Roller og ansvar

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging ivaretas best når temaet tas opp tidlig i planprosessen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012 beskriver hvordan ulike aktørers roller og ansvar kan samordnes.

Kommunen
Fylkeskommunen
Fylkesmannen
Anleggseierne
Tiltakshaverne

Kommunen

Kommunen er en sentral aktør i arbeidet med å forebygge helseeffekter av luftforurensning. Kommunen har noe ulike roller som planmyndighet, helsemyndighet eller anleggseier.

Planmyndighet

Som planmyndighet er kommunen ansvarlig for å forebygge helseeffekter av luftforurensing gjennom god arealplanlegging. I retningslinjen heter det at kommunen plikter å legge anbefalingene i retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520, til grunn for planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen.

Å legge retningslinjen til grunn innebærer:

  • Kommunen koordinerer arbeidet med utarbeidelse av luftsonekart, og sørger for at kartet er tilgjengelig og tas i bruk som faglig grunnlag for alt planarbeid i kommunen.
  • Kommunen har ansvaret for at kommuneplanen tar hensyn til luftforurensning i nødvendig grad. Der det er aktuelt med høy arealutnyttelse i sentrumsområder og kollektivknutepunkter ut fra samordnet areal- og transportplanlegging, skal kommunen også vurdere behov for å sette grenser for avviksområder hvor anbefalingene om luft i rød sone kan fravikes. Eventuelle avviksområder skal følges med kommuneplanbestemmelser med krav knyttet til å ivareta luftkvalitet på best mulig måte.
  • Etablering og lokalisering av ny forurensende virksomhet vurderes opp mot konsekvenser for luftkvalitet for berørte omgivelser.
  • I planprogrammet må luftforurensning vurderes som tema i konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel.
  • Kommunen har ansvar for at behandling av reguleringsplaner tar hensyn til retningslinjen. Konsekvenser av planen skal dokumenteres dersom ny luftfølsom arealbruk utsettes for luftforurensning, eller ny luftforurensende virksomhet fører til vesentlig økt forurensning innenfor gul eller rød sone.
  • Retningslinjens anbefalinger for gul sone og rød sone legges til grunn for behandling av reguleringsplanen og fastsetting av reguleringsbestemmelser.
  • Kommunen gjør en planfaglig vurdering av luftforurensning der det er relevant. Det gjøres en egnethetsvurdering av arealformål, og at det vurderes hvordan planen kan utformes slik at forurensningen, særlig på utearealer, blir minst mulig, herunder hvilke avbøtende tiltak som må inngå i planen.

En utfyllende liste over kommunens oppgaver finner du i sjekkliste i word-format/open office-format. Kommunen kan tilpasse sjekklistene til bruk i egen saksbehandling.

Lokal helsemyndighet

Kommunen er lokal helsemyndighet etter folkehelseloven.

  • Lokal helsemyndighet bør gi faglige råd til planmyndighet, utbyggere og andre i plansaker.
  • Lokal helsemyndighet bør ha oversikt over luftforurensningssituasjonen i kommunen.
  • Lokal helsemyndighet kan gi råd om hvilke arealer som er best egnet for ulike arealformål og kan være behjelpelig med å vurdere når luftforurensning bør være tema i nye arealplaner.
  • Helsemyndigheten bør også vurdere å uttale seg til nye arealplaner i forhold til retningslinje T-1520.

En utfyllende liste over kommunens oppgaver finner du i sjekkliste i word-format/open office-format. Kommunen kan tilpasse sjekklistene til bruk i egen saksbehandling. 

Kommunen som anleggseier

Kommunen er ansvarlig for utslipp fra kommunal virksomhet. Det inkluderer utslipp fra kommunale veier samt fra andre kilder, for eksempel punktutslipp fra kommunale tekniske anlegg, jamfør forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Når det utarbeides luftsonekart har kommunen på lik linje med andre anleggseiere ansvar for å fremskaffe utslippsdata fra sine egne anlegg.



Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og anleggseier for fylkeskommunale veier.

Planmyndighet

Fylkeskommunen har en sentral rolle i regional plan- og transportplanlegging. Hensyn til luftforurensning kan vurderes i slike planer og gi viktige føringer for kommunens arealplaner.

Fylkeskommunen har anledning til å fremme innsigelse dersom retningslinje T-1520 ikke overholdes.

Se Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, H-2/14.

Fylkeskommunen som anleggseier

Fylkeskommunen har ansvaret for utslipp fra fylkeskommunale veier. Som anleggseier har fylkeskommunen ansvar for å fremskaffe utslippsdata for sine anlegg, slik at de kan inngå i kommunenes luftsonekart.

Fylkeskommunens ansvar i ulike plantyper

  • Regionale planer: Fylkeskommunen vurderer luftkvalitet i forbindelse med regionale planer. Samordnet areal- og transportplanlegging i regionen er viktig av hensyn til fremtidig luftkvalitet. Samtidig må det vurderes egnethet for ulike arealformål der luftkvaliteten er særlig dårlig for eksempel på grunn av dårlig luftutskiftning.
  • Kommuneplan: Fylkeskommunen kontrollerer at kommunenplanene er i henhold til regionale planer.
  • Reguleringsplan: Fylkeskommunen kontrollerer at regionale planer følges opp av kommunen i større reguleringsplaner gjennom medvirkning og høringsuttalelser.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for luftforurensning  i saker etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal påse at retningslinjen legges til grunn for kommunens arealplanlegging og overholdes. Fylkesmannen skal i den forbindelse gi råd til kommunene, herunder avgi uttalelser i plansaker.

Fylkesmannen må særlig påse at konsekvenser av planer utredes med hensyn til luftkvalitet der det er relevant. Fylkesmannen må også påse at kommunene gjør en planfaglig vurdering av luftforurensning, herunder egnethet for arealformål og behov for avbøtende tiltak.

Fylkesmannen har anledning til å fremme innsigelse dersom retningslinjen ikke overholdes. 
Se Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, H-2/14.

 

Fylkesmannens rolle i forbindelse med kommuneplan:

  • Vurdere om kommunen bør behandle luft som tema i kommuneplanen, i planprogrammet og konsekvensutredningen. Bør det utarbeides luftsonekart?
  • Gi råd til kommunen om utarbeidelse av kommuneplanbestemmelser knyttet til luftfølsom arealbruk og til ny og utvidet forurensende virksomhet.
  • Gi råd til kommunen om avgrensning av avviksområder i kommuneplanen hvor det ut fra samordnet areal- og transportplanlegging er aktuelt å avvike fra bestemmelsene om rød sone.

Fylkesmannens rolle i forbindelse med reguleringsplan:

  • Kontrollere om konsekvenser for luftforurensning er utredet i planer hvor ny luftfølsom bebyggelse forventes utsatt for forurensning, eller i planer hvor ny og utvidet forurensende virksomhet vil øke forurensningen vesentlig.
  • Kontrollere at ny luftfølsom bebyggelse ikke er lokalisert i rød sone, utenfor avviksområder fastsatt i kommuneplanen.
    I avviksområder skal fylkesmannen kontrollere at det foreligger god dokumentasjon for at planene er utformet med vekt på best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer, og at inneklima er ivaretatt. Bebyggelse bør ikke hindre luftutveksling.
  • Kontrollere at kommunen gjør en planfaglig vurdering av luftforurensning. Det vil si en egnethetsvurdering av arealformål, med vurdering av hvordan planen kan utformes slik at forurensningen, særlig på utearealer, blir minst mulig, og hvilke avbøtende tiltak som må inngå i planen.
  • Kontrollere at tiltak for best mulig luftkvalitet for ny luftfølsom bebyggelse er tatt inn i reguleringsbestemmelsene.
  • Kontrollere at det ikke er planlagt ny forurensende virksomhet som øker forurensningsnivået i rød sone, utenfor avviksområder. Kontrollere at forurensingsnivået ikke øker slik at nye arealer kommer i rød sone.
  • Ved lokalisering av virksomhet i avviksområder, skal fylkesmannen kontrollere at det foreligger god dokumentasjon for at lokaliseringen er gjennomtenkt. Planene skal være utformet med vekt på best mulig luftkvalitet for berørt bebyggelse. Ny utbygging bør ikke hindre luftutveksling.
  • Kontrollere at det tas ekstra hensyn i arealplanlegging ved samspilleffekter mellom støy og luftforurensning. Det bør søkes etter plangrep og tiltak som ivaretar hensyn til støy i henhold til Retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012 i tillegg til luftforurensning.
  • Kontrollere at luftforurensning fra større bygg- og anleggsvirksomhet er tatt hensyn til. I planbestemmelsene bør det være krav om vurdering av forurensende aktiviteter og utarbeidelse av en plan for avbøtende tiltak.

Anleggseierne

Eiere av anlegg som bidrar vesentlig til luftforurensninger er ansvarlig for å fremskaffe utslippsdata fra egne anlegg til luftsonekart. Dette gjelder all luftforurensning over nedre grense for gul sone i retningslinje T-1520.

Anleggseier må ta hensyn til følgende:

Luftsonekart:

  • Anleggseier som bidrar vesentlig til luftforurensning skal som hovedregel bidra med ressurser til å få utarbeidet luftsonekart. Anleggseier må bidra med utslippsdata knyttet til sin kilde.
  • Når kun én kilde gir luftforurensingsnivå over nedre grense for gul sone, bør anleggseier på eget initiativ sende inn luftsonekart til kommunen.

Kommuneplan og reguleringsplan:

  • Anleggseier bør følge med på kommunens arealplanlegging som berører sine anlegg.
  • Dersom anleggseier er berørt av nye planer, for eksempel planer for ny luftfølsom bebyggelse nær sitt anlegg, bør anleggseier uttale seg til planen.
  • Anleggseier må være oppmerksom på nye planer som er i konflikt med egne anlegg, spesielt dersom forurensningsnivået ventes å øke.
  • Anleggseier bør bidra med opplysninger om utslippsdata i forbindelse med nye planer.

Tiltakshaverne

Tiltakshaver skal dokumentere status og konsekvenser for luftforurensning i henhold til de dokumentasjonskrav som stilles av planmyndighet, for eksempel gjennom planprogram.

Tiltakshaver bør også kartlegge luftforurensning i henhold til retningslinje T-1520 dersom ny luftfølsom arealbruk utsettes for luftforurensning, eller ny luftforurensende virksomhet fører til vesentlig økt forurensning.

Der luftkvaliteten er kritisk bør tiltakshaver i tidlig planfase vurdere områdets egnethet for ulik arealbruk, samt hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres. Støy og luftforurensning skal vurderes i sammenheng, slik at eventuelle negative samspilleffekter forebygges.

Tiltakshaver er også ansvarlig for å vurdere om bygge- og anleggsarbeid vil føre til luftforurensning, og eventuelt utarbeide planer for avbøtende tiltak.

Tiltakshaver må ved behov foreta representative målinger av forurensningsnivået for å sikre at luftkvaliteten er forsvarlig, og tar hensyn til eventuelle sensitive personer.

Reguleringsplaner

  • Utbygger/tiltakshaver skal undersøke luftforurensningssituasjonen tidlig i prosessen for nye planer etter plan- og bygningsloven. Kommunens luftsonekart kan gi informasjon om luftforurensningssituasjonen. Dersom det ikke foreligger luftsonekart bør kommunen være behjelpelig med en faglig vurdering av om planområdet kan være utsatt for luftforurensning.
    Dersom planområdet er utsatt for vesentlig forurensning skal luftforurensning dokumenteres i planen. Dersom det (allerede) foreligger oppdaterte luftsonekart regnes dette som god nok dokumentasjon i forbindelse med planer for ny luftfølsom bebyggelse, og en selvstendig utredning vil da være unødvendig. Les mer om reguleringsplan og planlegging i gul og rød sone her.
  • Ved planer for ny forurensende virksomhet som vil øke forurensningen vesentlig skal konsekvensene utredes. Det bør utredes alternativer for lokalisering, samt tiltak som kan begrense luftforurensning for berørt luftfølsom bebyggelse.

Byggesak

  • Tiltakshaver har ansvar for at byggetiltaket følger opp bestemmelsene i reguleringsplanen som er av betydning for luftkvalitet.
  • Tiltakshaver må legge vekt på å oppnå godt inneklima gjennom fornuftig plassering av luftinntak og nødvendig filtrering av luften.
  • Tiltakshaver må ved behov vurdere om bygge- og anleggsvirksomheten vil føre til luftforurensning. Det bør kartlegges kilder til forurensning, og en plan for avbøtende tiltak bør utarbeides. Målinger av forurensningsnivået og tiltak for spesielt sensitive personer kan bli aktuelle, jamfør T-1520 punkt 6.3.
Sist revidert: 13.02.2015
av: Miljødirektoratet