Beregningseksempel bygg og anlegg

For å kvantifisere utslipp av svevestøv og nitrogendioksid fra anleggsvirksomhet kan faktorer for støvgenerering hentes fra Environmental Protection Agency’s AP42. Kapittel 11 og kapittel 13 i AP42 omhandler ”Mineral products industry” og ” Miscellaneous sources” og angir faktorer for lasting, transport og lossing av masse, knusing av masse og en generell faktor for tungt konstruksjonsarbeid. 

Utslippsfaktorer for nitrogendioksid og eksospartikler for anleggsmaskiner kan finnes i EMEP/CORINAIR Athmospheric Emission Inventory Guidebook, innenfor ”Group 8 – Other mobile sources”. 

Ved hjelp av omfang og type kjøretøy og stedfesting innenfor anleggsområdet for de ulike aktivitetene kan utslippsfaktorene brukes til å lage en stedsbestemt utslippsfordeling. Denne kan deretter anvendes som inndata til en spredningsmodell som dekker anleggsområde og nærområdet med tilstrekkelig geografisk og tidsmessig oppløsning. For massetransport utenfor området kan utslippet fra virksomheten legges inn i en spredningsmodell for linjekilder, og man kan beregne tilleggskonsentrasjon langs vegene som følge av anleggsvirksomheten, eventuelt samlet belastning fra anleggstrafikken og den øvrige trafikken. 

Nedenfor er det vist ett eksempel for beregning av NO2-belastning fra anleggsvirksomhet, og ett eksempel for beregning av utslipp av svevestøv, PM10.

Eksempel 1: NO2

Eksemplet er hentet fra en utredning av en oppføring av et næringsbygg i Vika i Oslo. Utredningen er fra 1996. En av problemstillingene som ble belyst var ”Luftforurensning i anleggsfasen”. Tabell 1 viser inngangsdata for maskinutrustning i bruk under anleggsperioden. Tabell 2 viser beregnet utslipp fra maskinparken. Dette utslippet ble fordelt jevnt utover det avgrensede anleggsområdet.

Tabell 1: Maskinutrustning på området i anleggsfasen

Maskintype

Antall

Periode

Antall i drift samtidig

Store lastebiler

10

Delvis

3-4

Gravemaskiner

  3

Kontinuerlig

75%

Pelerigger

  3

Kontinuerlig

75%

Borevogner

2-3

Kontinuerlig

75%

Diverse små maskiner

-

Kontinuerlig

 

Tabell 2: Utslipp av NO2 på området. Middelutslipp i arbeidstiden

 Maskintype

Effekt (kW)

NOx-utslipp (g/s)

NO2-utslipp (g/s)

Gravemaskiner

225

0,673

0,101

Div. små maskiner

  50

0,199

0,030

Pelerigger, borevogner

  80

0,239

0,036

Lastebiler

-

0,033

0,005

Totalt

355

         1,14

0,172

Konsentrasjon på nedvindsiden av anlegget ble deretter beregnet for svak vind og dårlige spredningsforhold, og hyppighet for forekomst av de beregnede konsentrasjonene ble vurdert på bakgrunn av de nærmeste tilgjengelige meteorologiske målingene. Beregnet konsentrasjon er vist i Tabell 3. 

Tabell 3: Beregnet konsentrasjonsbidrag av NO2 i omgivelsene fra utslipp på anleggsområdet.

Avstand (m)

    5

  10

  20

  50

100

NO2-konsentrasjon

200

186

164

130

105

Eksempel 2: PM10

Utslippsberegning av PM10 i forbindelse med oppbygging og planering , transport og avslutning. Anvendte faktorer er vist i Tabell 4 og beregnet utslippsintensitet basert på utslippsfaktorer, driftstid, kjøretøybevegelse og opparbeidet areal er vist i Tabell 5.

Tabell 4: Utslippsfaktorer anvendt for beregning av utslipp.

Aktivitet

Faktorbeskrivelse

(EPA)

Faktor (TSP)

Enhet

Planering og vegbygging

Heavy Construction

2.69

Tonn/Hektar/Måned

Lasting på bil

Truck loading

0.58/M1.2 *

*:M = Moisture i %, her er 30 % anvendt

kg/tonn

Tabell 5: Kildestyrker anvendt i spredningsberegningene for tre kildeområder og tre faser. Enhet mg støv/meter/sekund.

Fase

Vest for bre

Over bre

Øst for bre

Oppstart

1,29

1,04

2,60

Drift med kjøretøytransport

5,69

0,2

2,84

Avslutning

1,08

0,97

1,95

De beregnede kildestyrkene er videre anvendt i en spredningsmodell for å beregne midlere konsentrasjon og avsetning av støv. Meteorologiske data målt annet sted er benyttet etter en justering av vindretningsfordeling på bakgrunn av lokal topografi. Utslippene fra de to anleggsområdene er modellert som arealkilder, mens utslippet ”over bre” er modellert som linjekilde.

Sist revidert: 20.03.2015
av: Miljødirektoratet