Radon i arealplanlegging

Kommunen skal ivareta hensynet til radon i arealplanleggingen. I denne oppgavehjelpen finner du råd om når i planprosessen det er viktig å huske på radon, og hvordan du kan løse det i arbeidet med planer. Du finner også eksempler på bestemmelser og kart fra reguleringsplaner og kommuneplaner som ivaretar hensynet til radon, samt linker til mer omfattende informasjon hos Statens strålevern.

Åpne flytskjema Flytskjemaet åpnes i nytt vindu.

Kommunen kan stille krav

Radon i inneluft bidrar til økt risiko for lungekreft. Det er viktig at kommunen i sitt arbeid etter plan- og bygningsloven, forebygger helseskade fra radon. Kommunen kan stille krav til nødvendige tiltak. Dette kan for eksempel være:

  • Krav til bygningsmessige radonforebyggende tiltak.
  • Krav til nærmere undersøkelser før et område bygges ut.

Ved å ta hensyn til radon i byggeprosessen og gjøre forebyggende tiltak, vil man i de aller fleste tilfellene kunne hindre at radon trenger inn i et bygg. I helt spesielle tilfeller kan imidlertid et område være så utsatt for radon at det er aktuelt for kommunen å la være å legge ut arealet til utbygging. Ved høy fare for radon i noen områder er det viktig å vurdere alternative plasseringer av fremtidige utbyggingsområder ved revisjon av kommuneplan. Dersom to områder for boligbygging ellers står likt, kan kommunen velge å legge ut det området som er minst radonutsatt.

Informasjon om at et planområde er utsatt for radon vil alltid være nyttig når radon skal vurderes i en byggesak, ikke bare for kommunen, men også for utbygger.

Byggteknisk forskrift har krav til radon

Byggteknisk forskrift, TEK 10 til bygningsdelen av plan- og bygningsloven, stiller krav til at nye bygg skal ha radonnivåer under 200 Bq/m3, i tillegg til krav om visse forebyggende radontiltak. Disse forebyggende radontiltakene er imidlertid minimumstiltak, som ikke nødvendigvis er godt nok alene for å oppfylle grenseverdien på 200 Bq/m3.

Direktoratet for byggkvalitet veileder om byggteknisk forskrift. Det er flere hjemler i plan- og bygningsloven for å knytte bestemmelser om radon til reguleringsplaner eller til kommuneplan.

Veilederen om byggteknisk forskrift (Direktoratet for byggkvalitet)

Lovgrunnlag i plan- og bygningsloven

  • For hensynssoner er hjemmelen i plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav a), om hensynssoner for kommuneplaner og  §12-6 om hensynssoner i reguleringsplaner. En slik faresone for radon kodes i sosi med 330, og tegnes ut i kartet som en rød skråstilt skravur med svart linjesymbol rundt.
  • Det kan gis bestemmelser etter § 11-9 nr. 8, om generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, om forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid. Bestemmelsen gir også hjemmel til å kreve miljøoppfølging og overvåking.
  • Til reguleringsplan kan det gis bestemmelser som angir nærmere vilkår for bruk / utbygging av et areal, eller forbud mot etablering av bestemte tiltak. De mest aktuelle er § 12-7 nr. 2, 3 og 12, om bestemmelse i reguleringsplan.

Innhold

1) Faktagrunnlag
2) Risiko- og sårbarhetsanalyse
3) Innarbeide hensynet til radon i planforslaget (kart, bestemmelser og planbeskrivelse)

1) Faktagrunnlag

Kunnskap om hvor i kommunen det er fare for høye radonnivåer i bygninger, altså områder som er radonutsatt, er en viktig del av faktagrunnlaget i planlegging.

Kunnskap om radon i din kommune er aktuelt i arbeidet med kommunal planstrategi, kommuneplaner, både i samfunnsdelen og i arealdelen, samt ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller behandling av private forslag til reguleringsplaner.

I vurderingen av om et planområde er radonutsatt er det viktig å benytte seg av den til en hver tid tilgjengelige informasjonen. Strålevernet har gitt ut en publikasjon til hjelp for å vurdere om et område er radonutsatt:

StrålevernInfo 14:12 – Radon i arealplanlegging

For mer informasjon om radon, se Statens strålevern sin nettside.

2) Risiko- og sårbarhetsanalyse

Med ny plan- og bygningslov kom kravet om risiko- og sårbarhetsanalyse i alle planer for utbygging, jamfør plan- og bygningsloven § 4-3. Kommunen som planmyndighet skal påse at dette gjennomføres ved utarbeidelse av planer. Kommunen kan også selv foreta en slik analyse. Radon er et aktuelt tema i risiko- og sårbarhetsanalyser.  

For planer med krav om konsekvensutredning, jamfør KU-forskriften § 2 om planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, og § 3 om planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften § 4 om kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et § 6 om plan- eller utredningsprogram, som sendes på høring samtidig med varsel om planoppstart. Dersom radon er et tema kommunen mener det er nødvendig å utrede nærmere, må dette framgå av planprogrammet.

Kommunen kan stille krav til private forslagstillere når det gjelder undersøkelser og dokumentasjon av radonfare i utbyggingsområder. Dette bør tas opp i oppstartsmøte. Videre kan kommunen, med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen, stille krav til hvordan hensynet til radonfare ivaretas i planen. 

3) Innarbeide hensynet til radon i planforslaget (kart, bestemmelser og planbeskrivelse)

Hensynet til fare for radon kan innarbeides i planforslaget på flere måter: Gjennom bruk av hensynssoner for å synliggjøre faresonene i kartet eller gjennom bestemmelser til planen. Helserisiko i forbindelse med radon kan også omtales i planbeskrivelsen.

Dokumentasjon av radonfaren og hvordan den er fulgt opp bør framgå av planbeskrivelsen. Er det en plan med krav til konsekvensutredning som har radonfare som tema, skal konsekvensvurderingene gjengis i planbeskrivelsen. Ved omfattende utredninger kan en gi et sammendrag i planbeskrivelsen.

Sist revidert: 18.03.2015
av: Miljødirektoratet