Iverksette umiddelbar gjennomføring av tiltak og kreve utgiftene dekket

Den som forurenser har selv plikt til å treffe tiltak mot ulovlig forurensning. Men dersom forurenseren ikke gjennomfører nødvendige tiltak, eller dette ikke skjer raskt nok, kan kommunen selv gripe inn og treffe tiltak mot forurensning innenfor sitt myndighetsområde.

Iverksette umiddelbar gjennomføring etter § 74

Forurensningslovens utgangspunkt er at den ansvarlige selv har plikt til å treffe tiltak mot ulovlig forurensning, jamfør § 7. Dersom den ansvarlige likevel ikke gjennomfører nødvendige tiltak, eller dette ikke skjer raskt nok, kan kommunen med hjemmel i forurensningsloven § 74, om umiddelbar gjennomføring, selv gripe inn og treffe tiltak mot forurensning innenfor sitt myndighetsområde.

Kommunen kan iverksette tiltak etter forurensningsloven § 74 første og andre ledd i følgende situasjoner:

  • Den ansvarlige har ikke etterkommet pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 7 fjerde ledd (forurensning) eller § 37 første ledd (avfall).
  • Saken haster, og det å skulle gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd eller § 37 vil innebære at iverksetting av tiltak blir forsinket. Dette kan være fordi den ansvarlige ikke har muligheter til selv å iverksette tiltak, eller det er avklart at han ikke akter å gjøre det. Det samme gjelder i tilfeller der det haster å begrense skadene mest mulig, for eksempel i situasjoner med akutt oljesøl.
  • I saker der det er uvisst hvem den ansvarlige for forurensingen eller avfallsproblemet er. Dette kan være tilfelle når gjerningsmannen er helt ukjent, eller når kommunen ikke vet hvem av flere som er ansvarlig. 

Tiltak som kommunen gjennomfører med hjemmel i forurensningsloven § 74 må stå i rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Kommunen kan engasjere private til å utføre arbeidet

Det følger av forurensningsloven § 74 første ledd at forurensningsmyndigheten kan sørge for å iverksette nødvendige tiltak. Dette innebærer at kommunen også kan engasjere private til å utføre arbeidet dersom dette finnes mest hensiktsmessig. Den ansvarlige kan ikke senere kreve å få overta gjennomføringen av tiltakene dersom forurensningsmyndigheten først har satt i gang arbeidet.

Kommunen kan bruke, og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom

Etter forurensningsloven § 74 tredje ledd kan kommunen, eller den kommunen engasjerer, gjøre bruk av, og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom som ledd i gjennomføringen av tiltakene. Med eiendom menes her også løsøre. Kommunen vil vanligvis ikke ha erstatningsansvar overfor den ansvarlige i slike saker, jamfør skadeerstatningsloven § 1-4.

I gjennomføring av vedtak etter forurensningsloven § 74, kan kommunen også gjøre bruk av naboens eller tredjeparts eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer. Hjemmel for dette er forurensningsloven § 75 om bruk av annen manns eiendom og vederlag for bistand . Etter denne bestemmelsen skal det imidlertid betales vederlag og det er krav om at vinningen ved inngrepet må være vesentlig større enn skaden eller ulempen som påføres tredjeparts eiendom.

Saksbehandlingsregler ved umiddelbar gjennomføring

Vedtak om umiddelbar gjennomføring etter forurensningsloven § 74 regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunen må derfor følge de vanlige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven for enkeltvedtak ved iverksettelse av tiltak etter § 74. Se veiledning om å fatte enkeltvedtak på Miljøkommune.no.

I enkelte tilfeller vil unntaksbestemmelsene i forvaltningslovens saksbehandlingsregler være relevante. Forhåndsvarsel kan for eksempel unnlates etter forvaltningsloven § 16 siste ledd bokstav a. dersom det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. Eksempel på dette er situasjoner med akutt forurensning der det er påkrevet å treffe tiltak umiddelbart for å begrense skadene mest mulig. Et annet eksempel er der den ansvarlige ikke er kjent.

Også underretning om vedtaket må tilpasses situasjonen, jamfør forvaltningsloven § 27, som tillater at underretning i hastesaker blir gitt muntlig.

Kreve betaling av utgifter ved iverksettelse av tiltak, forurensningsloven § 76

Forurensningsloven § 76 første ledd slår fast at " det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene."

Bestemmelsen innebærer at kommunen kan kreve refusjon fra den ansvarlige for de utgifter den har hatt i forbindelse med tiltak gjennomført i henhold til  forurensningsloven § 74. Det er bare utgifter til tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås som kan kreves dekket.

Dersom den ansvarlige ikke kan betale, eller det er ukjent hvem som er ansvarlig for forurensningen, kan kommunen kreve at utgiftene dekkes av "skadelidte eller den hvis interesser er ivaretatt ved tiltakene", jamfør forurensningsloven § 76 første ledd andre punktum. Et eksempel på dette er saker der en grunneier har fått ryddet sin eiendom ved tiltak gjennomført av kommunen med hjemmel i forurensningsloven § 74. Kommunen må uansett først forsikre seg om at den ansvarlige for forurensningen ikke kan betale, eller at det ikke er kjent hvem den ansvarlige er.

Vedtak om refusjon av utgifter er et enkeltvedtak

Vedtak om refusjon av utgifter til tiltak med hjemmel i forurensningsloven § 76 regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunen må derfor følge de vanlige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven for enkeltvedtak ved pålegg etter forurensningsloven § 76.

Se oppgavehjelp om å fatte enkeltvedtak på Miljøkommune.no.

 


Sist revidert: 07.03.2014
av: Miljødirektoratet