Bygg og eiendom

Byggsektoren i Norge står for nesten 40 prosent av energibruken i Norge, og 2 prosent av norske klimagassutslipp. Både klimatiltak og energieffektiviseringstiltak i bygg og eiendom er svært aktuelt å vurdere for kommuner og fylkeskommuner.

Roller

Kommunen eier eller driver omfattende bygningsmasse; rådhus, skoler, barnehager, omsorgsbygg, idrettsanlegg, vannverk, renseanlegg og avfallsbehandlingsanlegg med mer. Mange kommuner har fortsatt et stort, lønnsomt potensiale for energieffektivisering i egen bygningsmasse. Enova har gjort anslag for dette for hver enkelt kommune.

I tillegg kan kommunen påvirke energibruk og klimagassutslipp i bygg og eiendom utenfor egen virksomhet gjennom blant annet arealplanlegging, innkjøp, holdningsskapende arbeid og samarbeid med næringsliv.

Tiltak

Mange av tiltakene i kategorien bygg og eiendom vil først og fremst bidra til å oppfylle mål om energieffektivisering. Noen tiltak vil bidra til både til redusert energibruk og reduksjon i direkte utslipp av klimagasser, mens andre vil være rene klimatiltak. Valg av klimavennlige materialer og utfasing av fossil olje til oppvarming i egne bygg og eiendom er eksempler på rene klimatiltak.

Dialog med områdekonsesjonær og fjernvarmekonsesjonær

En kommune som har behov for informasjon om forhold i kraftnettet i forbindelse med klima- og energitiltak, bør kontakte områdekonsesjonær. Eksempler på tiltak der kommunen bør ta kontakt er energieffektivisering i større bygg og anlegg, og energiomlegging av noe omfang til/fra bruk av elektrisitet. Dette kan for eksempel være bytte fra elektrisitet til fjernvarme eller omlegging fra oljefyr til elektrisitet. Les mer om fjernvarmekonsesjonærs og områdekonsesjonærs plikt til å bidra med informasjon til klima- og energiplanleggingen.

Kartlegge klimavennlige løsninger i idéfasen for byggeprosjektet

Få bedre og billigere løsninger gjennom å kartlegge tidlig

Nøkkelen til et godt byggeprosjekt er en god bestilling. Et grundig forarbeid øker sjansen betydelig for å få til byggeprosjekter som både er klimavennlige og innenfor budsjettet.

Bruk av fornybare materialer og energieffektive løsninger i kommunale bygg er effektive klimatiltak som bidrar til å redusere kommunens utslipp. Stadig flere kommuner setter derfor klare klimamål for nybygg og rehabilitering.

For å holde kostnadene nede er det viktig å være tidlig ute. Det blir mye rimeligere når klimatiltak planlegges inn helt fra starten av.

Hvordan bestille et klimavennlig bygg?

Sertifiseringsleder i Grønn byggallianse, Viel Sørensen, gir råd til kommuner som vil kartlegge klimavennlige løsninger tidlig og gjøre en god bestilling.

Hvilke muligheter har kommuner for miljøsertifisering av bygg?

Sertifiseringsleder i Grønn byggallianse, Viel Sørensen, forteller om hvordan Breeam-NOR kan være relevant for kommunale byggeprosjekter.

Presentasjon

I presentasjonen under får du en praktisk introduksjon til mulighetene som ligger i å kartlegge klimatiltak i forkant av et byggeprosjekt. Den kan også brukes dersom du ønsker å presentere disse ideene for andre. Klikk på bildet for å laste ned presentasjonen:

Bilde av det første lysarket i Powerpointen

Webinar om hvordan bestille et klimavennlig bygg

Se opptak av Miljødirektoratets webinar om hvordan du kan bestille et klimavennlig bygg. Her får du konkrete tips og råd for å kartlegge klimavennlige løsninger allerede i idéfasen for byggeprosjektet. Klikk på bildet for å gå til Youtube:

Bilde av hav med teksten Webinar lokalt klimaarbeid, og innfelt bilde av innleder

 

Eksempler fra kommunale byggeprosjekter

Her følger fire eksempler på byggeprosjekter som har fått til klimavennlige løsninger gjennom god planlegging.

Svømmehall i Flesberg kommune

Flesberg kommune bygger svømmehall i tilknytning til ny skole og flerbrukshall på Stevningsmoen. Buskerudkommunen "beviser" at det er mulig å bygge nøkterne, men funksjonelle svømmehaller med høye klimakrav, til en pris som ikke er høyere.

Ny skole i Hjartdal kommune

I Telemarkskommunen Hjartdal, med 1600 innbyggere, åpnes snart et av landets første skolebygg i massivtre. Gjennom å planlegge godt tidlig i prosjektet har kommunen fått til klimavennlige løsninger – til kostnader som ligger langt under byggekostnadene for stål og betong.

Klimavennlige næringsbygg i Aurskog-Høland kommune

Aurskog-Høland ønsker å gjøre det til "standard" å utrede klimavennlige løsninger allerede på skisse- og utredningsstadiet i nye byggeprosjekter. Blant annet gjelder dette nye næringsbygg på Killingmo næringsområde.

Omsorgsboliger i Asker kommune

Asker kommune skal bygge 12 nye omsorgsboliger. Kommunen kartla tidlig og avdekket flere klimavennlige alternativer som utbygger ellers ikke hadde tenkt på. Dette gjaldt blant annet materialbruk, energisparing og ventilasjonsløsninger.

Nye Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg

Kongsberg kommune og Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE) vant KLPs Klimapris 2019 for skolebygget som produserer mer energi i sin levetid enn det som skulle til for å bygge det. Bruk av massivtre og 4-lags isolerglass har vært viktig, men det som er spesielt er at Vestsiden ungdomskole kan lagre energi basert på lokal, fornybar energiproduksjon.

Energieffektive og klimavennlige nybygg

Aktuelle tiltak

  • Energieffektiv design og valg av klimavennlige materialer i nybygg. Utslipp over materialenes livløp kan vektlegges ved planlegging og innkjøp. Valg av tre som byggemateriale gjør at karbon lagres i bygningskroppen.
  • Varmepumpeanlegg og kjøle- og fryseanlegg, inkludert luftkondisjoneringsanlegg, bør planlegges slik at det er minst mulig behov for å bruke de sterke klimagassene i HFK-gruppen. For større anlegg er det flere alternative teknologier som bruker CO2 eller andre mindre klimaskadelige kuldemedier. Eksisterende anlegg må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer og sjansen for uhellsutslipp minimeres.
  • Valg av energieffektiv og klimavennlig lokalisering av nybygg. Redusert transportbehov for beboere, besøkende, arbeidstakere og så videre bør være et viktig kriterium ved valg av lokalisering.

Kommunens myndighet og virkemidler

Eier Kommunen kan utøve direkte styring ved nybygg av bygg og eiendom som skal eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen.

Innkjøper Dersom kommunen er leiertaker eller har satt ut kommunale tjenester til private aktører kan kommunen ha kriterier om energieffektivitet og klimagassutslipp i anbudskonkurranser, kontraktsstyring med videre. Som offentlig innkjøper er kommunen pålagt å ta hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelser, jamfør anskaffelsesloven § 6. Se egen omtale om offentlige innkjøp her.

Planmyndighet Den overordnede arealplanleggingen er viktig for å styre utviklingen av byer, tettsteder, bolig- og næringsområder i en retning av effektiv og miljøvennlig energiforsyning og redusert transportbehov. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-7 kan kommunen fastsette reguleringsbestemmelser og vilkår på en rekke områder. Kommunen kan ikke pålegge krav til selve bygningskroppen som går utover kravene i gjeldende TEK, men har vide muligheter til å stille andre funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Merk også kommunens myndighet til å vedta tilknytningsplikt til fjernvarme, se egen omtale om fjernvarme under Energiproduksjon og -distribusjon i denne tiltaksguiden.

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan kommunen ta initiativ til holdningsskapende arbeid og samarbeid med næringsliv som fremmer energieffektive og miljøvennlige nybygg med klimavennlige energiforsyning, for eksempel gjennom avtaler med lokale næringslivsaktører.

Fylkeskommunens myndighet og virkemidler

Eier Fylkeskommunen kan utøve direkte styring ved nybygg av bygg og eiendom som eies og driftes som en del av egen organisasjon.

Innkjøper Dersom fylkeskommunen er leiertaker eller har satt ut kommunale tjenester til private aktører kan kriterier om energieffektivitet og klimagassutslipp i anbudskonkurranser, kontraktsstyring etc. benyttes for å påvirke. Som offentlig innkjøper er fylkeskommunen pålagt å ta hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelser, jamfør anskaffelsesloven § 6. Se egen omtale om offentlige innkjøp her.

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan fylkeskommunen ta initiativ til holdningsskapende arbeid og samarbeid med næringsliv som fremmer energieffektive og miljøvennlige nybygg med klimavennlige energiforsyning, for eksempel gjennom avtaler med lokale næringslivsaktører.

Veiledning

Reguleringsbestemmelser

Veilederen Reguleringsplan. Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven inngår i Kommunal- og regionaldepartements samlede veiledning til plan- og bygningsloven 2008. Se spesielt kapittel 6.3 om bestemmelsenes innhold.  

Energieffektive nybygg

Enova gir gjennom programmet energieffektive nybygg støtte til kommuner som realiserer forbildeprosjekter for energieffektive nybygg. Prosjektene skal inneholde energirelatert teknologi eller løsninger som innebærer en nyvinning for den norske byggebransjen. Støtte tildeles kun prosjekter som bruker innovative løsninger og reduserer energibruken vesentlig. Videre skal programmet bidra til kostnadsreduksjon og markedsspredning av ambisiøse energiløsninger.

Enova ønsker gjennom programmet ny teknologi for fremtidens bygg å bidra til markedsintroduksjon av innovativ energiteknologi i bygg. Dette kan være ny teknologi, forbedring av eksisterende teknologi, eller forbedrede systemløsninger. Enova tilbyr investeringsstøtte til innovative demonstrasjonsprosjekter i fullskala under reelle driftsforhold.

Klimavennlige bygg

Framtidens bygg og FutureBuilt inngikk i programmet Framtidens byer, der de 13 største byene i landet var med. Målet med pilotprosjektene i ordningene er å utvikle klimavennlige bygg og byområder som skal inspirerer andre. FutureBuilt utvikler forbildeprosjekter i Oslo, Drammen, Asker og Bærum. Les mer om Framtidens byer-pilotene. Les mer om FutureBuilt

Trematerialer i bygg

Innovasjon Norge har veiledning om bærekraftige bygg i det offentlige og gir råd om leverandørutvikling og leverandørvalg. Se 40 forbilder i tre.

Forbildeprosjekter fra programmet Norwegian Wood.

Tre og by. Målet til satsingen er å øke kjennskapen til bruk av tre som byggemateriale i bygg i urbane strøk. 

Redusere utslipp av HFK-gasser

Varmepumpeanlegg, kjøle-/fryseanlegg, inklusiv luftkondisjoneringsanlegg i bygg kan inneholde de sterke klimagassene i HFK-gruppen som kuldemedium. Anleggene må brukes slik at lekkasjer og faren for utslipp minimeres.

HFK-gassene vil bli strengere regulert framover og det vil bli mindre tilgang på gassene. Varmepumpeanlegg, kjøle- og fryseanlegg i nye bygg bør derfor planlegges uten at de trenger å bruke HFK-gasser som kuldemedium. Det finnes en rekke alternativer, så som bruk av CO2, ammoniakk eller hydrokarboner. Fjernkjøleanlegg er også et alternativ som nå blir mer brukt. Se mer informasjon her:

  • Faktaark med praktisk og teknisk informasjon om kuldemedier som kan erstatte ozonreduserende og sterke klimagasser.

Energieffektivisering og –omlegging i eksisterende kommunale og fylkeskommunale bygg og eiendommer

Aktuelle tiltak

  • Energieffektiviseringstiltak omfatter en lang rekke tiltak som reduserer energibruken, uavhengig av energibærer. Eksempler er etablering av energioppfølgings- eller ledelsessystem, tiltak i bygningskroppen som etterisolering i tak og vegger og skifte av vindu, samt andre tekniske tiltak som ventilasjon og belysning. Dersom energibæreren som brukes er fossil, slik som olje og naturgass, vil den reduserte energibruken samtidig direkte gi reduserte klimagassutslipp.
  • Energiomlegging er tiltak som innebærer skifte mellom energibærere, f.eks. omlegging fra bruk av fossil olje til oppvarming, til bruk av fjernvarme eller varmepumpe. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er den miljømessig mest gunstige omlegging eller skifte av energibærer. Hovedprinsippet bør være en omlegging fra fossile energibærere til fornybare eller klimanøytrale energibærere.

Kommunens myndighet og virkemidler

Eier Kommunen kan utøve direkte styring av bygg og eiendom som eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. Dersom kommunen er leietaker eller har satt ut kommunale tjenester til private aktører kan kriterier om energieffektivitet og klimagassutslipp settes i anbudskonkurranser, kontraktsstyring. Som offentlig innkjøper er kommunen pålagt å ta hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelser, jamfør anskaffelsesloven § 6. Se egen omtale om offentlige innkjøp i denne tiltaksguiden.

Fjernvarme Kommunene har sentrale virkemidler og handlingsrom for tilrettelegging for fjernvarme, både som myndighet etter plan- og bygningsloven, som høringspart og innsigelsesmyndighet til NVEs konsesjonsbehandling av fjernvarmeanlegg og i mange tilfeller også som eier av avfallsforbrenningsanlegg og/eller energiselskap. Se omtale av fjernvarme under Energiproduksjon og -distribusjon i denne tiltaksguiden.

Fylkeskommunens myndighet og virkemidler

Eier Fylkeskommunen kan utøve direkte styring av bygg og eiendom som eies og driftes som en del av egen organisasjonen. Dersom fylkeskommunen er leietaker eller har satt ut fylkeskommunale tjenester til private aktører kan kriterier om energieffektivitet og klimagassutslipp settes i anbudskonkurranser, kontraktsstyring. Som offentlig innkjøper er fylkeskommunen pålagt å ta hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelser, jamfør anskaffelsesloven § 6. Se egen omtale om offentlige innkjøp i denne tiltaksguiden.

Fjernvarme Fylkeskommunen kan påvirke utvikling av fjernvarmeutbygging som eier av energiselskap og som samfunnsutvikler. Se omtale av fjernvarme under Energiproduksjon og -distribusjon i denne tiltaksguiden.

Veiledning

Enova har samlet informasjon om energieffektivisering i eksisterende bygg som er særlig relevant for kommuner på en egen side for kommuner.

Denne siden inkluderer informasjon om hvor mye Enova har beregnet at akkurat din kommune kan spare i GWh og kroner gjennom energieffektivisering, og informasjon om hvordan du kan gå fram for å utløse dette enten gjennom EPC (Energy Performance Contracting) eller et tradisjonelt prosjekt. EPC er en kontraktsmodell hvor en profesjonell aktør garanterer for at energiresultatene og finansieringen dekkes inn gjennom fremtidige energibesparelser.

Følgende av støtteprogrammene til Enova kan være særlig aktuelle for energieffektivisering i egne eksisterende bygg:

  • kartlegging av energieffektiviseringspotensiale i eksisterende bygg
  • tiltak i eksisterende bygg
  • varmesentraler
  • energitiltak i anlegg 

Under Enovas program for energitiltak i anlegg kan det søkes støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon i anlegg i Norge. Støtteprogrammet fokuserer på energibruk, konvertering fra ikke-fornybar til fornybare løsninger og energigjenvinning. Det kan fås støtte til følgende anlegg:

  • kai- og havneanlegg
  • utendørsbelysning
  • idrettsanlegg (ishaller, badeanlegg, fotballbaner)
  • vann-, avløp- og renseanlegg
  • oppdrettsanlegg

Energiledelse kan være nyttig for å sikre effektive rutiner for energibruk og systematisk følge opp muligheter for mer effektiv energibruk. Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres.

  • Det finnes en internasjonal standard (NS-EN ISO 50001) som kan være et effektivt verktøy for implementering av energiledelse. Les mer hos Standard Norge.
  • Energiledelse vil ofte også med fordel kunne være en integrert del av et miljøstyringssystem eller miljøsertifisering, se egen omtale av dette.
  • Enova har et støtteprogram for introduksjon av energiledelse i transport, industri og anlegg.

Energiråd Innlandet har utarbeidet en samling nyttige veiledere om blant annet energieffektivisering i bygg og anlegg, herunder energioppfølgingssystemer.

Mye nyttig informasjon og tips for å motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning finnes på nettsiden www.oljefri.no.

Dersom varmepumpeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, inklusiv luftkondisjoneringsanlegg, skal skiftes ut eller vedlikeholdes er reduksjon av utslipp av HFK-gasser et aktuelt tema. Se linker med mer veiledning og informasjon i tabellen om «energieffektive og klimavennlige nybygg».

Eksempler

Påvirke privatpersoner og næringsliv i kommunen til energieffektivisering og utfasing av fossil energibruk

Aktuelle tiltak

I tillegg til å gjennomføre energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging i egne bygninger (som omtalt i forrige tabell), kan kommunene og fylkeskommunene påvirke privatpersoner og næringsliv i kommunen til å gjennomføre tilsvarende tiltak.

I tillegg kan kommunen direkte påvirke privatpersoner og næringsliv sin energibruk og tilhørende klimagassutslipp gjennom tiltak i sin arealplanlegging, herunder:

  • tilrettelegge for klimavennlig og ressurseffektiv energiforsyning, jf. egen veiledning
  • begrense boligstørrelse og/eller stille andre krav til arealbruk og bygningers utforming, kvalitet og funksjon som reduserer og styrer energibehov og materialforbruk og -valg i nye utbyggingsområder
  • konsentrert arealutnyttelse og lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner ved kollektivknutepunkter reduserer transportbehov, og dermed bruk av fossil energi

Kommunens myndighet og virkemidler

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan kommunen ta initiativ til holdningsskapende arbeid ovenfor innbyggerne og samarbeid med næringsliv som fremmer energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging, for eksempel gjennom avtaler med lokale næringslivsaktører, undervisningsopplegg i skoler, informasjonskampanjer rettet mot innbyggere etc.

Myndighet Kommunens rolle som myndighet etter plan- og bygningsloven gir også viktige virkemiddel. Den overordnede arealplanleggingen er viktig for å styre utviklingen av byer, tettsteder, bolig- og næringsområder i en retning som tilrettelegger for effektiv og miljøvennlig energiforsyning og redusert transportbehov. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-7 kan kommunen fastsette reguleringsbestemmelser/vilkår på en rekke områder.

Fylkeskommunens myndighet og virkemidler

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan fylkeskommunen ta initiativ til holdningsskapende arbeid og samarbeid med næringsliv som fremmer energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging, for eksempel gjennom avtaler med lokale næringslivsaktører, samarbeid med kommuner, informasjonskampanjer rettet mot innbyggere etc.

Støtteprogrammer

  • Enova har en lang rekke støtteprogrammer til energieffektivisering og energiomlegging rettet mot privatpersoner, samt borettslag og sameier.
  • For næringsliv vil i stor grad de samme støtteprogrammer være relevante som de som er nevnt for kommunale og fylkeskommunale bygg og eiendom, se Enovas nettsider.

Veiledning

  • Mye nyttig informasjon og tips for å motta uforpliktende tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivning finnes på nettsiden www.oljefri.no.
  • Veilederen T-1490 Reguleringsplan - Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Kapittel 6.3 gir veiledning om fastsettelse av bestemmelser etter plan- og bygningslovens §12-7. 
  • Reduksjon av utslipp av HFK-gasser fra varmepumpeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, inklusiv luftkondisjoneringsanlegg kan være et aktuelt tema å informere om og ev. samarbeide om med næringsliv og andre private eiere av større bygg. Se linker med mer veiledning og informasjon i tabellen om «energieffektive og klimavennlige nybygg».

Kjøp av opprinnelsesgarantier for elektrisitet

Miljødirektoratet anbefaler at kommuner og kommunale virksomheter først og fremst fokuserer på å redusere egne utslipp av klimagasser og redusere sin energibruk så mye som mulig. Dersom kommunen i tillegg ønsker å ha dokumentasjon på at brukt elektrisitet er fra fornybare kilder, kan den kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti.

En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde elektrisk strøm er produsert fra. Ordningen er del av EUs energidirektiver. Opprinnelsesgarantier kan benyttes av kraftleverandører som ønsker å dokumentere at kraften de leverer har en annen opprinnelse enn den nasjonale varedeklarasjonen.

Kjøp av opprinnelsesgarantier er en liten støtte fra forbruker til fornybar energiproduksjon. Opprinnelsesgarantien selges uten at den er direkte koplet til den fysiske strømmen. Med andre ord kan strømmen være solgt i Norge og opprinnelsesgarantien, "strømmens renhet", solgt i utlandet. Til nå er det hovedsakelig virksomheter i utlandet som har kjøpt norske opprinnelsesgarantier.

Veiledning

Sist revidert: 18.06.2019
av: Miljødirektoratet