Pålegge tiltak

Dersom det foreligger en ulovlig forurensning eller fare for ulovlig forurensning, kan kommunen pålegge den ansvarlige å gjennomføre tiltak. Kommunen kan gi pålegg innenfor sine myndighetsområder etter forurensningsloven.

Plikt til å unngå forurensning

Forurensningsloven § 7: første ledd, lyder: "Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter § 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11."

Bestemmelsen innebærer at det er forbudt å forurense med mindre det foreligger særlig hjemmel for det. Forurensning kan være tillatt i henhold til forskrift gitt i medhold av forurensningsloven § 9 om forskrifter om forurensning. Forurensning kan også være tillatt etter en utslippstillatelse gitt i medhold av § 11 om særskilt tillatelse til forurensende tiltak, for eksempel en utslippstillatelse for et renseanlegg. Det er også gitt visse begrensninger i forurensningsforbudet i forurensningsloven § 8, om begrensninger i plikten til å unngå forurensning.

Forbudet mot forurensning dekker alle former for aktive handlinger som kan medføre forurensning. Forbudet rammer også forurensning som oppstår ved at forurenseren er passiv og unnlater å forhindre et utslipp, for eksempel hvis det oppdages en feil på et renseanlegg som medfører eller kan medføre forurensning, og den ansvarlige unnlater å reparere feilen.

Plikten til å unngå forurensning innebærer også at det er forbudt å oppbevare, eller å ha noe som kan medføre forurensning. Det er ikke en betingelse at forurensningen allerede har inntrådt, forbudet gjelder også ved fare for forurensning, for eksempel ved usikret lagring av olje, kjemikalier, gjødsel med videre.

Den ansvarlige for forurensningen har en tiltaksplikt

Når det er oppstått eller er fare for forurensning i strid med loven, har den ansvarlige for forurensningen en tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7 andre ledd. Tiltaksplikten innebærer i første omgang en plikt til selv å hindre at forurensningen inntrer eller fortsetter.

Dersom forurensningen allerede har inntrådt, har den ansvarlige en plikt etter § 7 andre ledd til å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen, eventuelt også avbøte virkningen av den. Med avbøte menes det å gjennomføre tiltak som går lenger enn kun å stanse eller fjerne selve forurensningen, som for eksempel å gjenopprette naturmiljøet ved nyplanting eller å sette ut fisk med videre.

Tiltaksplikten gjelder imidlertid bare for tiltak som står i rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Det må foretas en konkret avveining i det enkelte tilfellet når det gjelder hvilke tiltak som vil omfattes av tiltaksplikten.

Kommunen kan gi pålegg til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak

Dersom det foreligger en ulovlig forurensning eller fare for ulovlig forurensning, kan kommunen innenfor sine myndighetsområder etter forurensningsloven gi direkte pålegg til den ansvarlige om å gjennomføre tiltak mot forurensning, jamfør forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

Pålegget kan gå ut på å gjennomføre tiltak for å:

  • hindre at forurensning inntrer eller fortsetter,
  • stanse, fjerne eller begrense virkninger av inntrådt forurensning
  • avbøte skader og ulemper som følger av forurensningen

Kommunen må foreta en konkret vurdering av forurensningsfaren før den gir pålegg om å treffe tiltak med hjemmel i § 7.

Den ansvarlige kan bare pålegges å treffe tiltak som ut fra de konkrete omstendigheter er rimelige. Pålegg om tiltak etter bestemmelsen vil ikke bare kunne gå ut på at den ansvarlige skal gripe inn mot forurensning, men også kunne spesifisere nærmere hva som skal foretas og hvordan tiltakene skal utføres. Det vil avhenge av situasjonen i hvert enkelt tilfelle hva kommunen bør spesifisere i pålegget, for eksempel vil det kunne avhenge av arten og omfanget av de forurensninger det gjelder, hvor mye det haster med tiltak og så videre. Les mer om pålegg om tiltak etter § 7 i forsøplingssaker på Miljøkommune.no.

Andre eksempler på saker der kommunen kan ilegge pålegg om tiltak etter § 7 er blant annet ved behov for opprydning etter lekkasje fra tank med fyringsolje, eller ved fare for utlekking av forurensning fra nedgravde oljetanker.

Hvem rettes pålegget mot?

Forurensningsloven § 7 første ledd angir hvem et pålegg etter § 7 fjerde ledd kan rettes mot. Her fremgår det at bestemmelsen rammer både den som har, gjør eller setter i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Hvem som skal anses som den ansvarlige må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det kan også tenkes at flere er ansvarlige for den samme forurensningen.

Kommunen kan handle dersom pålegget ikke følges opp

Blir ikke tiltakene gjennomført innen den fristen kommunen har satt i pålegget, kan kommunen selv sørge for å gjennomføre tiltakene og kreve at den ansvarlige dekker utgiftene. Dette følger av forurensningsloven § 74 om umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten og § 76 om betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer. Kommunen bør vurdere å fatte vedtak om tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73 før det settes i gang med tiltak på eiers regning.

Se veiledning om bruk av tvangsmulkt på Miljøkommune.no.

Se veiledning om umiddelbar gjennomføring og dekning av utgifter på Miljøkommune.no.

Pålegg om tiltak etter forurensningsloven § 7 er et enkeltvedtak

Kommunen må følge de alminnelige saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven ved ileggelse av et pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

Se oppgavehjelp om å fatte enkeltvedtak på Miljøkommune.no.

Sist revidert: 22.04.2015
av: Miljødirektoratet