Saksbehandle nydyrking

Nydyrking er et lite men kjærkomment tilskudd, som motvekt til det som gror igjen eller blir omdisponert av landbruksjord. Det er likevel viktig å avdekke mulige interessekonflikter, og vurdere fordeler og ulemper ved nydyrking. Andre interesser må veies opp mot bondens behov for større produksjonsgrunnlag.

Nydyrking kan bare skje etter plan som er godkjent av kommunen. Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord, og gjenoppdyrking av jord som har ligget unytta i mer enn 30 år.

Det er viktig at det tas hensyn til natur- og kulturlandskapet ved nydyrking. Derfor må miljøverdiene i landskapet vurderes opp mot gode driftsløsninger, før det gis en eventuell tillatelse. Hensyn til biologisk mangfold, naturtyper, spesielle artshensyn, landskapsbilde, allemannsretten og kulturminner må kartlegges og vurderes i forkant. Se forskrift om nydyrking § 1 om formål og § 5 om forhold av betydning for avgjørelsen,

Bakkeplanering er når man tilfører masser eller flytter på masser i et område, for enten å øke arealet eller gjøre det mer driftseffektivt. Når det tilføres masser må det sikres at det kun er inert masse som brukes.

Det er ikke anledning til å starte nydyrking på bakgrunn av tilbud om tilføring av masse. Behovet for nydyrking må dokumenteres med grunnlag i driften jordloven § 1, om formål.

Forskrift om nydyrking er hjemlet jordloven, som sorterer under Landbruks- og matdepartementet. Det er Statens landbruksforvaltning har veiledningsansvaret for forskrift om nydyrking.

 Se veiledning om nydyrking på Statens landbruksforvaltnings nettsted.

Sist revidert: 28.08.2013
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon