Ilegge tvangsmulkt

Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven, eller ved overtredelse av plikter fastsatt med hjemmel i loven.

Formålet med tvangsmulkten er at den ansvarlige for den ulovlige tilstanden skal få en økonomisk motivasjon for å etterleve de kravene som er fastsatt. En vellykket tvangsmulkt fører til at loven overholdes, mens ingen penger blir inndrevet. Tvangsmulkt er en administrativ sanksjon, og ikke straff.

Kommunene har myndighet til å treffe vedtak om tvangsmulkt på de områder de har et myndighetsansvar etter forurensningsloven. Hjemmel er forurensningsloven § 73 om tvangsmulkt ved forhold i strid med loven.

Vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak som skal forhåndsvarsles, jamfør forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarlsing. 

Vedtaket skal inneholde en frist for retting av forholdet, jamfør forurensningsloven § 73 annet ledd annet punktum. Ved fastsettelse av fristen, må det tas i betraktning at virksomheten skal ha tilstrekkelig tid til å rette opp forholdet.

Tvangsmulktens størrelse skal angis, og mulkten bør settes i forhold til hvilke kostnader som er knyttet til gjennomføring av det konkrete tiltak og slik at det ikke vil lønne seg for den ansvarlige å fortsette det ulovlige forholdet. Kommunen kan velge å fastsette mulkten som et engangsbeløp eller som en løpende mulkt. Engangsmulkt er lettere å administrere enn en løpende mulkt.

Sist revidert: 22.06.2015
av: Miljødirektoratet