Avfallsbehandling

Utslippene av klimagasser i avfallssektoren kommer i all hovedsak fra avfallsdeponier og fra forbrenning av avfall. Det er også noe utslipp fra biologisk behandling av avfall. Avfallsforebygging, ombruk og gjenvinning kan bidra til å redusere energibruk og utslipp av klimagasser både i avfallssektoren og i andre sektorer.

Roller

Kommunene har ansvar for innsamling og behandling av avfall fra husholdningene. Dette gjøres ofte i regi av interkommunale selskaper, som også besørger viderebehandling og sluttbehandling av avfallet.

Avfallshierarkiet

Klima- og miljødepartementet beskriver i sin avfallsstrategi de nasjonale avfallsmålene. Strategien følger opp EUs rammedirektiv for avfall og prioriterer avfallsforebygging, gjenvinning og ressursutnyttelse, i tråd med avfallshierarkiet. Avfallshierarkiet viser en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering. Forebygging har høyeste prioritet.

 

Avfallshierarkiet vider en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering.

Figur: Avfallshierarkiet viser en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering. Forebygging har høyeste prioritet. 

 

Klima- og energiplanen til kommunen kan legge til rette for en mer effektiv avfallshåndtering, med tiltak for å redusere klimagassutslipp og energibruk i alle deler av avfallshierarkiet. Holdningsskapende arbeid, bevisstgjøring og samarbeid med næringsliv kan bidra til reduksjon i mengden avfall, og tilrettelegging for økt gjenbruk eller materialgjenvinning. Klima- og energiplanen sikre et helhetlig perspektiv og bruk av livssyklusanalyse for å bidra til avfallsreduksjon ved innkjøp og anskaffelser til kommunens egen virksomhet. Mange av tiltakene i avfallssektoren vil ha som hovedvirkning at de bidrar til å redusere behovet for å fremstille nye råvarer og produkter, og dermed klimagassutslipp og energibruk knyttet til produksjon og transport av disse varene. Dette vil ofte skje utenfor kommune- og landegrensene, og effekt av slike tiltak vil ikke kunne fanges opp i et regnskap over kommunens klimagassutslipp og energibruk. Tiltak som reduserer de direkte klimagassutslippene fra deponier og avfallsforbrenning som skjer innenfor kommunens grenser vil derimot kunne fanges opp i et regnskap.

Redusere metanutslipp fra deponier

Organisk materiale i deponert avfall som brytes ned uten tilgang på oksygen fører til dannelse av den sterke klimagassen metan. I 2014 kom 2,3 prosent av Norges klimagassutslipp fra avfallsdeponier. I Norge har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall siden 2009. Dette forbudet, sammen med strengere krav til oppsamling og behandling av deponigass, har ført til at klimagassutslippene gradvis reduseres. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall og krav til oppsamling og behandling av deponigass er hjemlet i avfallsforskriften.

Dersom kommunen har ett eller flere nedlagte avfallsdeponier av noe størrelse, kan disse representere en vesentlig kilde til kommunens utslipp av klimagasser. Klima- og energiplanen kan foreslå tiltak for å kartlegge slike utslipp og innarbeide tiltak for å redusere disse. Utslippene av metangass kan reduseres ved at den samles opp og energien fra gassen brukes til å lage varme eller elektrisitet. Alternativt kan metangassen brennes av i en fakkel. I enkelte tilfeller kan anlegget også oppgraderes og gassen brukes som erstatning for fossilt drivstoff. I de tilfeller hvor det ikke er aktuelt å etablere tiltak for oppsamling av metan, kan det etableres oksidasjonsdekke på deponiet for å redusere metangassutslippene biologisk.

Graving i eldre deponier har vist at nedbrytningen av avfallet kan ta lenger tid enn tidligere antatt. Stadig forbedring av teknologi som ligger til grunn for uttak og oppsamling av deponigass kan bidra til økt uttak og mer effektiv utnyttelse av deponigassen. For å redusere klimagassutslippene vil det derfor fortsatt være viktig å ha fokus på uttak og ulik anvendelse av deponigass. Enova kan gi støtte til enkelte typer tiltak ved anlegg for uttak av deponigass fra avfallsdeponier.

Ettersom klimaendringene kan føre til høyere havnivå/springflo og mer intens nedbør, er det også viktig at det gjennomføres tiltak for å sikre både nedlagte og eksisterende avfallsanlegg mot økt erosjonsfare, fare for spredning av lagret avfall og økt utvasking av forurensende stoffer i avfallet.

Aktuelle tiltak

  • Tetting av lekkasjer fra avfallsanlegg
  • Der lekkasjer ikke kan unngås er det viktig å legge til rette for at metan oksideres best mulig (til CO2)
  • Utnytte deponigass til energiformål eller fakling (påbudt)

Kommunens virkemidler og handlingsrom

Eier Kommunen kan utøve direkte politisk styring når renovasjonsselskaper og deponi eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper (interkommunale eller eid av enkeltkommuner), kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling).

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene og andre regionale og lokale aktører.

Veiledninger 

Eksempler

Avslutningsplan for Skjenstad deponi beskriver blant annet hvordan det skal legges til rette for oppsamling og oksidering av deponigass ved avslutning og etterdrift av deponiet. Deponiet er privateid, men eksempelet kan likevel være relevant for kommuner.

Avfallsforbrenning og energiproduksjon

Klimagassutslippene fra avfallsforbrenning har økt som følge av økte mengder avfall til forbrenning. Det er bare klimagassutslipp fra forbrenning av fossilt materiale (i hovedsak plast) som regnes med, samt et lite bidrag av lystgass og metan fra forbrenning av biologisk nedbrytbart materiale. CO2-utslipp fra forbrenning av biologisk nedbrytbart materiale regnes som klimanøytralt. Økt utsortering av fossile deler av avfallet vil redusere klimagassutslippene fra avfallsforbrenning. Der energien fra forbrenning av avfall utnyttes og kommer til erstatning for fossil energi, vil det gi reduserte klimagassutslipp i sektoren det anvendes i.

Fordi energien fra forbrenning av avfall i stor grad unyttes som energikilde, blir utslippene fra avfallsforbrenning plassert i kategorien «Energiforsyning» i det nasjonale utslippsregnskapet. Avfallsforbrenning er den viktigste energikilden for fjernvarme i Norge. Enova tilbyr støtteordninger knyttet til etablering av ny infrastruktur for fornybar energiproduksjon og fjernvarme. 

Aktuelle tiltak

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Eier Kommunen kan utøve direkte politisk styring når renovasjonsselskaper og deponier eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper (interkommunale eller eid av enkeltkommuner), kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling). Hvis de er privateide, kan kommunene sikre seg nødvendig innflytelse gjennom kontraktstyring.

Eier Noen kommuner er også eiere av energiselskap og kan påvirke disse gjennom sin eierstyring. Se også omtale av kommunens virkemidler for å tilrettelegge for fjernvarme og elektrisitet i veiledningen om energiproduksjon og –distribusjon i denne tiltaksguiden.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Eier Noen fylkeskommuner er eiere av energiselskap og kan påvirke disse gjennom sin eierstyring.

Samfunnsutvikler Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med kommunene og andre regionale og lokale aktører.

Veiledning

Avfall Norge har en egen faggruppe for energiutnyttelse av avfall, som har lagt ut lenker til interne og eksterne ressurser vedrørende energiutnyttelse av avfall, blant disse rapportene:

Eksempler



Avfallsreduksjon i egen virksomhet

Å hindre at avfall oppstår har høyeste prioritet i avfallspyramiden. Ved å redusere forbruket kan en bidra til et generelt lavere ressursforbruk, herunder forbruket av fossile ressurser. Dette kan redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser ved produksjon og transport av varer, og vil bidra til redusert energiforbruk og mindre utslipp av klimagasser ved transport og sluttbehandling av avfall.

De største avfallsmengdene kommer fra industrien, tett fulgt av husholdningene og bygg- og anleggsnæringen. Avfallsmengdene har økt i takt med den økonomiske utviklingen, og SSB anslår at mengden vil øke betraktelig fram mot 2020, som følge av befolkningsveksten. Ved å redusere avfallsmengdene kan man også unngå å måtte utvide behandlingskapasiteten.

Aktuelle tiltak

  • Holdningsskapende tiltak og endrede rutiner i egen organisasjon
  • Holdningsskapende tiltak og kampanjer rettet mot skoler og barnehager

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Egen drift Kommunen kan som innkjøper sette kravspesifikasjoner til produkter og emballasje. Kommunen kan innføre rutiner, krav og insentiver for avfallsreduksjon blant ansatte, samt drive holdningsskapende arbeid ovenfor ansatte.

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan kommunen samarbeide om tiltak og kampanjer med andre kommuner og fylker.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Egen drift Fylkeskommunen kan som innkjøper sette kravspesifikasjoner til produkter og emballasje. Fylkeskommunen kan innføre rutiner, krav og insentiver for avfallsreduksjon blant ansatte, samt drive holdningsskapende arbeid ovenfor ansatte.

Eksempler

Forbruksmønster og avfall, Fredrikstad kommune. Kommunen vedtok sin første avfallsplan i 1995. I denne rapporten oppsummeres arbeidet med å revidere planen i de etterfølgende årene. Her gjennomgås også kommunens tiltak innenfor egen virksomhet.

Innbyggerrettede tiltak

Aktuelle tiltak

  • Nei til uadressert reklame – bruke klistremerker på postkassa
  • Holdningsskapende tiltak og kampanjer rettet mot barn og foreldre i skoler og barnehager
  • Holdningsskapende tiltak rettet mot brukere av offentlige bygg, slik som biblioteker, omsorgsinstitusjoner o.l.
  • Samarbeidstiltak med næringsliv og organisasjoner

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Kommunen kan rette informasjonskampanjer mot husholdningene om klima- og miljøeffekter av forbruk.

Som skole- og barnehageeier kan kommunen gjennomføre tiltak rettet mot barn og foreldre.

Som samfunnsutvikler kan kommunen rette tiltak mot næringslivsaktører og andre, gjerne i samarbeid med andre kommuner og fylker.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med kommuner og andre regionale og lokale aktører.

Som ansvarlig for videregående skole kan fylkeskommunen gjennomføre tiltak rettet mot elever og ansatte.

Veiledning

  • Veileder Plukkanalyse 2015. Plukkanalyser er et viktig verktøy for å kartlegge utviklingen på avfallsområdet, og dermed et godt grunnlag for kommunikasjon med innbyggerne.
  • LOOP er en stiftelse som samarbeider med kommunale og interkommunale avfallsselskaper for å motivere til mer og bedre kildesortering.

Eksempler

  • Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester i Bergen. Bystyret besluttet i mai 2015 at Bergen kommune skal innføre et toårig prøveprosjekt med fleksibel gebyrmodell fra 2016. Modellen belønner de som kildesorterer fordi renovasjonsgebyret beregnes ut fra mengden restavfall som leveres.

Sist revidert: 22.08.2017
av: Miljødirektoratet