avløpsnett.

I forbindelse med drift av laboratorier og røntgenutstyr benyttes kjemikalier som må håndteres som farlig avfall.  Sykehus og helseinstitusjoner bør derfor følges opp. En oppfølging av påslipp fra helseforetak bør koordineres med Fylkesmannens oppfølging som forurensningsmyndighet for virksomhetene.

Ved rehabilitering eller riving av eldre bygningsmasse må entreprenøren ta nødvendige forholdsregler for å hindre utslipp av kvikksølv som er avsatt i internt ledningsnett. 

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Eventuelle driftsproblemer vil være som for avløpsvann fra fotolaboratorier og røntgenlaboratorier, og avløpsvann fra kjemiske og biologiske laboratorier.

Det er også rapportert om at oppmaling av engangsbekken av papp på sykehus kan medføre problemer i både ledningsnett og renseanlegg. Dette skyldes høyt fiberinnhold.

18. Legemiddelindustri

Avløpsvann

Produksjon av legemidler fører normalt til utslipp av et avløpsvann med høye konsentrasjoner av organisk stoff (BOF og KOF). Totalavløp og eventuelle delstrømmer fra legemiddelindustrien bør undersøkes med hensyn på prosessavløpets giftighet og nitrifikasjonshemming.

Etter gjødselvareforskriften skal anleggseier vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder antibiotika/kjemoterapeutika, eller andre organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk. Ved et påslipp fra virksomheter av denne typen bør anleggseier forsikre seg om at det er etablert nødvendige sikkerhet mot uforutsette utslipp av antibiotika og kjemoterapeutika. Det bør også etableres rutiner for varsling av anleggseier i tilfelle utslipp skjer.

Mulige driftsproblemer på renseanlegget

Organisk overbelastning av biologisk rensetrinn, det vil si tilførselen av lett nedbrytbart organisk stoff er høyere enn det renseanlegget er dimensjonert for

Tiltak på virksomheten:

  • utjevning med eventuell biologisk forbehandling
  • Virksomheten må etableres effektive rutiner som sikrer at alt farlig avfall blir håndtert og disponert etter avfallsforskriften
  • Virksomheten  må gjennomføres tiltak som hindrer utslipp av antibiotika og kjemoterapeutika til kommunalt nett

Tiltak på renseanlegget:

  • biologisk forbehandling
  • forfelling
  • økning av biologisk rensekapasitet

 

Tilførselen av løst organisk stoff er høyere enn det kjemiske renseanlegget kan ta imot, slik at kjemikalieforbruket øker og renseeffekten reduseres

Tiltak på virksomheten:

  • biologisk forbehandling

Tiltak på renseanlegget:

  • biologisk forbehandling
  • bruk av alternative fellingskjemikalier

19. Tannlegevirksomheter - amalgamholdig avløpsvann

Avløpsvann

Denne typen avløpsvann er regulert av forurensningsforskriften § 15A-6 om amalgamholdig avløpsvann. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet.

I henhold til forskriften er det påbudt med amalgamavskiller ved alle tannklinikker. Kravet om amalgamavskiller gjelder både utslipp fra behandlingsplass, og fra  utslagsvasker som mottar amalgamholdig avløpsvann, for eksempel ved vask av utstyr.

—Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal være typegodkjent i henhold til forskrift om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker.

Amalgamavskillere installert etter 1. januar2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95 % amalgam i henhold til NS-EN ISO 11143. De skal også ha varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet. Erfaringene viser imidlertid at avskillingsgraden ved mange installerte amalgamavskillere er lavere enn ønskelig.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

  • Avleiring av kvikksølv i ledningsnettet

Tiltak på ledningsnettet:

  • Ved spyling av avløpsledning nedstrøms tannklinikk er det en risiko for store utslipp av kvikksølv.  Spylevannet bør samles opp og behandles separat.   
  • For høyt innhold av kvikksølv i slam fra renseanlegget

Tiltak på virksomheten:

  • Bedre vedlikehold og hyppigere tømming av amalgamavskiller.
  • Spyling, eventuelt utskifting av internt ledningsnett i tannklinikken.

Amalgam som ikke holdes tilbake i avskilleren vil kunne bli avsatt i det interne ledningsnettet i huset der tannlegevirksomheten holder til, eller i stikkledningen ut til kommunalt nett. Dette gjelder spesielt eldre tannlegevirksomheter som kanskje har vært i drift før amalgamavskiller ble installert. Dette kan medføre plutselig utslipp av amalgam til kommunalt nett, noe som vil kunne gi seg utslag i øket kvikksølvinnhold i slammet.

Det må utvises spesielt stor forsiktighet ved tømming av slamavskillere som er knyttet til tannlegevirksomheter. Slammet bør ikke blandes med annet slam før det er dokumentert at det ikke inneholder høye mengder kvikksølv.

Kommunen har hjemmel til å kreve utspyling av kvikksølv i private stikkledninger i medhold av forurensningsloven § 7 fjerde ledd, om plikten til å unngå forureunsning.

Informasjon om kvikksølvsanering av tannklinikker finnes i ”Prosedyre for sanering av internt ledningsnett i tannklinikker”, Statens forurensningstilsyn 2004a.

20. Sigevann fra avfallsfyllinger

Avløpsvann

Sigevann fra kommunale avfallsfyllinger kan inneholde store mengder organisk stoff, jern og nitrogenforbindelser. Sigevann kan også være en betydelig kilde til utslipp av organiske miljøgifter, som for eksempel bromerte flammehemmere. I tillegg forekommer en lang rekke andre forbindelser som det er vanskelig å holde oversikt over. I spesielle tilfeller kan sigevannet inneholde høye konsentrasjoner av tungmetaller.

Hvis mulig bør sigevann ikke føres til kommunalt avløpsnett, men renses lokalt. Årsaken til dette er den store usikkerheten som er knyttet til sigevann som kilde for miljøskadelige stoffer, og muligheten for at noen av disse kan ende opp i avløpsslammet.

Hvis sigevann skal føres til kommunalt avløpsnett, bør det gjennomføres en miljørisikovurdering for å klarlegge sigevannets innvirkning på ledningsnett, renseprosesser og slamkvalitet. Deretter må det gjøres en samlet vurdering av oppnådd miljøgevinst i forhold til usikkerheten det medfører, for eksempel med hensyn til påvirkning av slamkvaliteten.

Ved påslipp til kommunalt nett må det gjennomføres en grundig oppfølging og overvåking av sigevannets mengde og sammensetning.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

 

  • —Utfellinger i ledningsnettet
  • —Skumming i kummer og pumpestasjoner
  • —Tilførsel av sigevann kan føre til organisk overbelastning av biologiske rensetrinn.
  • —På kjemiske renseanlegg kan nødvendig kjemikaliedose bli svært høy og
    utløpskonsentrasjonen av organisk stoff vil også øke.
  • —Eventuelle tungmetaller i sigevannet kan føre til at slammet fra renseanlegget ikke kan brukes til jordbruksformål.

Tiltak på fyllplassen:

  • for-rensing eller komplett rensing av sigevannet

Tiltak på ledningsnettet:

  • I ledningsnettet som transporterer sigevann må kommunen legge vekt på å hindre tilførsel av oksygen i åpne kummer, vannstandssprang og lignende 

21. Forbrenningsanlegg

Avløpsvann

Avløpsvann fra anlegg for røykgassrensing ved forbrenningsanlegg for energiproduksjon, for eksempel forbrenning av avfall, bør i størst mulig grad brukes om igjen i prosessen, og helst ikke slippes til kommunalt ledningsnett.  Avløpsvannet inneholder blant annet metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner, forkortet PAH, og er i mange tilfeller nitrifikasjonshemmende. Enkelte avløpsvann inneholder også mye tungmetaller, deriblant kvikksølv og kadmium.

Mulige driftsproblemer på renseanlegg

  • —  Hemmer nitrifikasjonen
  • —  Metallinnholdet i slammet øker

Tiltak på virksomheten:

  • rensing av prosessavløpet før utslipp til kommunalt ledningsnett, slik at metaller fjernes og utslippet av suspendert stoff er mindre enn 10 mg/l.
  • Etablere rutiner som hindrer at ubehandlet avløpsvann (for eksempel i forbindelse med reparasjoner) fra prosessen føres til kommunalt avløpsnett.

 

Avfallsforskriften kapittel IIV om målinger, inneholder grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgass. Vurderingen av påslipp fra anlegg for røykgassrensing vil ikke skille seg fra påslipp fra andre virksomheter, noe som bør komme til uttrykk i kravene som anleggseier stiller til påslippet.

22. Sanering og oppussing av bygninger

Avløpsvann

Ved sanering av lokaler der det har vært brukt kvikksølv må entreprenøren være spesielt oppmerksom på eventuelle kvikksølvforekomster i vannlåser, sluk og avløpsrør. Eksempler på slike lokaler er tannklinikker, sykehus, laboratorier og skolers kjemi- og fysikkrom. Ved rengjøring av avløpssystem i lokaler hvor det har vært håndtert kvikksølv, skal alt slam og spylevann samles opp og håndteres som farlig avfall.

 

Det har vist seg at oppussing av husfasader med fjerning av gammel maling kan medføre tilførsel av miljøskadelige stoffer til kommunalt avløpsnett hvis det benyttes vann til rengjøring og fjerning av malingen. I Bergen kommune må den ansvarlige for oppussingsarbeidene først dokumentere at malingen som skal fjernes, ikke inneholder miljøskadelige stoffer, spesielt PCB, før arbeidet kan starte.  Det er i første rekke maling som er påført mellom 1952 og 1975 som kan inneholde PCB. Hvis malingen inneholder PCB, skal spesielle tiltak for oppsamling iverksettes.

23. Tunellanlegg i anleggsfasen

Avløpsvann

Avløpsvann fra tunellanlegg (gjelder også større bygge- og anleggsvirksomhet) vil typisk inneholde mineralolje, metaller, nitrogen og store mengder suspendert stoff.  Avløpsvannet bør gjennomgå lokal rensing, som minimum bør bestå av et sedimenteringsbasseng for partikkelfjerning samt en oljeutskiller. I deler av anleggsfasen vil avløpsvannet inneholde sementkomponenter og ha høy pH, og det kan derfor være behov for å justere pH. I den sammenheng er det viktig at renseanlegget på anleggsstedet har tilstrekkelig lang oppholdstid til å utjevne pH - variasjoner som følge av pH-justeringen slik at avløpsvannet som føres til kommunalt avløpsnett har en stabil pH.

For å redusere innlekking i tunellen, benyttes tetningsstoffer. Det er viktig å avklare at tetningsstoffene ikke inneholder miljøskadelige komponenter før påslippet blir etablert.

Det bør gjennomføres en vurdering for å avklare hvilken effekt avløpsvannet vil ha på renseprosess og avløpsslam.

I forbindelse med vurderingen av påslippet, bør det avklares hvilke fysiske sikkerhetstiltak og prosedyrer som vil bli etablert for å hindre at uforutsette utslipp føres til kommunalt nett.  Anleggseier må sette som krav at alle tiltak og prosedyrer må være på plass før et eventuelt påslipp etableres.

Mulige driftsproblemer på renseanlegg

 

  • —Kan virke forstyrrende på biologisk renseprosess og eventuell kjemisk felling på grunn av høy pH
  • —Kan medføre tilførsel av miljøskadelige stoffer som akkumuleres i avløpsslammet, hvis det ikke er lagt vekt på å hindre at denne type stoffer benyttes under anleggsarbeidet

Tiltak på anleggsstedet:

  • rensing av avløpsvannet med partikkelfjerning og oljeutskiller før utslipp til kommunalt ledningsnett
  • pH justering av avløpsvannet hvis det viser seg at det kan forventes at høy pH vil kunne ha negativ innvirkning på biologisk rensetrinn, eventuelt kjemisk felling
  • etablering av fysiske tiltak og prosedyrer for å hindre at uforutsette utslipp som søl av olje, kjemikalier og lignende føres til kommunalt avløpsnett

24. Tunellanlegg i driftsfasen

Avløpsvann

Trafikkerte veituneller blir vasket 4 – 6 ganger per år. Ved vasken påføres veggflatene først en konsentrert såpeløsning, deretter spyles flatene med høyt trykk. Anslagsvis benyttes 50-100 m3 vann og 500 -1000 liter konsentrert såpe per km tunnel. Avløpsvannet inneholder tungmetaller, PAH, ftalater, hydrokarboner og ulike såpe-forbindelser.

Hoveddelen av forurensningene er knyttet til partikler, og lokal rensing for å fjerne partikler vil kunne redusere tilførslene av uønskede forbindelser til kommunalt nett. Det bør under alle omstendigheter gjennomføres en vurdering for å avklare hvilken effekt avløpsvannet vil ha på renseprosess og avløpsslam før påslippet etableres.

Mulige driftsproblemer på renseanlegg

 

  • —Kan virke forstyrrende på biologisk renseprosess og eventuell kjemisk felling på grnn av høy pH og innhold av såpekomponenter.
  • —Kan medføre tilførsel av miljøskadelige stoffer som akkumuleres i avløpsslammet.

Tiltak på anleggsstedet:

  • rensing av avløpsvannet med partikkelfjerning og oljeutskiller før utslipp til kommunalt ledningsnett 

25. Flyplasser

Avløpsvann

Avløpsvann fra flyplasser består av 3 hovedtyper:

  1. —sanitært avløpsvann fra toaletter for passasjerer og ansatte
  2. —avløpsvann fra verksteder, hangarer og andre serviceanlegg som er etablert i tilknytning til flyplassen
  3. —kjemikalier fra avising av fly og banedekke

Avløpsvannet fra verksteder og hangarer vil kunne inneholde olje og en rekke miljøfarlige stoffer, for eksempel kadmium. Lokal behandling av disse avløpsstrømmene er derfor ofte nødvendig.  Behandlingen må i alle tilfelle inneholde oljeutskiller og eventuelt renseanlegg.

Kjemikaliene som benyttes for avisning kan inneholde miljøfarlige stoffer, og en miljørisikovurdering må gjennomføres ved tilknytning av denne typen avløpsvann til kommunalt avløpsnett. For å kunne ta hånd om denne typen avløpsvann, må renseanlegget ha et biologisk rensetrinn.

Mulige driftsproblemer på renseanlegg

 

  • —  Virker forstyrrende på enkelte av renseprosessene
  • —  Metallinnholdet i slammet øker
  • —  Tilførsel av organiske miljøgifter

Tiltak på virksomheten:

  • rensing av prosessavløpet før utslipp til kommunalt ledningsnett
  • fjerning av metaller før utslipp til kommunalt ledningsnett
  • overgang til bruk av produkter som ikke inneholder miljøfarlige forbindelser  

26. Avløp med radioaktive forbindelser

Avløpsvann

 

Påslipp av radioaktive stoffer reguleres av egen forskrift om strålevern og bruk av stråling, jamfør strålevernforskriften av 21.11.2003. Det blir ikke gitt noen videre omtale av denne typen avløpsvann. Ved vurdering av et eventuelt påslipp fra virksomheter som reguleres av strålevernforskriften, bør Statens strålevern konsulteres.

27. Byggearbeider i forurenset grunn

Avløpsvann

Tidligere virksomheter kan ha ført til forurensning av byggegrunnen med for eksempel tungmetaller og organiske miljøgifter. Som eksempel på virksomheter som kan ha forårsaket grunnforurensning kan nevnes:

  •  bensinstasjon eller tankanlegg
  • —  mekanisk verksted eller skipsverft
  • —  bilverksted
  • —  galvaniseringsverksted
  • —  impregneringsverk
  • —  avfallshåndtering og deponivirksomhet

Forurensningsforskriften inneholder bestemmelser om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å avklare om byggegrunnen kan være forurenset.

 

I tilfeller der det blir vurdert påslipp av avløpsvann fra byggearbeider i forurenset grunn, må tiltaksplanen som skal være utarbeidet før byggearbeidene starter, vurderes nøye. Før en eventuell tillatelse til påslipp blir gitt bør det gjøres en risikovurdering av effekten på ledningsnett, slamkvalitet og renseprosess. Se mer informasjon om forurenset grunn i bygge- og gravesaker.

Sist revidert: 29.05.2017
av: Miljødirektoratet