Energiproduksjon- og distribusjon

Klimagassutslipp fra energiproduksjon i Norge kommer fra avfallsforbrenning, fossil energi i fjernvarmeproduksjon, gasskraftverk og kullkraftverket på Svalbard. Kommunene har viktig myndighet og handlingsrom knyttet til fjernvarme og tilrettelegging for produksjon av fornybar kraft og biogass.

Roller

Kommunene og fylkeskommunene bør inkludere informasjon om tilgang på miljøvennlige energiressurser i klima- og energiplanen. Dette slås fast i planretningslinjens punkt 4b. Kommunene og fylkeskommunene kan benytte sin myndighet, eierskap av renovasjonsselskap, deponier, avfallsforbrenningsanlegg og energiselskap og sin rolle som samfunnsutvikler til å bidra til tilrettelegging for fornybar energiproduksjon og miljøvennlig energiomlegging.

Dialog med områdekonsesjonær og fjernvarmekonsesjonær

En kommune som har behov for informasjon om forhold i kraftnettet i forbindelse med klima- og energitiltak, bør kontakte områdekonsesjonær. Områdekonsesjonær bør også kontaktes dersom kommunen eller fylkeskommunen planlegger støtteordninger for lokal produksjon av elektrisitet (støtte til solcelleanlegg, små vindturbiner, og så videre). Ved spørsmål om fjernvarme kan fjernvarmeselskapet i området kontaktes. Dersom det planlegges omlegging fra elektrisitet til fjernvarme, bør også områdekonsesjonær kontaktes. Les mer om fjernvarmekonsesjonærs og områdekonsesjonærs plikt til å bidra med informasjon til klima- og energiplanleggingen.

Ved planer om etablering av større kraftverk vil hovedkontakten om nettilknytning være mellom det aktuelle energiselskapet og nettselskapet, men generelt er god dialog mellom kommunen og nettselskap nyttig for en gjensidig forståelse om planer som påvirker utviklingen av kraftsystemet og kommunens energiforsyning.

Tilrettelegging for fjernvarme fra fornybare energikilder

Fordeler med fjernvarme kan være at det kan være en god måte å utnytte avfall som ikke kan materialgjenvinnes, gi økt fleksibilitet i valg av energibærer som åpner for god ressursutnyttelse og bruk av flere energikilder (grunnvarme, avfall, bioressurser etc.), at elektrisitet kan frigjøres til andre formål og økt forsyningssikkerhet dersom kraftsystemet avlastes.

Eventuelle klimagassutslipp fra fjernvarme er knyttet til produksjonen av varmen, ikke bruken av denne. Både produksjonen og bruken av fjernvarmen er lokal, og kommunen har i større grad enn ved elektrisitetsproduksjon virkemidler og handlingsrom til å påvirke hvilke energikilder som brukes i produksjonen. Oftest er det nyttig for kommunen å ha ett mål for mer effektiv bruk av varmen fra fjernvarmeanlegget, målt i kWh, og et annet mål knyttet til energikilder i produksjonen av fjernvarme, målt i CO2-ekvivalenter.

Hvorvidt etablering eller videreutvikling av fjernvarme er et godt klimatiltak og et miljøvennlig energiomleggingstiltak må vurderes i det enkelte tilfellet. Hovedprinsippet bør være en omlegging fra fossile energibærere til fornybare eller klimanøytrale energibærere, samt at det samtidig tas hensyn til lokal luftkvalitet, naturmangfold og andre miljø- og samfunnsinteresser. Videre bør det legges vekt på å fremme god ressursutnyttelse.

Mange av de områdene hvor fjernvarme har best kundegrunnlag i Norge er nå bygget ut, og nye bygninger har mindre oppvarmingsbehov. Samtidig kan det være mer effektivt å etablere et større fjernvarmeanlegg enn mange individuelle løsninger for enkeltbygg i et nytt boligområde eller til større nye eller renoverte anlegg. Kommunen har en viktig rolle ved å som planmyndighet og samfunnsutvikler kunne se by- og tettstedsutvikling og vurdering av energiløsninger i sammenheng. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging med fortetting av ny bebyggelse i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter kan gjøre fjernvarme mer aktuelt i nye områder. Kommunen kan som planmyndighet og gjennom dialog med fjernvarmeselskap og utbyggere bidra til gode løsninger.

Aktuelle tiltak

  • Redusere eller fase ut bruk av fossile energibærere som olje og naturgass i eksisterende og nye fjernvarmeanlegg. Fossile energivarer brukes primært som topplast i fjernvarmeanlegg for å håndtere perioder med spesielt stort effektbehov. Alternativer kan være biofyringsolje eller akkumulatortanker.
  • Etablere eller videreutvikle fjernvarmeanlegg som benytter fornybare energikilder. Dette bør gjøres i områder hvor dette kan erstatte bruk av fossile energikilder til oppvarming (for eksempel erstatte oljefyranlegg) eller lite effektiv bruk av direktevirkende elektrisitet og/eller gi god utnyttelse av lokale energiressurser. Det bør legges vekt på om anlegget kan benytte lokale energiressurser som ellers ikke ville hatt annen mer fornuftig anvendelse. Dette kan for eksempel være flis fra et lokalt sagbruk, rester eller avfall fra skogbruk, grunn- eller fjordvarme, spillvarme fra industri, god utnyttelse av kapasitet i avfallsforbrenningsanlegg.

Nærmere om noen energiressurser:

  • Avfall: Varme fra avfallsforbrenning utgjør hovedenergikilden i fjernvarmeproduksjon i Norge. Eventuell utvikling av bruk av fjernvarme bør sees i sammenheng med tiltak innen avfallsbehandling. Det er per 2016 syv store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Andelen av avfallet som forbrennes med energiutnyttelse er nær doblet siden slutten av 1990-tallet, og utgjorde i 2011 nesten 30 prosent av behandlet avfall. Energien som frigjøres gjennom avfallsforbrenningen utnyttes ved at den varmer opp vann som benyttes i fjernvarme. I tillegg benyttes noe til elektrisitetsproduksjon og i industridamp.
  • Gass fra avfallsdeponier: Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av bl.a. den potente klimagassen metan. Utnyttelse av deponigass til energiformål kan dermed være et dobbelt klimatiltak; - det kan både redusere utslipp av metan og bidra til å redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk i andre sektorer.
  • Spillvarme: Mange industriprosesser gir overskuddsvarme som normalt slippes til omgivelsene gjennom røykgass eller kjølevann. Der det finnes et marked for fjernvarme i nærheten av slik spillvarme er dette god utnyttelse av energien.

Kommunens virkemidler og handlingsrom

Myndighet Kommunen er etter plan- og bygningsloven ansvarlig myndighet for alle fjernvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktige. Et fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktig når installert effekt overstiger 10 MW, og så lenge anlegget forsyner eksterne brukere. Mindre anlegg kan også søke om konsesjon.

Høringspart og innsigelsesmyndighet Kommunen er en viktig høringspart og innsigelsesmyndighet til NVEs konsesjonsbehandling av fjernvarmeanlegg etter energiloven.

Vedta tilknytningsplikt Etter at et fjernvarmeplikt er meddelt konsesjon, kan kommunen vedta tilknytningsplikt for bygg som oppføres innen konsesjonsområdet. Dette følger av plan- og bygningsloven §11-9 og §27-5. Det oppfordres til dialog mellom fjernvarmeutbygger og kommune før tilknytningsplikt pålegges enkeltbygg.

Eier Mange kommuner eier renovasjonsselskap, deponier, avfallsforbrenningsanlegg og energiselskap. Gjennom dette kan kommunen bidra til god utnyttelse av avfall og andre lokale energiressurser og til at energiressurser som benyttes til fjernvarme i så stor grad som mulig er fornybare. Kommunen kan utøve direkte politisk styring når renovasjonsselskaper og deponier eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper (interkommunale eller eid av enkeltkommuner), kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling). Hvis renovasjonsselskap og deponier er privateide, kan kommunene sikre seg nødvendig innflytelse gjennom kontraktstyring.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Eier Noen fylkeskommuner er eiere av energiselskap og kan slik påvirke utviklingen av fjernvarme i fylket, inkludert hvilke energiressurser som benyttes til formålet.

Samfunnsutvikler For øvrig har fylkeskommunen ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med kommunene og andre regionale og lokale aktører som f.eks. energiselskap.

Støtteordninger

Enova gir støtte til etablering og distribusjon av fjernvarme fra fornybare kilder gjennom Program fjernvarme. Det kan også søkes støtte til å konvertere eldre forurensende varmesentraler til fornybar produksjon samt til å videreutvikle seg som leverandør av fjernkjøling. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen kan søke.

Enova har også et eget støtteprogram for varmesentraler.

Veiledninger

Eksempler

Enova legger fortløpende ut omtale av historier om gode varmeprosjekter landet over under fanen «varmehistorier».

Tilrettelegging for produksjon og overføring av elektrisitet fra fornybare kilder

Økt produksjon av fornybar kraft gir ikke i seg selv reduserte utslipp, men klimagevinst oppnås dersom denne erstatter bruk av fossile energibærere. Tilstrekkelig produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder og overføring av denne er en forutsetning for mange klimatiltak og et klimavennlig energisystem.

Kommunen og fylkeskommunen har viktig myndighet og handlingsrom for å påvirke etablering og/eller utvidelser av eksisterende kraftverk i sin kommune/fylke.

Aktuelle tiltak

  • Utbygging av nye eller utvidelse av eksisterende vann- og vindkraftverk.
  • Ny eller økt kraftproduksjon fra avfallsforbrenning (kombinert varme- og kraftproduksjon), biomasse eller biogass, eller distribuert strømproduksjon som solceller og mindre vindturbiner.

Nytten ved utbygging av nye kraftverk eller utvidelse av eksisterende må avveies mot andre miljø- og samfunnsinteresser. Både i et klimaperspektiv og for forsyningssikkerheten i kraftsystemet er regulerbar kraftproduksjon og kraftproduksjon om vinteren mer verdifull enn uregulerbar produksjon og produksjon om sommeren.

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Vannkraft Kommunen er behandlende myndighet for små vannkraftverk hvor NVE har vurdert at tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven. Kommunen kan da gi tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen og fylkeskommunen blir involvert i høring i forkant av eventuelt vedtak fra NVE om fravær av konsesjonsplikt.

Konsesjonspliktige vannkraftverk behandles av NVE etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og/eller industrikonsesjonsloven. Avhengig av vannkraftverkets størrelse varierer det om det er fylkeskommunen, NVE, Olje- og energidepartementet eller Kongen i statsråd som fatter endelig vedtak, men i alle tilfeller står NVE for den innledende saksbehandlingen, inkludert gjennomføring av høring. Kommunen er en viktig høringsinstans og skal uttale seg om status i kommuneplan, om det er spesielle planforhold i kommunen NVE bør kjenne til, og til syvende og sist hva som er kommunens syn på kraftverksøknaden, eventuelt forslag til avbøtende tiltak/vilkår dersom det blir gitt konsesjon til anlegget.

Vindkraft For vindkraftprosjekter under 1 MW og inntil fem turbiner er vertskommunen behandlende myndighet og kan enten håndtere planlagte anlegg som en byggesak eller som et reguleringspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.

Søknader om vindkraftverk over 1 MW behandles av NVE og vertskommunen er høringspart. Før bygging av et konsesjonspliktig vindkraftverk må forholdet til kommuneplanens arealdel være avklart. Dette kan enten skje ved at kommunen gjennomfører en arealplanendring, vedtar ny reguleringsplan, gir dispensasjon fra gjeldende plan eller ved at konsesjonen gis rettsvirkning som statlig arealplan av Olje- og energidepartementet.

Kraftproduksjon fra andre fornybare energikilder Andre aktuelle energikilder lokalt for fornybar kraftproduksjon er avfallsforbrenning (kombinert varme- og kraftproduksjon), biomasse eller biogass eller distribuert strømproduksjon som solceller og mindre vindturbiner.

Se omtale av kommunens virkemidler for å tilrettelegge for energiproduksjon fra avfall i veiledningen om avfallsbehandling i denne tiltaksguiden, samt om virkemidler for å fremme bruk av energikilder fra landbruket i veiledningen om landbruk. Oftest vil bruk av avfall og bioressurser som energikilde være mest aktuelt for varmeproduksjon, men det kan være aktuelt med samtidig produksjon av kraft.

Solceller (solstrøm) har blitt vesentlig rimeligere de senere år og har dermed blitt et mer aktuelt alternativ også i Norge. Kommunen har etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven myndighet til å behandle søknader om fasadeendring knyttet til installasjon av solfangere og solceller. Noen kommuner har også valgt å opprette egne økonomiske støtteordninger til distribuert kraftproduksjon. Dersom kommunen aktivt ønsker å fremme distribuert strømproduksjon er det nyttig med dialog med nettselskapet i det aktuelle området.

Eier Kommunen er i mange tilfeller eier av energiselskap eller avfallsforbrenningsanlegg.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Vannkraft Se omtale under kommunens virkemidler og handlingsrom. Fylkeskommunen er også høringspart ved NVEs konsesjonspliktvurderinger og konsesjonsbehandling av vannkraftsøknader. Dersom anlegget er mindre enn 1 MW er fylkeskommunen delegert myndighet til å fatte vedtak. NVE står likevel for den innledende saksbehandlingen før saken oversendes fylkeskommunen for vedtak. Viktige unntak fra dette er hvis anlegget er lokalisert i vernet vassdrag eller dersom hensynet til samlet behandling av flere anlegg i samme område tilsier at søknadsbehandlingen skal koordineres med behandling av andre kraftverkssøknader. I slike tilfeller er det NVE som har vedtaksmyndighet.

Fylkeskommunen kan i samarbeid med berørte fagetater utarbeide regional plan for bygging av småkraftverk. Les mer her: Retningslinjer for små vannkraftverk – til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling (Olje- og energidepartementet, 2007).

Vindkraft Fylkeskommunen bør vurdere om det er behov for å utarbeide regional plan for vindkraftanlegg i samarbeid med sentrale aktører, herunder NVE. Les mer her: Regionale planer - Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (Olje- og energidepartementet og tidl. Miljøverndepartementet).

Kraftproduksjon fra andre fornybare energikilder Noen fylkeskommuner er eiere av energiselskap og kan påvirke disse gjennom sin eierstyring. Fylkeskommunen for øvrig som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med kommunene og andre regionale og lokale aktører.

Aktuelle støtteordninger

Ny kraftproduksjon basert på fornybare energikilder som vann, vind, sol og bioenergi er berettiget støtte gjennom elsertifikater. Les mer hos NVE.

Enova gir privatpersoner støtte til produksjon av elektrisk energi fra sol eller vind for å dekke eget elektrisitetsbehov, forutsett at produksjonsanlegget er tilkoblet elektrisitetsnettet gjennom en plusskundeavtale.

Veiledning

Tilrettelegging for produksjon av biobrensler, biogass og flytende biodrivstoff

Produksjon av biogass, flytende biodrivstoff og biobrensler er et tiltak som er relevant innen flere sektorer. Aktuelle råstoff for slik produksjon i Norge kan komme fra skog- eller jordbruk, avløpssektoren, avfallsbehandling eller være rester, avfall eller biprodukter fra industri. Kommunen har flest roller og virkemidler knyttet til å legge til rette for produksjon av biogass. Denne veiledningen fokuserer derfor i hovedsak på biogass, men en del av omtalen vil også være gjeldende for annet biodrivstoff eller biobrensel. Når det gjelder bruk av biogass, flytende biodrivstoff og biobrensler viser vi til omtalen av tiltak for reduksjon av utslipp fra kjøretøy, veiledningen om bygg og eiendom og veiledningen om tilrettelegging for fjernvarme.

Biogass er en ikke-fossil energibærer som kan brukes til erstatning for fossile energibærere, for eksempel til oppvarming, elektrisitetsproduksjon eller som drivstoff i transportmidler. Biogass består hovedsakelig av metan og karbondioksid. Gassen kan oppgraderes/renses slik at den bare inneholder metan. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og omdanne metan til karbondioksid.

Ved etablering av biogassproduksjon er det viktig å ha en helhetlig tilnærming på tvers av sektorene for å sikre at ressursene utnyttes på en hensiktsmessig måte. Bioresten (massen som er igjen etter at gassen er fjernet) kan utnyttes som gjødselprodukt. Biogassen bør anvendes til formål hvor reduksjonen av utslipp av klimagasser, svevestøv og NOx blir størst. For eksempel vil bruk av biogass til erstatning for diesel og bensin i kjøretøy redusere støy og lokal luftforurensning.

Råstoffene for biogass og biogjødsel legger ikke beslag på matjord.

Aktuelle tiltak

  • Etablere produksjon av flytende biodrivstoff og biobrensler fra avfall, lignocellulosematerialer eller celluloseholdige materialet
  • Etablere produksjon av biogass fra for eksempel våtorganisk avfall, avløpsslam fra renseanlegg, oppsamlet deponigass eller husdyrgjødsel, samt eventuell samtidig produksjon av biogjødsel

Nærmere om råstoffer og biorest/biogjødsel:

  • Gass fra avfallsdeponier: Når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, dannes metan. Dette skjer blant annet i avfallsdeponier. Her kan gassen samles opp og utnyttes til energiformål, eller bare fakles. Siden fakling omdanner metan til CO2, vil dette alene gi en betydelig klimagevinst, ettersom metan er en sterkere klimagass enn CO2. Det er imidlertid selvsagt enda bedre for klimaet om biogassen benyttes til formål der den kan erstatte bruk andre energivarer, spesielt fossile. Biogass kan også framstilles industrielt i en biogassreaktor.
  • Husdyrgjødsel: Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel bidrar til å redusere utslippene av klimagasser og ammoniakk fra lagring av gjødsel.
  • Våtorganisk avfall: Våtorganisk avfall er matavfall fra husholdninger og næringsmiddelindustri. Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall medfører ingen direkte utslippsreduksjoner, det er først når biogassen erstatter fossile energibærere at denne typen biogass fører til utslippsreduksjoner. Per i dag er det mer lønnsomt med produksjon av biogass fra våtorganisk avfall enn fra husdyrgjødsel, fordi våtorganisk avfall har langt høyere gassutbytte per tonn. I tillegg er regelverket innrettet slik at eiere av anlegg som mottar våtorganisk avfall krever godtgjørelse for å behandle avfallet (gate-fee).
  • Avløpsslam: Ved nyetableringer og oppgraderinger av renseanlegg, bør det vurderes om det kan bygges en biogassreaktor til behandlingen av avløpsslammet.
  • Biorest/biogjødsel: Restproduktet fra biogassproduksjon, biogjødsel/biorest, kan benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket eller på grøntarealer. Det kan dermed erstatte uttak av torv og bruk av kunstgjødsel, og på den måten redusere klimagassutslipp og forbruk av energi- og materialressurser knyttet til produksjon av kunstgjødsel, blant annet fosfor. For å kunne anvende bioresten som gjødselprodukt, må den tilfredsstille gjødselvareforskriftens krav.

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Eier Mange kommuner er eier både av renovasjonsselskap, deponier, avfallsforbrenningsanlegg og energiselskap. Gjennom dette kan de bidra til god utnyttelse av avfall og andre lokale ressurser til biogassproduksjon. Kommunen kan utøve direkte politisk styring når renovasjonsselskaper og deponier eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper (interkommunale eller eid av enkeltkommuner), kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling). Hvis renovasjonsselskap og deponier er privateide, kan kommunene sikre seg nødvendig innflytelse gjennom kontraktstyring.

Samfunnsutvikler og landbruksmyndighet Gjennom sin rolle som samfunnsutvikler og landbruksmyndighet vil kommunen ha innsikt i og kan gi veiledning til bønder og skogeiere om muligheter og relevante støtteprogram.

Innkjøper Kommunen kan bidra til økt etterspørsel etter biogass, flytende biodrivstoff og biobrensler. Se omtalen av kommunens rolle som innkjøper, tiltak for reduksjon av utslipp fra egne kjøretøy og bygg og eiendom, samt veiledning om tilrettelegging for fjernvarme på denne siden.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Eier Noen fylkeskommuner er eiere av energiselskap som kan være aktuelle aktører for etablering av biogassproduksjon.

Samfunnsutvikler Fylkeskommunen kan som samfunnsutvikler veilede, initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med kommunene og andre regionale og lokale aktører som for eksempel avfall- eller energiselskap.

Innkjøper Se omtalen av  fylkeskommunens rolle som innkjøper, tiltak for reduksjon av utslipp fra kjøretøy og bygg og eiendom, samt veiledning om tilrettelegging for fjernvarme på denne siden.

Støtteprogrammer

Støtte til etablering av produksjon av biogass og biodrivstoff:

  • Enova har et støtteprogram for aktører som ønsker å investere i anlegg i Norge for produksjon av biogass eller biodrivstoff fra avfall, lignocellolusematerialer eller celluloseholdige materialer. Les mer om programmet.
  • Innovasjon Norge forvalter Landbruks- og matdepartementets bioenergiprogram som gir støtte og lån til å bygge anlegg for produksjon av varme fra biomasse, biogass eller –drivstoff, eller anlegg for produksjon og salg av flis eller annet biobasert brensel. Programmet henvender seg primært til bønder og skogeiere og det kan gis tilskudd til investeringer, utredninger og kompetansetiltak. Les mer om programmet.

Det gis støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Støttesatser er fastsatt i forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Landbruksdirektoratet administrerer støtteordningen.

Veiledning

Eksempler

  • Nettverket Biogass Østfold organiserer aktuelle aktører fra landbruket, avfallsbransjen, kommunene og biogassbransjen med mål om å fremme produksjon og bruk av biogass i Østfold.
  • Energigården/Senter for bioenergi har samlet mange veiledninger om energi i jord- og skogbruk, og tilbyr også kurs innenfor temaet:
  • Biogassanlegg på Lindum behandler blant annet kloakkslam fra åtte kommuner i Drammensområdet. Resultatet er gass som vil bli benyttet til varme- og elproduksjon. Les mer hos Enova.
  • Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) produserer biogass av avløpsvannet fra 600 000 personer i Oslo-området. Nå skal VEAS investere i et anlegg som gjør at biogassen kan brukes som drivstoff. Les mer hos Enova.
  • Innovasjon Norge støtter fem pilotanlegg for biogass.

 

Sist revidert: 22.08.2017
av: Miljødirektoratet