Planlegging av ny forurensende virksomhet

EKSEMPEL

Utarbeide reguleringsplan for område

Selskapet IndustriProsess AS (forslagsstiller) planlegger å etablere en mekanisk prosess i en tidligere lagerbygning i et uregulert område. Lagerbygningen ligger nær luftfølsom bebyggelse. Forslagsstiller vil utarbeide en ny reguleringsplan for området med sikte på å etablere virksomheten sin.

Forslagsstiller har et oppstartsmøte med kommunen ved Planavdelingen. Planavdelingen ber forslagsstiller utrede luftforurensning på bakgrunn av luftforurensningskonsentrasjonen i området.

I møtereferatet fra oppstartsmøtet står det:

”Kommunene opplyser om at området i følge kommunens luftsonekart allerede har forurensningsnivåer tilsvarende gul sone, jfr. retningslinje T-1520. Kommunen ber derfor forslagsstiller utrede luftforurensning fra ny virksomhet i henhold til retningslinje T-1520. Det skal legges vekt på å utrede konsekvensene for berørte boligområder, samt hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å begrense konsekvensene.”

Utrede luftforurensning

For å kvantifisere bidrag til luftforurensning fra ny forurensende virksomhet vil det som regel være nødvendig å utføre spredningsberegninger. I forhold til energiproduksjon eller prosessindustri vil de største forurensningsutslippene oftest skje gjennom skorsteiner. Dersom skorsteinen er tilstrekkelig høy i forhold til rådende sprednings- og utslippsforhold, vil bidraget fra utslippet være beskjedent i forhold til kriteriene i retningslinje T-1520. Ofte vil skorsteinens høyde avpasses i forhold til anleggets bidrag til timemiddelkonsentrasjon av NO2.

Dette eksemplet er valgt for å vise en form for utslipp som er mer relevant i forhold til kriteriene i retningslinje T-1520 enn typiske skorsteinsutslipp.

Prosessen vil medføre partikkeldannelse av svevestøv på produksjonslinjen og det er derfor planlagt å installere mekanisk ventilasjon for å ivareta arbeidsmiljøet ved produksjonslinjen. Avkast for ventilasjonsluft er lagt på ytterveggen i den opprinnelige planen. De nærmeste bolighusene befinner seg 40 meter fra det planlagte ventilasjonsavkastet. Konsentrasjonen av svevestøv i ventilasjonslufta ut av bygningen er beregnet til 4 mg/m3 ved en luftmengde på 60 m3/s, og disse utslipps- og ventilasjonsmengdene vil forekomme 8 timer hver ukedag.  Utslippets størrelse er litt under 1 kg/time.

På grunn av dette utslippet, og måten det er utformet på, vil det kunne forekomme timemiddelkonsentrasjoner av svevestøv ved nærmeste bolig på ca. 300 µg/m3, og døgnmiddelverdier på nesten 100 µg/m3. Gjennomsnittlige vindstyrke- og vindretningsforhold på dette stedet medfører at denne typen spredningsforhold vil forekomme i 15 % av tiden, eller ca 40 virkedager i året.

En alternativ løsning på utslippet av ventilasjonsluft kan installeres ved å føre avkastkanalen opp over taket, forlenge høyden over tak, og innsnevre åpningen for å sikre høy utslippshastighet. Denne løsningen medfører at maksimal timemiddelkonsentrasjon ved nabohuset reduseres til 15 µg/m3, og bidraget til døgnmiddelkonsentrasjon reduseres til ca. 5 µg/m3. De to løsningene er vist i figur 1.

Utarbeide planforslag

Konklusjonen i luftrapporten er at alternativet med avkast av ventilasjonsluft over tak, med en pipe til høyde 15 meter over terreng. Forslagsstiller velger å gå videre med denne løsningen.

Planavdelingen lager følgende bestemmelse til planforslaget:

§ Luft
Utslipp av ventilasjonsluft skal skje gjennom pipe over tak. Høyden på pipen skal være 15 meter over terreng. For å sikre tilstrekkelig vertikal hastighet av utslippslufta må innvendig areal av pipe være maksimalt 4 m2. Konsentrasjonen av svevestøv i ventilasjonslufta må maksimalt være 5 mg/m3.

Kommentar: 5 mg/m3 er yrkeshygienisk grenseverdi for arbeidsatmosfære.

Sist revidert: 04.01.2016
av: Miljødirektoratet