Luftkvalitet i arealplanlegging - veiledning til retningslinje T-1520

Veiledningen til retningslinjen er finner du oppdelt i flere undersider, under oppgavehjelp til saksbehandlingen, nederst på siden.

Arealplanlegging har stor betydning for luftkvalitet og hvor mange mennesker som berøres av luftforurensning. I framtidens bærekraftige byer vil vi bo tettere, samtidig som vi må sørge for at innbyggerne ikke utsettes for helseskadelig luftforurensning. Dårlig luftkvalitet utgjør et betydelig helseproblem i mange norske kommuner. Noen dager er det så mye svevestøv og NO2 i lufta at astmatikere må holde seg inne. Planlegging etter plan- og bygningsloven har stor betydning for hvordan luftkvaliteten vil være i fremtiden og hvem som vil berøres av forurensingen.

 

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012, er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinjen inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser som bør legges til grunn ved planlegging av ny eller utvidelse av eksisterende virksomhet eller bebyggelse.

Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens § 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen.

Kommunen som planmyndighet har et særlig ansvar for retningslinje T-1520. Men også fylkesmannen som statlig fagmyndighet og fylkeskommunen som regional planmyndighet har et ansvar for at T-1520 følges opp i arealplanleggingen. Anleggseiere, tiltakshavere og forslagsstillere bør også følge T-1520 på eget initiativ.

Kartlegging av luftkvalitet i gul og rød sone

Retningslinjen legger opp til å kartlegge luftforurensning gul sone og rød sone. Hovedregel er at det ikke bør etableres boliger, skoler, barnehager, annen sårbar bebyggelse eller forurensende virksomhet innenfor rød sone. I gul sone bør man gjøre en nærmere vurdering av luftkvaliteten ved ny bebyggelse.

Sammen med anleggseierne bør kommunen kartlegge luftkvaliteten i henhold til grensene for rød og gul sone.

Veiledning til retningslinjen og forholdet til forurensningsforskriften kapittel 7

Nedenfor finner du veiledning til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012. Vi anbefaler å lese retningslinjen før du tar veilederen i bruk.

Mens retningslinjen omhandler luftkvalitet i arealplanlegging, inneholder forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet minimumskrav til luftkvaliteten på kort sikt. Ønsker du å lese mer om forurensningforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet, finner du veiledning til denne her.

 

 

Sist revidert: 26.01.2015
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon