Beregningseksempel industri

Dette er et eksempel som brukes for å utdype fremgangsmåten for industriutslipp. Mer om generell framgangsmåte finner du her.

Som illustrasjon velges et prosjekt for Gassco på Kårstø. Dette var en studie for å vurdere miljøkonsekvenser av økte SO2-utslipp, men fremgangsmåten og metoden er relevant for flere typer komponenter og kan også benyttes for NO2 og PM10 for luftsonekart. Rapporten er åpen og elektronisk nedlastbar fra NILUs hjemmeside.

Formålet med prosjektet var å vurdere konsekvensene av å operere anlegget med høyere svovelinnhold i gassen. Økt svovelinnhold ville øke de lokale SO2-utslippene fra 6,5 tonn SO2/år til maksimalt 19 tonn SO2/år.

Trinn 1) Kartlegge hvilke komponenter som slippes ut til luft

Selv om det her var snakk om økte utslipp av kun SO2, må det fortsatt tas hensyn til andre utslipp til luft (og vann). Fra anlegget på Kårstø slippes det ut blant annet NOx, NMVOC og PAH, i tillegg til SO2. Informasjon om disse utslippene er tilgjengelig for eksempel fra databasen over norske utslipp (http://www.norskeutslipp.no/). Utslippsparametere som mengde, skorsteinshøyde, røykgasstemperatur, hastighet ut av skorsteinen etc. var oppgitt av Gassco

Trinn 2) Bakgrunnskonsentrasjoner

For bakgrunnskonsentrasjoner av SO2 ble det brukt resultater fra målestasjonene i Søgne og Birkenes. Også avsetning av svovel i nedbør fra Søgne, Vikedal og Birkenes ble benyttet, hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet. I tillegg ble modellresultater fra EMEP-modellen benyttet. Disse dataene tjener to formål: a) understøtte og validere konsentrasjoner og avsetning fra observasjoner og b) indikere bakgrunnsnivå der det ikke er målestasjoner tilgjengelig.

Trinn 3) Grenseverdier for de aktuelle komponentene

For svovel er det forskriftsfestede grenseverdier og terskelverdier gjeldende både for time og døgn (helse) og vintersesong og år (økosystem). I tillegg er det anbefalte luftkvalitetskriterier for helse med midlingstider på 15-min og døgn. Verdiene er listet opp i tabellen nedenfor.

 

 

Tabellen viser Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier og forurensnings­forskriftens grenseverdier og vurderingsterskler for beskyttelse av helse og økosystem. Grenseverdiene er gitt i µg/m3.

Stoff

Midlingstid

15 min

1 time

24 timer

6 måneder (oktober-mars)

År

SO2

(beskyttelse av helse)

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier

300

 

20

 

 

 

Forurensningsforskriftens grenseverdi for tiltak

 

350 1)
(24 pr. år)

125 1)
(3 pr. år)

 

 

 

Forurensningsforskriftens øvre vurderingsterskel

 

 

75
(3 pr. år)

 

 

 

Forurensningsforskriftens nedre vurderingsterskel

 

 

50
(3 pr. år)

 

 

SO2

(beskyttelse av økosystem)

Forurensningsforskriftens grenseverdi for tiltak (økosystem)

 

 

 

20 2)

20 2)

 

Forurensningsforskriftens øvre vurderingsterskel (økosystem)

 

 

 

12

 

 

Forurensningsforskriftens nedre vurderingsterskel (økosystem)

 

 

 

8

 

Trinn 4) Vurdere bidrag fra bedriftens utslipp sammenstilt med bakgrunnskonsentrasjoner og grenseverdier

Gitt at grenseverdiene er gitt både på kort og lang tidsskala er det nødvendig med ulike vurderinger av maksimalt korttidsmiddel og langtidsmiddel. For korttidsmiddel ble CONCX-modellen benyttet. Den gir maksimal timemiddelverdi for de aktuelle utslippsbetingelsene. Bakgrunnsverdi og maksimal timemiddelverdi sammenlignes så med grenseverdien for timemiddel (350 µg/m3 med 24 tillatte overskridelser). Om summen av bakgrunn og maksimalt timemiddel er høyere enn grenseverdi må det vurderes hvor ofte disse konsentrasjonene kan forekomme (sannsynlighet for overskridelse).

For langtidsmiddel av konsentrasjoner og avsetning på regional skala ble TAPM-modellen benyttet (også beskrevet under MODLUFT-sidene). TAPM gir både beregnet maksimal 8-timersverdi, månedsmiddel og årsmiddelverdi for et større område (her 60 km × 60 km med 2 km × 2 km oppløsning). Bakgrunnsverdi og årsmiddelverdier sammenlignes så med den vegetasjonsbaserte grenseverdien for år (20 µg/m3). Om summen av bakgrunn og maksimalt årsmiddel er høyere enn grenseverdien, er det en indikasjon på at utslippene ikke er akseptable sett fra miljømyndighetenes synspunkt (ikke relevant for Kårstø).

Sist revidert: 23.10.2014
av: Miljødirektoratet