Beregningseksempel komplekst terreng og stagnasjon

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune utga i 2003 rapporten ”Overordnet lokalklimaanalyse for Groruddalen”. I denne analysen er det kartlagt lokale stagnasjonssoner i området fra Høybråten til Bryn. Figuren nedenfor viser kaldluftsdrag og stagnasjonssoner ved Alna. Målestasjonen for luftkvalitet ved Alnabru ligger nær to av de indikerte stagnasjonssonene. Det er gjennomført beregninger av bidrag fra ulike forurensningskilder på denne stasjonen.

Overordnet analyse av lokalklima i Groruddalen. Stagnasjonssoner i området Høybråten – Bryn.

På nord- og nordøstsiden ligger godsterminalen for Oslo. På begge sider av dalen går det hovedveier. I værsituasjoner med bakkeinversjon og dårlige spredningsforhold vil utlufting i dette området foregå gjennom passasjen fra Alna ned mot Bryn (markert på figur). Mellom Ole Deviks vei og Smalvollveien er denne passasjen ca. 400 m bred og det ligger allerede bygninger inn mot midten av passasjen på begge sider.

Dersom det planlegges ytterligere bygging i passasjen for drenering vil gjennomstrømningen nær bakken hindres og føre til dårligere spredning av utslipp i stagnasjonssonen. For å vurdere effekten av dette på forurensningskonsentrasjonen kan det tas utgangspunkt i en betraktning av åpent areal i passasjen fra bakkenivå opp til ca 20 m høyde. Det kan da beregnes hvor stor del av det åpne arealet som dekkes av en ny bygning. Tverrsnittet i den passasjen lufta strømmer ut gjennom i dette eksempelet er 350 m x 20 m. Det relative forholdet mellom arealet før og etter oppføring vil være nær proporsjonalt med reduksjon av den midlere utluftningshastigheten av arealet ovenfor gjenbyggingen, og gi en tilsvarende økning i konsentrasjoner av luftforurensning. Dette gjelder for meteorologiske situasjoner med svak vind nedover dalen. I dette området er det lokale bidraget 90 % for NO2 og 55-70 % for PM2,5 i henhold til beregning med km-skala gridmodell. Kildeanslag for PM10 foreligger ikke, men som eksempel er det benyttet et lokalt bidrag for PM10 på 80 %.

Effekt av en oppført bygning med tverrsnitt 70m x 20 m i den mest begrensede delen av dalutløpet kan kvantifiseres slik:

  • Tverrsnitt for utluftning før bygning: 7000 m2.
  • Tverrsnitt for utluftning etter ny bygning 5600 m2.
  • Relativ reduksjon av utluftning under dårlige spredningsforhold: 0.8  (5600/7000).

Økt konsentrasjonsnivå for høye timemiddelverdier av NO2 og døgnmiddelverdier av PM10:

  • Beregning av økt konsentrasjon: Lokalt bidrag / 0.8 + ikke lokalt bidrag.
  • Økt NO2- konsentrasjon (av timemiddelkonsentrasjoner) med en faktor på 1.225 (0.9/0.8+0.1).
  • Økt PM10-konsentrasjon (av døgnmiddelkonsentrasjoner) med en faktor på 1.2 (0.8/0.8+0.2).

Med hensyn til sonekriteriene betyr det at modelleringsverdier av PM10 på 29,2 µg/m3 for det 7. høyeste døgnet i ”førsituasjonen” må justeres til 35,0 µg/m3 og endres til ”Gul Sone” for ettersituasjonen, mens verdier på 41,8 µg/m3 må justeres til 50,1 µg/m3, ”Gul Sone” i førsituasjonen og ”Rød Sone” i ettersituasjonen.

Kriteriene for NO2  i sonegrensedefinisjonen er gitt som årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjon, og vil ikke endres i tilsvarende grad, og vintermiddelkonsentrasjonen vil påvirkes i sterkere grad enn årsmiddelkonsentrasjonen. Dersom 40 timer i året med en konsentrasjon på ca. 200 µg/m3 øker til konsentrasjon på ca. 245 µg/m3 utgjør dette omtrent 0,4 µg/m3 økning av en vintermiddelkonsentrasjon på 40 µg/m3 og 0,2 µg/m3 økning av tilsvarende årsmiddelkonsentrasjon. Dette er en økning på henholdsvis 1 % og 0,5 %.

Sist revidert: 30.10.2014
av: Miljødirektoratet