Varsle luftkvalitet og lage lokale beredsskapsplaner

Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge viser luftkvaliteten i alle landets kommuner. Kommunene kan supplere varselet med egne tekstmeldinger til sine innbyggere hvis det er fare for helseskadelige nivåer av luftforurensning.

Kommunen skal bidra til å beskytte befolkningens helse og sikre kunnskap om faktorene som skaper luftforurensning. Dette er hjemlet i forskrift om miljøretta helsevern § 4.

Informasjon, råd og veiledning er del av kommunens plikter som lokal myndighet. Kommunen må derfor sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet er tilgjengelig for publikum og at tiltak gjennomføres dersom det er nødvendig. Dette er forankret i forurensningsforskriften kapittel 7.

Veilederen nedenfor beskriver:

  • Varslingstjeneste og målgrupper
  • Hvem som bør lage supplerende tekstmeldinger og hvordan
  • Hvordan tekstmeldinger kan utløse beredskap for å gjennomføre strakstiltak.  

Gi tilbakemelding til Statens vegvesen

Statens vegvesen har bedt alle landets kommuner om å oppgi en kontaktperson som kan bidra i arbeidet med varslingstjenesten.

Kommunene er invitert til å lage supplerende tekstmeldinger. I eget svarskjema kan kommunen oppgi hvordan de kan bidra i varslingstjenesten, oppgi kontaktperson eller endre kontaktperson ved å

Varslingstjenesten er foreløpig en testversjon.

  • Send tilbakemelding på hvis du oppdager feil og mangler til luft@miljodir.no.

Hvordan fungerer tjenesten Luftkvalitet i Norge?

Tjenesten Luftkvalitet i Norge dekker hele landet. Målgruppene er innbyggerne, kommunene og fagbrukere. Varslingstjenesten er en del av Luftkvalitet i Norge og har innbyggerne som målgruppe.Utgangspunktet for luftkvalitetsvarslene er en modellert prognose for luftkvalitet. Tjenesten ligner på yr.no og varsler luftkvaliteten for et stort antall områder time for time, både i nåtid og fremtid. Innbyggerne får også tilhørende helseråd og beskrivelse av helseeffekter.

Luftkvaliteten i en kommune vil være på forskjellige nivåer i ulike områder. Dette kommer tydelig fram på kart og i tabeller som vises i tjenesten. Imidlertid er det generelle varselet for en hel kommune lik varselet for det delområdet som har den dårligst luftkvaliteten. Fargene grønn, gul, rød eller fiolett betyr at forurensningen er liten, moderat, høy eller svært høy.  

Luftkvalitet i Norge kombinerer tekst, graf og kart. Kartet viser geografisk fordeling av beregnet luftkvalitet. Grafen viser endringene over tid. Innbyggerne får kunnskap om hvordan luftkvaliteten endrer seg

  • i tid og rom,
  • hvilke helsevirkninger de kan forvente
  • og hvilke råd de kan følge.

Innbyggerne kan se luftkvaliteten på smarttelefon og personlig datamaskin der de befinner seg eller dit de for eksempel skal reise. Det er mulig å zoome seg ned på gatenivå eller å zoome seg ut og se hele kommunen. Det er også mulig å se forurensningssituasjonen framover time for time.

Tjenesten gir kommunen mulighet til å formidle all viktig informasjon lettfattelig og pålitelig. Kommunen og Meteorologisk institutt har i tillegg anledning til å legge inn supplerende tekstmeldinger. 

Innhold

Rolle og ansvar - varslingstjeneste og tekstmeldinger
Lage beredskapsplan for strakstiltak
Formulere tekstmeldinger til ulike målgrupper
Logge på og skrive tekstmeldinger

Rolle og ansvar - varslingstjeneste og tekstmeldinger

Det er bare den personen kommunen peker ut som kontaktperson for Luftkvalitet i Norge, som kan administrere varslingstjenesten til kommunen.

Kommunens kontaktperson

  • skal være ansatt i kommunen og organisert i linjen under rådmannen
  • bør tilhøre en enhet i kommunen med forvaltningsansvar knyttet til luftkvalitet
  • er kontaktleddet mellom de statlig etatene som har ansvaret for Luftkvalitet i Norge

Kommunens kontaktperson kan gi autorisasjon til den eller de som skal være varslingsoperatører og skal følge disse opp. Det er varslingsoperatøren som skriver de supplerende tekstmeldingene på vegne av kommunen.

Kommunen kan

  • melde inn en kontaktperson
  • endre kontaktperson
  • eller be om å kunne skrive supplerende tekstmeldinger

Miljødirektoratet gir kontaktpersonene i de kommunene som ønsker å varsle tilgang til miljodirektoratet.no (adgang.miljodirektoratet.no). Kontaktpersonen får da tildelt et brukernavn og et passord sammen med en teknisk veileder om de aktuelle administrasjonsrettighetene. Da kan vedkommende kan legge inn navnene på den/de som skal være varslingsoperatører for kommunen.

Statens vegvesen forvalter listen over kontaktpersoner og kommuner som kan skrive tekstmeldinger.

Varslingsoperatørens skriver de supplerende tekstmeldingene. Varslingsoperatørene

  • trenger ikke være ansatt i kommunen
  • er teknisk knyttet opp mot løsningen gjennom navn, epostadresse og personlig brukernavn og passord
  • skal opptre på vegne av kommunen og i henhold til mandatet fra kommunen som er gitt av kommunens kontaktperson

Det er en fordel om en eller flere av operatørene tilhører en enhet som har ansvaret for strakstiltak. Det at operatøren står nær en beslutning om å igangsette tiltak eller å utløse en beredskapsplan, gjør prosessen effektiv. Se veileder under om å lage beredskapsplan.

Erfaringer med hvordan kommuner organiserer arbeidet med varsling av luftkvalitet

Hvordan kommunen velger å organisere seg og hvem som får fullmakter er opp til kommunen selv. Noen kommuner ha behov for å organisere arbeidet med luftkvalitet annerledes som følge av den nye varslingstjenesten.  

Flere kommuner har valgt å gi rollen som kontaktperson til kommunelegen eller den etaten som organiserer kommunelegens ansvarsområde. Oppgaven med å gjennomføre strakstiltak er ofte gitt til teknisk etat hos kommunen og veieier.

I noen kommuner har miljøvernlederen og planmyndigheten fått ansvaret for å etablere permanente eller langsiktige tiltak.

Meteorologisk institutt lager også supplerende tekstmeldinger

Hvis meteorologene forventer værendring i forhold til (automatisk) varslet meteorologi, kan det påvirke prognosen for luftkvalitet. Meteorologene kan da legge ut supplerende tekstmeldinger som for eksempel:

  • Det forventes en kraftigere bakkenær inversjon og lavere vindhastighet enn det som er gitt i værprognosen, noe som kan tilsi høyere NO2 -verdier enn prognosen.
  • Fuktigere veibane enn det som er varslet gir forventning om lavere PM10 -verdier enn prognosen.
  • Forventet økt vindhastighet vil gi mer luftblanding og dermed lavere PM2,5 -verdier enn prognosen. 

For vintersesongen 2018/2019 lager Meteorologisk institutt varsler for kommunene Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Lillehammer, Elverum, Bærum, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn og Skien.

Lage beredskapsplan for strakstiltak

Kommunen bør lage beredskapsplan for strakstiltak. Det kan omfatte flere planer og flere tiltak. Dette er en gjennomtenkt oversikt over hvilke oppgaver utpekte aktører skal utføre når det kan oppstå en situasjon med helseskadelig luftkvalitet. Planen lages sammen med dem som vil være utførende aktører. Planen skal også beskrive hvem som er varslingsoperatører og hvilke mandat de arbeider under.

En beredskapsplan består av flere nivåer:

  • Nivå 1 er å utløse beredskap. Da varsles aktørene i beredskapsplanen om at beredskap er satt.
  • Nivå 2 er å vedta gjennomføring av tiltak i henhold til planen. Det kan være informasjonstiltak, administrative og fysiske tiltak.
  • Nivå 3. Det kan være nødvendig å definere et eget nivå for å gjennomføre tiltak dersom dette tar mye tid, rommer flere aktører og utløser flere oppgaver. 

Et typisk informasjonstiltak vil være å legge ut en tekstmelding på Luftkvalitet i Norge til egne innbyggere når det legger seg et lavt inversjonslokk over sentrum. Kommunen kan for eksempel oppfordre til å begrense vedfyringen og fyre med full ventilering for å begrense problemet med askepartikler.

Kommunen bestemmer selv hvordan en beredskapsplan skal se ut. En beredskapsplan kan være mer detaljert enn beskrevet over. Eksempler på det er beskrevet i følgende rapporter:

Formulere tekstmeldinger til ulike målgrupper

Kommunen har mulighet til å legge inn supplerende tekstmeldinger til egne innbyggere. Tekstene supplerer den automatisk genererte prognosen og eventuelle tekstmeldinger som Meteorologisk institutt har lagt ut om forurensningssituasjonen.

Målgrupper for tekstmeldingene

Målgruppen for varslingstjenesten er innbyggere med ulik interesse for luftkvalitet og ulik mulighet til å bruke og forstå informasjonen.

Meldingene må være relevante for ulike målgrupper.

Følsomme personer som er sårbare for luftforurensing må ha mulighet til å beskytte seg. Dette kan være

  • personer med helseutfordringer som astma, alvorlig luftveissykdom eller alvorlig hjerte- og karsykdom
  • eller personer med ansvar for barn med slike utfordringer.

Allmennheten, det vil si innbyggere som ønsker å holde seg oppdatert om luftkvaliteten der de befinner seg eller å kjenne til hvorfor myndighetene vil redusere utslippene eller som ønsker å bidra til å redusere utslippene.

Tiltakshavere som kan bruke informasjonen til å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn.

Tekstene kan inneholde

  • informasjon om hvor og når det er mest og minst forurensning, og viktige kilder til luftforurensningen
  • informasjon om strakstiltak rettet mot en aktuell kortvarig hendelse eller om permanente tiltak mot en vedvarende forurensningssituasjon
  • lokale og stedsspesifikke råd om hvordan følsomme personer kan beskytte seg og sine
  • en avviksmelding, hvis det er avvik mellom prognosen for luftkvalitet og det kommunen selv erfarer er riktig forurensingsnivå
  • lenker til utfyllende informasjon på kommunens egne nettsider, for eksempel om hvordan kommunen planlegger og tilrettelegger for en bedre hverdag med lite luftforurensning.

Kommunen må vurdere om varslingstjenesten er en egnet formidlingskanal for institusjoner som sykehjem og helseinstitusjoner eller om de skal få råd gjennom egne kanaler. 

Form på tekstmeldingene

Tekstmeldingene bør være

  • mest mulig relevante for kommunens forurensningssituasjon og de helseeffekter og helseråd som følger av det
  • troverdige og dokumenterbare
  • korte og presist slik at de er egnet for smarttelefon eller nettbrett
  • enkelt skrevet slik at de er lette å forstå for aktuelle brukergrupper

Eksempler:

  • Veiene [navn] er støvdempet. Forurensingsnivået er derfor moderat forurenset langs veiene [navn].
  • Vegvesenet bruker vasket sand når de strør E6 gjennom [navn] sentrum. Det skal motvirke svevestøv.
  • I [navn] sentrum bør folk i kveld være varsomme med å fyre med ved fordi kaldluften blir liggende i ro. De som allikevel må fyre, bør fyre med åpne ventiler.
  • Det blir innført miljøfartsgrense på veiene [navn] fra og med i morgen [dato]. Det skal motvirke svevestøv.
  • Veiene [navn] er støvdempet. Forurensingsnivået er derfor moderat forurenset langs veiene [navn].
  • Vegvesenet bruker vasket sand når de strør E6 gjennom [navn] sentrum. Det skal motvirke svevestøv. 
  • I [navn] sentrum bør folk i kveld være varsomme med å fyre med ved fordi kaldluften blir liggende i ro. De som allikevel må fyre, bør fyre med åpne ventiler.
  • Det blir innført miljøfartsgrense på veiene [navn] fra og med i morgen [dato]. Det skal motvirke svevestøv.

Logge på og skrive tekstmeldinger

Før du går i gang, skal du ha mottatt

  • beskjed fra kommunens kontaktperson om at du er oppnevnt som varslingsoperatør
  • utfyllende informasjon og mandat som gjelder for oppgaven fra kontaktperson i kommunen
  • epost fra Miljødirektoratet v/ ithelpdesk@miljodir.no med en påloggingsidentifikasjon og personlig passord.

Påleggingsinformasjonen har følgende format: «K0001-KARJAN». Det henviser til kommunenummeret og navnet på personen.

Logge på luftkvalitet.miljostatus.no

Du går inn på URL-adressen: https://luftkvalitet.miljostatus.no/admin, trykker «Enter» og får dette bildet:

Brukerveiledning for å skrive tekstmelding

Du (her «Kari Jansen») skriver inn det brukernavnet og passordet du har mottatt fra Miljødirektoratet og logger inn. Da kommer  dette bildet opp:

Brukerveiledning for å opprette tekstvarsel.

Bildet viser tidligere tekstmeldinger. Dette er en prototype og vil bli videreutviklet til et dashbord for varslingsoperatørene med tilgang til mer informasjon og bedre muligheter for å organisere arbeidet.

 For å skrive nytt tekstvarsel må du klikke på «Opprett nytt varsel». Dette bildet kommer opp:

Brukerveiledning for å opprette tekstvarsler

Du gjør følgende:

  1. Velg kommune og skriver navnet på kommunen eller velger kommunenavn fra menyen
  2. Skriv tekstvarslet. Det er plass til 160 tegn. Du kan f.eks. skrive inn url-adresse til kommunens hjemmeside
  3. Legg inn tidspunktet tekstvarslet skal gjelde fra.
  4. Legg inn når tekstvarslet skal gjelde til.
    Tidsangivelsene under 3. og 4. viser nå-tid. Klikker du på tidsangivelsen dukker det opp en kalender.
  5. Klikk på «Publiser».

Hvis du trykker "< Tilbake", kommer du tilbake til forrige bilde. Det nye tekstvarslet ligger nederst i tabellen.

 NB: Denne løsningen er en prototype. Vær derfor varsom med å legge inn tekstvarsler for andre kommuner enn det som er avtalt.

Sist revidert: 31.01.2019
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon