Kartlegge og verdsette friluftslivsområder

Å utvikle og ivareta arealer for friluftsliv gir befolkningen mulighet til å drive med varierte aktiviteter utendørs – noe som er positivt for folks helse. Å kartlegge og verdsette friluftslivsområder er et viktig virkemiddel for kommunen. Det gir et godt grunnlag for å vurdere friluftsinteresser opp mot andre interesser i kommunens arealplanlegging.

 

Hva kan temakartet brukes til?

Kommunen bør ha et bevisst forhold til sine friluftslivsområder. Friluftsliv er av verdi for folks helse og livskvalitet. Store deler av befolkningen har et aktivt forhold til friluftsliv. For mange er det en viktig del av tilværelsen, fordi det gir glede og mestring. Naturopplevelser gir også mulighet til å koble av og være sammen med andre.

Det har lenge vært et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet, og naturen ellers. Denne digitale veilederen har som formål å få kommunen til å lage et temakart med oversikt over små og store friluftslivsområder. Temakartet har ingen juridiske føringer, men er et viktig kunnskapsgrunnlag. Det er derfor et verktøy for kommunen og andre til å vurdere friluftslivsinteresser opp mot ulike andre interesser i arealplanlegging, saksbehandling og i andre sammenhenger. Både publikum, eksterne interessenter, regionale og nasjonale myndigheter kan ha nytte av disse dataene.

Kommunen legger kart, beskrivelser og verdivurderinger inn i databasen Naturbase, under Kartlagte friluftslivsområder. Kommunen eier data de har lagt inn, og har ansvaret for å holde dem oppdaterte. I enkelte kommuner, spesielt i større utmarksområder, kan kartleggingen være relativt grovmasket. Dersom konkrete saker eller problemstillinger krever mer eksakt og detaljert kunnskap må det gjennomføres en tilleggskartlegging i slike områder.

Bakgrunn

Den nye digitale oppgavehjelpen på Miljøkommune.no, tar utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, M98-2013. Den gir kommunene en nasjonalt anbefalt metode for å kartlegge og verdsette friluftslivsområder. M98-2013 brukes fortsatt som en veileder for andre interessenter enn kommunene, som deltar i disse prosessene. Metoden er framhevet i Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder (2013) og St. meld. 18 (2015-2016) Friluftsliv – natur som kilde til helse og livskvalitet.

Regjeringen har satt som mål at alle landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen 2018. Det går frem av St. meld. 18 (2015-2016) Friluftsliv – natur som kilde til helse og livskvalitet.

 

1. Forankring av arbeidet
2. Hvordan organisere arbeidet?
3. Kartlegge mulige friluftslivsområder i hele kommunen
4. Hvordan verdsette friluftslivsområder
5. Digitalisere - hvorfor og hvordan?
6. Kvalitetssikre ved enkel høring
7. Presentere og følge opp

1. Forankring av arbeidet

Politisk forankring

Administrasjonen i kommunen har ansvaret for å kartlegge og verdsette friluftslivsområder. Hvis kommunen starter prosessen med å forankre arbeidet politisk i kommunen, så gir det en større forståelse av hvorfor denne oppgaven er viktig å gjennomføre. Administrasjonen bør legge frem et forslag for kommunestyre eller bystyre ved starten av prosessen. Alternativt for planutvalg, formannskap eller tilsvarende. Forslaget kan inneholde:

  1. Forslag om å starte arbeidet
  2. Kort begrunnelse for hvorfor arbeidet bør gjøres
  3. Skisse over hvordan det kan organiseres
  4. Forslag til hvem som skal sitte i arbeidsgruppen
  5. Forslag til framdriftsplan

Miljøkommune.no tilbyr en standardisert brevmal. Den skal bidra til å gjøre oppstartsprosessen lettere for kommunen. Se saksfremlegg for vedtak om å kartlegge friluftslivsområder, som du finner øverst til høyre på denne siden.

Forankring hos andre interessenter - erfaringer fra kommuner som har gjennomført kartlegging av friluftslivsområder

Temakartet gir et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere friluftslivsinteresser opp mot andre interesser. Det har ingen juridiske bindinger, og gir kun en oversikt over friluftslivsområdene i kommunen. Samtidig er det viktig å informere andre interessenter om at kommunen skal gjennomføre en slik kartlegging, og forklare hva arbeidet går ut på. Eksempler på interessenter er grunneierlag, skogeierlag og reindriftsutøvere. Dette er viktig å tenke gjennom for å unngå unødige misforståelser og klargjøre om representanter fra nevnte organisasjoner ønsker å bidra i arbeidet. Her er noen råd basert på erfaringer fra ulike kommuner:

  • Prosessen bør starte med å forankre arbeidet politisk, selv om det ikke skal munne ut i et politisk vedtak i kommunen.
  • Erfaringer tilsier at en bred forankring er det optimale.
  • Hvis kommunen bør orientere aktive brukere av utmarka om at arbeidet settes i gang, og hva det innebærer. Eksempler på slike grupper er grunn- eller skogeierlag og reindriftsutøvere.
  • Vær tydelig på at det bare er friluftsliv som er temaet. Å veie interesser mot andre tema er ikke en del av kartleggingen. Det fins egne temakart over for eksempel skogbruk og reindrift. Ved å orientere om dette før oppstart kan unødvendige misforståelser unngås underveis i arbeidet.

2. Hvordan organisere arbeidet?

Prosjektleder

  • Prosjektlederen bør ha lokalkunnskap, være ansatt i kommuneadministrasjonen, ha relevant faglig bakgrunn eller være innleid fra for eksempel friluftsrådet. 

  • Sett av tre til seks ukesverk til prosjektledelse i små og mellomstore kommuner. For store bykommuner beregnes det dobbelte, avhengig av støttefunksjoner, sammensetting av arbeidsgruppen og tilgjengelige bakgrunnsdata.

  • Hvis prosjektleder skal digitalisere manuskart utgjør det ytterligere en til to ukesverk i små eller mellomstore kommuner, og det dobbelte i store bykommuner.
Prosjektleders oppgaver
  • Led arbeidsgruppens møter 
  • Sørg for praktisk tilrettelegging og framdrift i arbeidsgruppen. Planlegg og kall inn til arbeidsgruppemøter
  • Rentegn manuskart, og eventuelt digitaliser, og oppdater tabell med informasjon om områdene (egenskapsdata) mellom møtene.
  • Tilrettelegg for møter med referansegrupper eller -personer
  • Sikre kvalitet i arbeidet, inkludert at arbeidet følger metodikken i veileder M98-2013
  • Gjennomfør kvalitetssikring i form av enkel høring
Sette sammen en arbeidsgruppe 
  1. Etabler en arbeidsgruppe med aktuelle representanter fra kommuneadministrasjonen. Gruppen kan eventuelt suppleres med andre ressurspersoner, som har god oversikt og kunnskap om friluftslivet i kommunen. Dette er en kartlegging på skrivebordet, og feltarbeid er i utgangspunktet ikke nødvendig.
  2. Det bør tilstrebes at kompetansen om friluftsliv dekker kommunen godt geografisk, at kunnskap om ulike deler av friluftslivet er dekket, og at begge kjønn og ulike aldersgrupper er representert.
  3. Arbeidsgruppen bør ha maksimalt åtte deltakere, gjerne færre. Eksempel: Mange kommuner har gjennomført arbeidet med ei kjernegruppe med tre til fem personer fra kommuneadministrasjonen. Gruppen har blitt supplert med ulike ressurspersoner ved behov.
  4. Arbeidsgruppen bør hente inn kunnskap fra andre der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap. Dette kan for eksempel være enkeltpersoner, lokalutvalg, velforeninger, skoler, barnehager og idrettslag. Det kan være aktuelt å gjennomføre åpne møter eller bydels- eller grendemøter.
  5. Andre særinteresser bør ikke være representert i gruppen. Her er det viktig å ha skylappene på. Dette skal være en ensporet kartlegging av friluftslivsområder, en rent faglig temakartlegging. Vurdering opp mot andre interesser må tas i forbindelse med planlegging og saksbehandling, og avgjøres politisk i framtidige, aktuelle saker.
  6. Enkelte kommuner har fått innspill om å ha med grunneiere og politikere i arbeidsgrupper eller referansegrupper. Det er i slike tilfeller viktig å understreke at en grunneier kan ha mye viktig lokalkunnskap å bidra med om friluftsliv på egen eiendom. Mange grunneiere er viktige bidragsytere i tilrettelegging for allmennhetens friluftsliv. Men det er kun denne kunnskapen som er relevant. Eiendomsgrenser er ikke relevant, og innblanding av eventuelle andre særinteresser og interesseavveininger skal ikke være en del av kartleggingen. Dette er en viktig forskjell mellom å utarbeide en kunnskapsoversikt i et temakart, kontra en plan. En plan krever en helt annen medvirkning og prosess, er juridisk bindende og vedtas politisk.
Tidsbruk for arbeidsgruppen
  • Arbeidet i arbeidsgruppen utgjør omlag fire til seks ukeverk, alt etter antall medlemmer i gruppen og innbyggertallet i kommunen. For store bykommuner bør det minst beregnes det dobbelte, fordi det gjerne er behov for flere arbeidsmøter og at flere personer deltar.  
Erfaringer med arbeidsgrupper fra kommuner som har kartlagt friluftslivsområder
  • I små kommuner kan det være en utfordring å sikre en tilstrekkelig bredde i arbeidsgruppen. Dette kan for eksempel være knyttet til alder, kjønn, kunnskap, kapasitet og ressurser. En god løsning kan være å ha en liten arbeidsgruppe på to til tre personer, og prosjektleder. Gruppen kan trekke inn andre med oversikt og lokalkunnskap i enkelte av sine møter, eller i et felles referansegruppemøte der utkast til kartlegging gjennomgås og suppleres.
  • Legg opp en møteplan i starten av arbeidet der kommunen grovinndeles i ulike geografiske deler. Slik blir det oversiktlig å se når gruppen har behov for å supplere med ressurspersoner utenfra. Aktuelle ressurspersoner kan inviteres i god tid til gitte møtedatoer.
  • Kommuner med lang kystlinje og mange aktive brukere langs og på sjøen, kan med fordel sette sammen en egen referansegruppe med aktuell representanter fra ulike friluftsinteresser i disse områdene. Tilsvarende kan være aktuelt for andre tema. Men arbeidsgruppen bør alltid være den som vurderer endelig verdsetting for samtlige områder som blir kartlagt. Dette for å sikre at verdi for hvert område settes ut i fra en totaloversikt over kommunen. 

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder handler om å systematisere kunnskap som fins hos folk som kjenner til friluftslivet fra ulike perspektiv. Bredden i friluftslivet må fanges opp.

Referansegruppe 

  • Noen kommuner lager referansegrupper for å skaffe supplerende informasjon om friluftslivsområdene. Enten med enkeltpersoner, eller representanter fra lag og foreninger, med kunnskap om friluftslivet i kommunen.
  • Et alternativ til referansegrupper, er å gjennomføre åpne grendemøter eller bydelsmøter på kveldstid.
  • Skoler og barnehager kan utgjøre en egen referansegruppe. Alternativt kan de kontaktes direkte for å tegne inn områder og opplysninger i kart. Hvis det finnes en gjennomført Barnetråkkregistrering, kan det hentes mye relevant informasjon derfra.
  • Et godt råd er å be om taletid på rektormøte i kommunen og virksomhetsledersamling med barnehagene. Gi kort informasjon om hva kartleggingen er, og hvorfor det er viktig med kunnskap fra skole og barnehage. Dette gjør det enklere å sende over kartplott med oppdrag om inntegning av områder i etterkant.Kommunen kan for eksempel sende  lenke til Kart i skolen.

3. Kartlegge mulige friluftslivsområder i hele kommunen

Her legges det inn kode for aktuell områdetype, jamfør nedtrekksmeny i tabellen.

Arbeidsgruppen skaffer oversikt over tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det kan for eksempel være  eventuelle tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, arealplaner, grøntstrukturplaner, anleggsregister, snarvegregistreringer, barnetråkk, turbøker eller turkart. Det kan også være aktuelle nettsteder, for eksempel Ut.no, Godtur.no og Skisporet.no.

Vær spesielt oppmerksom på arealer som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder.

Verktøy for å kartlegge friluftslivsområder

Informasjonen, eller egenskapene, for hvert enkelt friluftslivsområde skal fylles inn i en Excel tabell. Dette er alt fra ID-nummer og navn til områdetype, score på ulike verdsettingskriterier, endelig verdiklasse og områdebeskrivelse. Dette er et verktøy som gjør det enkelt å holde oversikt over områdene underveis i arbeidet. Når kommunen har fullført kartleggingen, legges  dataene inn i Naturbase. Da lages det automatisk et eget faktaark for hvert område basert på informasjonen som ligger i Excel-tabellen:

I denne oversikten finner du en forklaring på hvilke egenskapsdata som skal fylles inn for hvert område:

Egenskap

 Forklaring

Identifikasjon, ID

Hvert område som tegnes inn på kartet får et fortløpende nummer. Eksempel: 001, 002, 003, og så videre. Sammen med kommunenummeret utgjør dette et ID-nummer som er unikt for hvert område.

Kommunenummer

Dette er viktig å ha med. Sammen med ID utgjør dette det enkelte områdets unike nummer. Hvert manuskart merkes med kommunenummer og hvert område i kartet merkes med ID.

Årstall

Årstall for ferdigstilt kartlegging. Eventuelt år for ajourhold.

Områdenavn

Hvis det ikke eksisterer et eget navn på området, kan du angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i. Det kan for eksempel gjøres med nord, sør, øst eller vest (N, S, Ø eller V).

Områdetype

Her legges det inn kode for aktuell områdetype, jamfør nedtrekksmeny i tabellen.

Områdebeskrivelse

Det er viktig med gode beskrivelser. Du kan for eksempel angi om området er knyttet til sesongbruk, behov for tilrettelegging eller ikke, opplevelseskvaliteter eller andre ting som kan være av betydning for friluftslivet.

Verdsettingskriterier

Her brukes skjemaet på side 21 i veileder M98-2013-2013. Kriteriene gir en score fra 1-5.

Verdi

Angi verdiklasse A, B, C eller D, basert på bruk av verdsettingsskjema og vurdering av helhet.

Verdibegrunnelse

Her kan verdien som er satt begrunnes, enten med score for de enkelte kriteriene eller fastsetting av verdi A, B eller C. Dette feltet kan brukes ved behov, for eksempel hvis arbeidsgruppen har vært i tvil.

Nøyaktighetsklasse

Dette er en GIS-teknisk betegnelse som angis med tallkode av den som klargjør datasettet for Naturbase. Mer om dette i Leveranseinstruks for kartlagte friluftslivsområder.

Eier

Dette angir eier av datasettet, altså kommunen.

Opphav

  

Her skrives det inn i hvilken sammenheng kommunen har gjennomført kartleggingen. Det kan for eksempel være som et lokalt prosjekt i sammenheng med satsing i fylkeskommunen i et gitt tidsrom.

Informasjon-SOSI

 Dette feltet kan brukes ved behov dersom kommunen ønsker en egen, kortfattet informasjon (uttrekk av områdebeskrivelsen) knyttet til objektet i henhold til SOSI-standarden. Feltet kan maksimalt ta 100 tegn, inkludert åpenrom. Det er ikke et krav at dette er fylt ut.

 

Kartgrunnlag

  • Ta utgangspunkt i et kart i målestokk 1:50 000 ved første runde med grovinndeling av områder. Denne målestokken er også egnet for områder som ligger utenfor tettbygde områder.
  • I tettbygde arealer bør man benytte målestokk ned i 1:1 000. Det er også mulig å benytte andre målestokker etter behov, men et viktig poeng er å følge noenlunde lik praksis i hele kommunen for ulike typer områder. Det er også viktig å være så nøye som mulig i avgrensingen. 
  • Hvert manuskart merkes med korrekt målestokk, kommunenummer og navn på geografisk område.

Hvordan avgrense friluftslivsområder?

  1. Avgrensningen bør være så nøyaktig som mulig
    Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing. For friluftslivsområder i utmark kan det ofte være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget. Eiendomsgrenser er ikke relevant. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen – en god del områder er ikke friluftslivsområder! I byområder og boligområder avgrenser vi ofte mot for eksempel  infrastruktur eller områder som ikke er offentlig tilgjengelige. Det kan for eksempel være private hager.

  2. I tettbygde områder og byområder er det rasjonelt å hente inn områder (kartpolygoner) fra eksisterende grunnlagsmateriale. Dette må likevel gås gjennom med friluftslivsblikk og vurderes om de er relevante som friluftslivsområder ut fra dagens kunnskap, og om avgrensingen er dekkende.

  3. Enkelte ferdselsårer kan avgrenses som områdetype grønnkorridor der de er særlig sentrale og kan regnes som et friluftslivsområde i seg selv. Dette kan være lysløyper og markante vandreruter som pilegrimsleder og kyststier. Utover dette er det et viktig poeng å ikke fokusere for mye på ferdselsårene i terrenget ved avgrensing av områder. Innenfor ett friluftslivsområde kan det være mange stier og tråkk som er viktige elementer for verdsettingen av området.

    Statens kartverk har utarbeidet en nasjonal database for tur- og friluftsruter. Registrering skjer via Rett i kartet. Aktuelle ruter bør heller registreres der. Dette kan i så fall gjennomføres som et eget prosjekt etter at kartleggingen av friluftslivsområder er fullført.

  4. Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler eller mosaikk
    Dette gir en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene, gjør det enklere å velge områdetype og grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting. Dette gir en mer presis beskrivelse av områdene. Det er viktig i forbindelse med etterbruk, som for eksempel saksbehandling og utarbeidelse av ulike kommunale planer. En atkomstsone kan avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Eksempler: som nærturterreng eller utfartsområde.

    Områder lenger unna får en egen avgrensing og egen verdi. Det er ofte andre kvaliteter knyttet til de nære turområdene. Det kan for eksempel være ulike aldersgruppers bevegelsesradius. Ofte er behovet for tilrettelegging også størst i atkomstsonen for et større område.

  5. Sjøområder tas med i kartleggingen
    Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eksempler på dette er Kaldvågfjorden i Hamarøy, nord for Bodø. Se Naturbase og hak av for temalaget «Kartlagte friluftslivsområder» og zoom inn.

    Eksempler på områder som er svært relevant å ta med i kartleggingen: Oppankringsområder, områder for fritidsfiske, ro- og padleområder eller -ruter, havner og uthavner.

Dele inn og karakterisere i områdetyper

Kommunen deles inn i friluftslivsområder etter et sett områdetyper som sier noe om områdets funksjon for friluftslivet, se tabellen nedenfor.

Et godt råd er å unngå vidløftige diskusjoner og gjøre det enkelt! Velg den områdetypen som først oppfattes som relevant. Det vil være mulig å endre senere i prosessen.

Kode

Områdetype

NT

Nærturterreng

LR

Leke- og rekreasjonsområder

GK

Grønnkorridor

MA

Marka

SS

Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag

KL

Jordbrukslandskap

UO

Utfartsområder

TM

Store turområder med tilrettelegging

TU

Store turområder uten tilrettelegging

SK

Særlige kvalitetsområder

AF

Andre friluftslivsområder


Det er viktig at arbeidsgruppen er omforent i bruk av begrepene, så ved oppstart er det viktig å drøfte hva man forstår med de ulike kategoriene av områdetyper. En nærmere beskrivelse av hver områdetype fins i Veileder M98-2013 side 28-36. Her er noen tips basert på erfaring med bruk av de ulike områdetypene:

  • Marka er et begrep som tradisjonelt er mye brukt i plansammenheng. Områdetypen marka er ikke direkte identisk med dette. Diskuter om de delene av "marka" som ligger nærmest boligområder heller bør få en egen avgrensing og gis områdetype "nærturterreng". Deler av "marka" kan være typiske "utfartsområder" og kan derfor avgrenses som egne områder.

 

  • Strandsone kan delvis oppfattes som et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner i sammenheng med friluftsliv. En badeplass kan for eksempel avgrenses med områdetype "lek- og rekreasjonsområde" eller "utfartsområde". Det finnes også nærturområder i strandsonen. Disse kan identifiseres og gis en egen avgrensing med områdetype "nærturterreng".

 

  • Jordbrukslandskap kan oppfattes som en naturtype. Områdetypen er mest aktuell der det er stier og løyper over innmark, eller nær kulturmarksområder som bare benyttes deler av året. Eksempler er skiløyper som går over dyrka mark vinterstid. I slike tilfeller er det selve løypene som er friluftslivsområder. Disse kan avgrenses som grønnkorridorer og gis områdetype "grønnkorridor". Alternativt kan hele området tegnes inn som "jordbrukslandskap", se eksempel i figur 13 side 30, og figur 17 side 32 i veileder M98-2013. Eksempel: I områdebeskrivelsen kan en løype være i bruk til lovlig ferdsel bare om vinteren, når marka er frossen eller snødekt.

 

  • Andre friluftslivsområder er et alternativ som bør anvendes så sjelden som mulig. Viktig å forsøke å plassere områder i de øvrige kategoriene, fordi de sier mer om områdets funksjon for friluftsliv.

Områdebeskrivelse

Denne beskrivelsen utdyper det enkelte områdets kvaliteter og gir viktige stikkord om området som er relevante i friluftslivssammenheng. Informasjonen om området kan sorteres ut i fra disse spørsmålene:

  1. Bruk og tilrettelegging: Sesongbruk? Brukergrupper og type friluftslivsaktiviteter? Tilrettelegging? Mangler? Type område eller terreng?

  2. Opplevelseskvaliteter: Har området spesielle natur- og eller kulturkvaliteter som er interessante for utøvelse av friluftsliv? Eller spesielt landskap? Områdebeskrivelsen skal ikke favne alle detaljer om området men altså fokusere på tema og kvaliteter av betydning for friluftslivet. Kan gjerne være stikkordspreget.

Bakgrunnsdata 

 

Arealplaner, grønnstrukturplaner, reguleringsplaner, anleggsregister og tidligere kartlegginger

Dette er eksempler på nyttige bakgrunnsdata for kartleggingen av friluftslivsområder. Et godt råd til arbeidsgruppen er at de ikke henger seg for mye opp i eksisterende planavgrensinger. De må heller forsøke å få oversikt over dagens status for de aktuelle områdene. Eksempel: En hensynssone for friluftsliv avsatt i arealplanen, trenger ikke være et område med betydning for friluftsliv i dag.

For byområder er det hensiktsmessig å gjennomføre en GIS-analyse over aktuelle grøntområder, lekeplasser og ulike utendørs anlegg som er registrert i eksisterende digitale kart. Dette kan hjelpe til med å rasjonalisere kartleggingen i slike områder.

Parker, lekeplasser, snarveger og skolegårder viktig å ha med, men grøntrabatter og lignende er sjelden relevante som friluftslivsområder. Avgrensninger som hentes inn fra andre kartlag må gjennomgås med friluftslivsblikk og eventuelt ortofoto som bakgrunn. For eksempel kan tilleggsinformasjon fra skoler og barnehager bidra til at enkelte lekeområder utvides i avgrensingen i kartet.

Turbøker, turkart og nettsider

I tillegg til kommunale bakgrunnsdata, kan det hentes ut nyttig informasjon fra ulike informasjonskanaler tilrettelagt for publikum. Eksempler er turbøker, turkart, Ut.no, Godtur.no, lokale nettsider eller «Ti på topp». Denne type informasjon gir en pekepinn på områder som er viktig å få med i temakartet. På linje med innhenting av data fra kommunale planer, brukes også denne type informasjon som et bakteppe, men ikke som en fasit for å avgrense områder.

Barnetråkkregistrering

Det kan være relevant å kartlegge barnetråkk rundt skoler eller barnehager i by eller tettbebygde strøk. En slik registrering gir mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging. Viktige elementer som snarveier og viktige korridorer mellom friluftslivsområder, lekearealer, skoler og boligområder kan på den måten komme bedre fram.

Vi anbefaler å kjøre barnetråkkregistrering som et eget, avgrenset prosjekt. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk. Noen har kanskje også gjort en slik registrering allerede? I så fall er det viktig å bruke dette som underlag i friluftslivskartleggingen.

Et alternativ til registrering kan være å involvere skoler og barnehager direkte. De kan bruke verktøyet «kart i skolen». Spør dem konkret etter hvilke snarveier og turområder som benyttes til og fra skolen, og i forbindelse med undervisningen. Elever og lærere kan selv legge inn egne registreringer, og laste opp data fra GPS. Se tips til kontakt mot skoler og barnehager under referansegrupper.

4. Hvordan verdsette friluftslivsområder

Etter at arbeidsgruppen har kartlagt og tegnet inn friluftslivsområdene i kommunen skal det settes en verdi for hvert enkelt område.

Standardisert skjema med verdsettingskriterier

Et standardisert skjema brukes når friluftslivsområdene skal verdsettes. De ulike kriteriene for verdsetting finner du i denne tabellen. Det er den samme tabellen som på side 21 i veileder M98-2013 (pdf). En forklaring av hvert enkelt verdsettingskriterie finner du på side 36-38.

Verdsettingskriterier

Besvar følgende spørsmål

Fyll inn og angi score fra 1-5, hvor 1 er lavest og 5 høyest

 

 

 

 

 

1

2

3

4

5

Brukerfrekvens

Hvor stor er dagens brukerfrekvens?

 

 

 

 

 

Regionale eller nasjonale brukere

Brukes området av personer som ikke er lokale?

 

 

 

 

 

Opplevelseskvalitet

Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter?
Har området et spesielt landskap?

 

 

 

 

 

Symbolverdi

Har området en spesiell symbolverdi?

 

 

 

 

 

Funksjon

Har området en spesiell funksjon(adkomstsone, korridor, parkeringsplass e.l.)?

 

 

 

 

 

Egnethet

Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til?

 

 

 

 

 

Tilrettelegging

Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper?

 

 

 

 

 

Kunnskapsverdier

Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter?

 

 

 

 

 

Lydmiljø

Har området et godt lydmiljø?

 

 

 

 

 

Inngrep

Er området inngrepsfritt?

 

 

 

 

 

Utstrekning

Er området stort nok til å utøve de ønskede aktivitetene?

 

 

 

 

 

Tilgjengelighet

Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god?

 

 

 

 

 

Potensiell bruk

Har området potensial ut over dagens bruk?

 

 

 

 

 

 

Råd om bruk av verdsettingskriteriene

I byer og tettsteder er det nødvendig å forenkle bruken av verdsettingskriterier noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. Det blir mange små områder å forholde seg til - særlig i større byer. Å bruke noen få utvalgte verdikriterier for arealer til lek, rekreasjon og grønnkorridorer er derfor rasjonelt. Arbeidsgruppen bør ta en diskusjon om hvilke kriterier som bør brukes for denne type områder før verdsettingen starter.

Lokal kalibrering for enkelte av verdsettingskriteriene

  • Brukerfrekvens bør gis score ut fra lokale forhold. Høy score, det vil si mange brukere, vil være ulikt fra en landkommune med få innbyggere til en større by. De færreste har eksakte tall på bruk. Lokale informanter, turpostkasser etc. kan bidra til å gi en pekepinn på hva som bør gi høy eller lav score i den enkelte kommune.

  • Tilrettelegging bør vektes ut fra en skala som arbeidsgruppen har diskutert på forhånd. Eksempelvis kan det være naturlig å sette skalaen med utgangspunkt i at 5 er et område med fokus på tilgjengelighet for alle. Eksempel: Skal kravet for høyeste score være terskelfri atkomst for rullende hjelpemidler, tilgang på wc eller p-plass? Hva legger arbeidsgruppen i "høyeste score"?

  • Potensiell bruk bør benyttes med en viss varsomhet siden det kan få en politisk eller taktisk tone. Men for de fleste områder er det uproblematisk å fyllet ut dette kriteriet på linje med øvrige kriterier. Når det er aktuelt med middels til høy score, kan det  være enkle tilretteleggingstiltak øke bruken. Eksempler: En artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området eller bygge en enkel bru for gjøre området tilgjengelig. Hvis området er sikret gjennom plan for friluftslivsformål med tanke på framtidig boligbygging, kan det være relevant å gi middels til høy score på potensiell bruk.

  • Lydmiljø kan gjerne benyttes på alle områder, men det viktigste er å plukke ut områder som har lite støy og gi dem høy score. Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv. Kriteriet kan eventuelt kuttes ut for en del områder der det synes åpenbart lite relevant. Eksempel: Lydmiljøet for et parkområde i en by med mye trafikk har lav score, men kan samtidig kan det være et A eller B område når det kommer til den endelige verdsettingen. 

Endelig verdi

Etter at skjemaet for verdsetting er fylt ut, gjør arbeidsgruppen en skjønnsmessig sluttvurdering av endelig verdi. Den skal være basert på inndeling i verdiklasse A, B, C og eventuelt D. Det gjøres på bakgrunn av score i tabellen, og etter råd som du finner på side 22 i veileder M98-2013. Friluftslivsområdene deles inn slik:

  • A: Svært viktig
  • B: Viktig
  • C: Registrert friluftslivsområde
  • D: Ikke klassifisert

Områder som ikke får en verdiklasse, kan eventuelt registreres som D: Ikke klassifisert.

Arbeidsgruppen må være spesielt oppmerksomme på å ikke være taktiske eller ivareta andre interesser enn friluftsliv når et område skal tildeles endelig verdi. Interesseavveininger og politiske vurderinger eller avveininger er ikke en del av denne prosessen, men kommer først inn ved framtidig bruk av friluftlivskartet. Enten det gjelder i framtidige planprosesser, saksbehandling eller utviklingsoppgaver, der temakartet på friluftsliv benyttes som et kunnskapsgrunnlag sammen med andre temakart

Råd om verdsettingen basert på erfaringer fra kommuner

Enkelte områder peker seg ut som ekstra verdifulle, og det bør arbeidsgruppen fremheve ved å kalibrere verdsettingen ut fra det. Her finner du noen råd:

  • Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av, og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene.

  • Det er også et poeng å se på variasjonen i type områder.

  • Det kan være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. Her kan kommunen vurdere om det er behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene». Disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige.

  • I byområder vil det bli mange områder med A-verdi på grunn av høy bruksfrekvens og andre sentrale verdikriterier.

En sortering i Excel-tabellen på områdetype kan være en hjelp til å se over om arbeidsgruppens verdsetting gir sammenheng og virker fornuftig. Ved å gjøre en slik enkel «analyse» mot slutten av arbeidet kan avvik oppdages og rettes opp. For eksempel kan det være enkeltområder som har fått A, som scorer generelt lavere enn et tilsvarende område som har fått B eller C. Da kan det være greit å se nærmere på hvorfor. Er det en særskilt årsak? Kommer dette i så fall fram av verdsettingskriteriene eller områdebeskrivelsen? Feltet "Merknad til verdsetting" kan eventuelt brukes for å gi kommentarer til hvorfor den aktuelle verdien er satt.

I arbeidet med verdsettingen vil det dukke opp områder som virker utfordrende å sette verdi på. Ofte henger dette sammen med at området er blitt for stort og variert. I realiteten kan det inneholde flere ulike områdetyper. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å endre avgrensingen. Du kan tegne inn flere områder med ulike områdetyper og vurdere verdi. Når du vurderer verdi, inkluder score på verdsettingskriteriene separat for hvert nye område.

5. Digitalisere - hvorfor og hvordan?

Det er viktig at kommunen digitaliserer resultatene av prosessen med å kartlegge og verdsette friluftslivsområder i en kartdatabase. Det gjøres fordi informasjonen skal være tilgjengelig for alle. Det er ikke bare kommuneadministrasjonen som kan ha nytte av dette arbeidet, men også publikum, eksterne interessenter, regionale og nasjonale myndigheter. 

Digitalisering og manuskart

Manuskart bør brukes som et underlag for å digitalisere. Arbeidsgruppen jobber med papirkart som rentegnes. Dette kalles for manuskart. Det digitaliseres seinere i prosessen. Alternativt kan arbeidsgruppen jobbe hel-digitalt fra start til mål, men erfaring tilsier at det uansett er nyttig å gjøre noen avgrensninger på papirkart. Dette er spesielt viktig i første fase av arbeidet som en god hjelp til komme inn i metode og tankegang.

Kommunen kan benytte seg av et ferdig oppsatt prosjekt i programvaren QGIS. 

Veiledningsvideoer

Disse ni videoene veileder deg i å digitalisere friluftslivsområder i QGIS:

  1. Hvordan komme i gang med et prosjekt i QGIS for å kartlegge friluftslivsområder?
  2. Avgrense et friluftslivsområde i kartet - del 1
  3. Avgrense et friluftslivsområde i kartet - del 2
  4. Avgrense grønnkorridor som kurve
  5. Avgrense grønnkorridor som flate
  6. Bruk av forskjellige bakgrunnskart
  7. Lage manuskart
  8. Digitalisere friluftslivsområder fra manuskart
  9. Verktøy for å tegne inn grønnkorridorer som kurve og med auto-klipping mot andre områder
1.   Hvordan komme i gang med et prosjekt i QGIS for å kartlegge friluftslivsområder?

Denne filmen viser deg hvordan du kommer i gang med et tilrettelagt QGIS-prosjekt for å digitalisere kartlagte friluftslivsområder. 
Det forutsettes at programvaren QGIS er installert på datamaskinen. Filmen er 1:19 minutter lang.


2.   Avgrense et friluftslivsområde i kartet - del 1

Denne videoen viser deg hvordan du kan avgrense og kode friluftslivsområder i et skjermvindu med kartvisning. Filmen er 3:37 minutter lang.

 

3.   Avgrense et friluftslivsområde i kartet - del 2

Her viser vi deg flere nyttige verktøy for å digitalisere og endre allerede avgrensa områder. Filmen er 4:23 minutter lang.

4.   Avgrense grønnkorridor som kurve

Her viser vi bruk av linje-laget for å digitalisere grønnkorridor som kurve. I tillegg demonstreres lovlig antall tegn i ID. Filmen er 2:03 minutter lang.

5.   Avgrense grønnkorridor som flate

Denne videoen viser deg hvordan du kan digitalisere grønnkorridor som flate, og hvordan en kan gjøre dette gjennom allerede kartlagte friluftslivsområder. 
I tillegg demonstres utvalg av objekter, endring av egenskaper og sammenslåing av områder. Filmen er 5:28 minutter lang.

6.   Bruk av forskjellige bakgrunnskart

Demonstrasjon av de forskjellige bakgrunnskartene som er satt opp i prosjektet. Filmen er 3:52 minutter lang.

7.   Lage manuskart

Her viser vi hvordan du kan lage et manuskart ut fra de karttjenestene som ligger i QGIS-prosjektet. Manuskartet kan brukes i en første fase for å grov-inntegne friluftslivsområder i forbindelse med oppstartsmøter i kommunen. Filmen er 4:11 minutter lang.

8.   Digitalisere friluftslivsområder fra manuskart

Denne videoen viser deg hvordan du kan legge inn et skannet manuskart i QGIS-prosjektet og deretter digitalisere ut fra dette. Filmen er 7:19 minutter lang.

9.   Verktøy for å tegne inn grønnkorridorer som kurve og med auto-klipping mot andre områder

Her viser vi hvordan du kan flategenerere, eller bufre, et kurveobjekt med egenvalgt bredde, og hvordan du kan klippe alle flateområder som grønnkorridoren krysser. Dette er nyttig hvis man har lange grønnkorridorer, som for eksempel en kyststi. Filmen er 9:36 minutter lang.

Naturbase som datahotell

Når kommunen har fullført kartleggingen og digitalisert alle friluftslivsområder i henhold til veileder M98-2013, skal datasettet importeres i Naturbase. Dataene eies av kommunen men lagres i Naturbase som et felles datahotell. Dataene legges inn under "Kartlagte friluftslivsområder". Kommunen eier data de har lagt inn, og har ansvaret for å holde dem oppdaterte.

Kommunen har ansvar for den faglige kvalitetssikringen. Miljødirektoratet har ansvar for den tekniske kvalitetssikringen og sørger for SOSI-oppdateringer og tilrettelegging av ulike eksportmuligheter og tjenester som WMS.

Én felles løsning for å lagre data gjør at flere enn bare den enkelte kommune kan få enkel tilgang til dataene som er kartlagt. Dette kan for eksempel være nabokommuner, konsulenter, regionale eller statlige myndigheter.

Leveransen av data til Naturbase følger gitte tekniske kriterier.  

Kommunene får tilgang til Naturbase ved å kontakte Miljødirektoratet

Kommunene får tilgang til å importere og redigere i Naturbase fra Miljødirektoratet. Kontakt fagansvarlig i miljødataseksjonen for passord.

Kommunen har ansvar for å oppdatere temakartet

Kommunen kan gjøre mindre korrigeringer fortløpende, for eksempel om det oppdages feil eller mangler.

Å oppdatere datasettet bør være en del av det innledende arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel. Det sikrer at dataene oppdateres minst hvert fjerde til sjette år.

Kommunene kan enten oppdatere dataene direkte i Naturbase eller i eget kartverktøy. Direkteredigering i Naturbase er mest aktuelt ved mindre oppdateringer og feilrettinger, og foreløpig kun for egenskapsdata. Hvis avgrensninger endres eller ved større oppdateringer, må hele datasettet hentes over i kommunens eget kartverktøy. Her må det redigeres og deretter importeres på nytt til Naturbase.

6. Kvalitetssikre ved enkel høring

  • Når arbeidsgruppen anser seg ferdig med et utkast til kart bør det ut på en enkel høring. Poenget med høringen er å sjekke om folk kjenner seg igjen i temakartet.

  • Erfaringsmessig kommer det lite endringer etter en slik høring, men det er likevel svært viktig å gjennomføre som en kvalitetssikring av arbeidsgruppens kartleggingsjobb.

  • Høringen kan legges opp på ulike måter. Her kjenner den enkelte kommune til hva som fungerer best. Er det mest effektivt å nå folk gjennom grende- eller bydelsmøter? Eller holder det med ett stort fellesmøte? Eller bør lag, foreninger og enkeltpersoner få direkte invitasjon til et eget møte? Holder det å legge en lenke til et digitalt utkast av temakartet ut på nett, eller bør det også tas ut kartplott som kan henges opp på rådhuset?

  • Høringen kan, som nevnt her, gjøres enkel og lite omfattende. Poenget er å sikre at arbeidsgruppen har fått med seg de aktuelle områdene som har betydning for friluftslivet i kommunen, og at verdsettingen gir mening. Temakartet på friluftsliv har ingen juridiske bindinger og derfor heller ikke de samme kravene til høring som saker etter plan- og bygningsloven.

7. Presentere og følge opp

Arbeidsgruppen presenterer temakartet sammen med en kortfattet rapport for politikerne i kommunen og temakartet tas til orientering. Det bør samtidig gjøres vedtak om når det nye kunnskapsgrunnlaget skal brukes og hvordan og når det skal oppdateres.

Rapportere om hvor kommunens friluftslivsområder finnes

Lag en kortfattet rapport på maksimalt to til fire A4-sider. Sjekkliste for innhold i rapporten:

  1. Beskriv kort arbeidet som har blitt gjort
  2. Beskriv hvem som har deltatt i arbeidsgruppen og hvilke referansepersoner og/eller -grupper som har blitt involvert og brukt i arbeidet.
  3. Beskriv kort hvordan temakartet er blitt kvalitetssikret
  4. Angående innholdet i selve temakartet: Si noe om variasjonen i type områder og pek eventuelt på mangler ved tilbudet.
  5. Presenter kartet over friluftslivsområdene elektronisk. Det vil si bruk gjerne innsynsløsningen i Naturbase, temalag "Kartlagte friluftslivsområder", og ikke papirformat eller -rapportform
Eksempel fra Bodø kommune

Bodø kommune viste til det digitale kartet som "rapporten". Den gir oversikt over de kartlagte friluftslivsområdene, inkludert verdi. Ved å klikke på et område får man opp faktaarket med beskrivelse av området. Kartfilen ble lagt inn i det kommunal kart-/GIS-systemet og publisert på nett. Det ble gjort vedtak om at kartet skal oppdateres i forbindelse med rullering av arealplanen, og i tillegg fortløpende for mindre oppdateringer og feilrettinger.

En papirrapport, i form av en utskrift av alle faktaark blir fort veldig stor. Videre vil den gå ut på dato etter relativt kort tid. Det er derfor lite hensiktsmessig med en større papirrapport over de aktuelle friluftslivsområdene.

Orientere politikerne om temakartet

  1. Det ferdige temakartet for friluftsliv presenteres for bystyret, kommunestyret eller annet relevant politisk organ.

  2. Temakartet presenteres i en elektronisk versjon, sammen med en kortfattet rapport om arbeidet.

  3. Politikerne tar selve resultatet av kartleggingen, altså temakartet, kun til orientering. Det skal ikke gjøres vedtak på selve temakartet. Det er kommuneadministrasjonen som står ansvarlig for fagkartleggingen og det ferdige resultatet. Temakartet har ingen juridiske bindinger og er et rent kunnskapsgrunnlag på linje med andre rene temakart for ulike fagområder.

Anbefale oppfølging og bruk av de kartlagte og digitaliserte dataene i arealplanlegging og enkeltsaker, og foreslå vedtak om bruk og oppdatering

I tillegg til å presentere temakartet for kommunestyret, bør det gjøres rede for hvordan kommunen skal gjøre bruk av kartleggingen. Det er aktuelt og relevant at politikerne gjør vedtak om å innarbeide temakartet i kommunens digitale kartverktøy, og at kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag, både i planer og i behandling av enkeltsaker.

Forslag til vedtak 1: Ta til orientering

Kommunestyret tar arbeidet med friluftslivskartleggingen og temakartet til orientering. 

Forslag til vedtak 2: Hvordan skal de kartlagte dataene brukes?

Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 

For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger.   

Forslag til vedtak 3: Når skal dataene oppdateres?

Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.

Sist revidert: 24.08.2018
av: Miljødirektoratet