Beregningseksempel by

Framgangsmåte for kartframstilling for byområder kan være omfattende pga. størrelsen og antall kilder og kildetyper. Det må først gjøres en kartlegging av alle aktuelle kilder og hente inn data fra disse. Informasjonen som er hentet inn for ulike kilder kan så benyttes i utslippsmodeller og i spredningsberegninger. Et eksempel på hvilken type informasjon som er aktuelle for å benyttes i modeller (AirQUIS) for noen kildetyper er gitt under (Laupsa, 2004):

Punktkilder:

  • Punktkilderegister. Punktkilderegisteret organiserer industridata og inneholder pekere til registere for industri, skorstein, rensing og prosess
  • Industri. Industriregisteret gir oversikt over de definerte industrier. En industri, som definert her, kan være hvilken som helst type av anlegg eller en gruppe av anlegg som har en form for prosessutslipp til luft.
  • Skorstein. Den fysiske og geografiske informasjon i hver skorstein innenfor en industri.
  • Rensingsenhet. Definerer en renseenhet, og effektivitet som brukes av industriprosessene.
  • Prosess. Definerer hva slags prosess som finner sted i hver industri, og drivstofforbruk eller direkte utslipp for hver av prosessene. I tillegg er utslippsfaktorer spesifisert for hver komponent.

 Linjekilder:

  • Veinoder. Veinoder definerer start- og sluttpunkt for en veiforbindelse.
  • Statiske trafikkdata. Statiske trafikkdata definerer statiske klassifiseringer av veiforbindelser f.eks. kjørefelt bredde, lengde, gradering.
  • Dynamiske trafikkdata. Beskriver trafikkflyt på hver veilink.
  • Kjøretøydistribusjon. Kjøretøy distribusjon definerer andelen (%) av registrerte kjøretøyklasser (RVC) og tidsvariasjon på hver veiforbindelse.
  • Utslippsfaktorer for trafikk.  Utslippsfaktorer for ulike komponenter for hver kjøretøyklasse, drivstofftyper og andre faktorer (for eksempel hastighet) som påvirker utslippene.

 Arealkilder:

  • Arealkilderegister. Arealregisteret organiserer arealdata og inneholder pekere til kildesektorer, utslippsfaktorer og utslippstørrelser.
  • Arealutslippsfaktorer.  Utslippsfaktorer for de geografiske områdene (enten på regionen eller på grid), kildesektorer og drivstofftyper.
  • Arealutslippsfaktorer er organisert geografisk, f.eks. er utslippsfaktorer knyttet til regioner eller grid. I tillegg blir utslippsfaktorer organisert i henhold til kildens sektorgruppering.
  • Arealkildeverdier. Gir mengden av forbruk eller utslippsdata for hver region eller grid celle.  

Oslo kommune ved Bymiljøetaten (BYM) har laget luftsonekart med beregninger fra AirQUIS. Resultatet er vist i figuren under, som viser at NO2 og PM hadde ulik utstrekning og luftsonene er dermed basert på en kombinasjon av kartene for de to komponentene.

Figuren viser kombinert sonekart for Oslo beregnet av Oslo kommune Bymiljøetaten i 2013 med beregningsverktøyet AirQUIS

For større byområder finnes det allerede måledata som kan brukes til å verifisere modellresultatene, og som kan brukes i arbeidet med å utarbeide kartene. Når man håndterer mange kilder, er det viktig å identifisere usikkerhetene og eventuelle mangler slik at lokale hensyn kan tas, les også om dette her. Selv om luftsonekart som vist over vil inneholde usikkerheter og ha potensial for forbedring, vil de definere luftkvalitetssonene. Dersom en utbygger gjennom mer detaljert kartlegging av utslipp og godt dokumentert modellering kan påvise at sonegrensene i spesifikke områder bør redefineres, bør kartet korrigeres for det gjeldende området.

Sist revidert: 30.10.2014
av: Miljødirektoratet