Vurderinger av beregningsmetoder og usikkerheter er knyttet til kapittel 3.4 og 3.5 i retningslinje T-1520 om kartets innhold og oppdateringer, og metode.
For å lage luftsonekart er det som regel behov for modellberegninger. Retningslinje T-1520 inneholder en entydig grense mellom de ulike sonene, noe som målinger og modeller som regel ikke kan skille like klart på grunn av usikkerheter i inngangsdata, måledata og i modellenes metode.
Informasjon om usikkerhet og antakelser må være tilgjengelig sammen med kartene
Man må alltid må vurdere grunnlaget for beregningene og ta hensyn til metodeusikkerhet når man benytter kartframstillingene i videre arbeid. Retningslinje T-1520 påpeker at slik grunnlagsinformasjon skal være tilgjengelig sammen med kartene.
Det en god regel å være konservativ i antakelser, i den forstand at man ikke underestimerer forholdene. Viser beregninger at området man vurderer planaktivitet for for eksempel er i øvre sjikt i gul sone, kan det også bety at området egentlig er i rød sone.
Luftsonekartet må utarbeides med en romlig oppløsning som gjenspeiler formålet med kartet. Som regel er arealene som vurderes av begrenset størrelse, og nær forurensningskilder som veger vil konsentrasjonene endres raskt med avstanden fra utslippskilden. Disse egenskapene ved utbredelsen av forurensning må reflekteres i modellbruken.
Meteorologiske variasjoner
Meteorologiske variasjoner kan gi relativt store endringer i konsentrasjon fra år til år. I utgangspunktet er det ønskelig å vise slike variasjoner i kartframstillinger ved å gjøre modellberegninger med samme utslipp for ulike meteorologiske år. Hvis man allikevel kun fremviser ett kart bør man vurdere hvordan det modellerte året reflekterer den situasjonen man vurderer.
Hvis man gjør vurderinger for spesielle klasser av spredningsforhold, gjør man dette slik at anslaget blir konservativt. Dette innebærer å overestimere heller enn å underestimere hyppighet av forekomst av de mest ugunstige spredningssituasjonene. Utslipp av veistøv og fra vedfyring vil også være avhengig av meteorologiske forhold. Eksosutslipp varierer derimot lite fra år til år.
I byområder er det som regel behov for å oppdatere kartene hvert tredje til fjerde år
Er det gjort større endringer siden de siste beregningene og utarbeidelse av luftsonekart ble gjennomført? Dette kan blant annet være endringer i bilpark, trafikkmengde og veier. I retningslinjen påpekes det at sonekartet bør oppdateres ved vesentlige økninger. Hva som regnes som vesentlig økning, er avhengig av det eksisterende forurensningsnivået.
Som en veiledning kan følgende anses som vesentlig økning:
- Dersom forurensningen er lavere enn nedre grense for gul sone, ansees en økning på 20 % å være vesentlig. Det vil si at planen faller inn under kriteriet som utløser konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
- I gul sone ansees en økning på 5 % for å være vesentlig.
- I rød sone vil alt som bidrar til å øke forurensningsnivået ytterligere kunne ansees som en vesentlig økning.
Hvis større endringer skjer lokalt, som omlegging av en vei eller det bygges ny tunnel, vil dette kunne gi stort utslag i et enkelt område. Konsentrasjonene vil også kunne bli veldig annerledes hvis andre tiltak for eksempel gir stor endring i trafikktallene. Slike endringer gjør det sannsynlig at kartene ikke lenger er representative. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For byområder vil det typisk være behov for oppdatere kartene hvert tredje til fjerde år for å fange opp ulike endringer i bilpark, trafikkmengder og veier.
Modellberegninger bør sammenlignes med observasjoner
For hver beregning med modeller bør man kontrollere resultatet ved å vurdere generelle nivå, feltverdier og punktverdier. Det bør gjøres en sammenligne med observerte konsentrasjoner for de stasjonene som er tilgjengelig. Sammenligningen av målt og modellert konsentrasjon er viktig der det er mulig, og det er som regel ulikt resultat for sammenligning av konsentrasjon for ulike midlingstider som pr time eller døgn, persentiler og gjennomsnittsverdier. Hvis modellberegningene konsekvent over- eller underestimerer for enkelte beregningspunkt bør dette tas med i betraktning som en usikkerhet når man vurderer resultatet. Dette gjelder i høy grad også for kartframstilling og bruk av disse.
Kjøp av modellberegninger kan gi informasjon om flere luftkvalitetskriterier samtidig
Arbeid med å lage modellbaserte plankart med utslippskartlegging, innhenting av spredningsdata og etablering av en spredningsmodell vil i mange tilfeller utføres av innleid ekspertise. For dem som bestiller utførelse av slikt arbeid er det viktig å huske på at det finnes andre kriterier, målverdier og grenseverdier for luftkvalitet enn dem som er beskrevet i retningslinjen, se oversikt for eksempel på nettstedet ModLUFT.
Modellberegningene kan som regel produsere resultater som belyser flere kriterier samtidig. Dersom det anvendes en modell der beregningene utføres time for time over ett år for å beregne årsmiddel og vintermiddel av NO2, vil det også være mulig å ta vare på data for enkelttimene, og benytte disse til vurderinger i forhold til de forskriftsfestede grenseverdiene for tiltak, nasjonale mål og anbefalte luftkvalitetskriterier. Merkostnad ved en slik tilleggsberegning er oftest liten i forhold til det øvrige arbeidet.