Utrede potensialet for produksjon av biogass

Denne veilederen skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner å utrede potensialet og lønnsomheten for biogassproduksjon gjennom et forprosjekt.

Den inneholder noen få, enkle veiledningspunkter og mange nyttige lenker til nettsider med videre informasjon. Du finner også rapporter og andre dokumenter fra flere forprosjekter som har fått støtte fra Klimasats-midlene.

Veilederen er laget med innsikt i NIBIOs arbeid med prosjektet Biogassanlegg på Helgeland.

Tilbakemeldinger

Miljødirektoratet ønsker tilbakemeldinger om veilederen gir god informasjon og om den blir brukt.

Send oss gjerne tilbakemelding hvis det er noe du ikke forstår eller mener bør endres. Fortell oss gjerne hvordan du har brukt veilederen. Bruk kommentarfeltet nederst på siden.

 

Kort om biogass

Biogass dannes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall, planterester, avløpsvann og annet, brytes ned av mikroorganismer i oksygenfritt miljø. Biogass består i hovedsak av metan. Ved forbrenning dannes CO2 og vann. Siden råstoffet kommer fra biologisk materiale regnes forbrenningen som CO2-nøytral da denne går inn i det naturlige CO2-kretsløpet. Biogass kan utnyttes til produksjon av strøm, varme og drivstoff. De viktigste råstoffene (substratene) for biogassproduksjon er våtorganisk avfall, avløpsslam, fiskeslam, husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Husdyrgjødsel utgjør en potensiell stor kilde for produksjon av biogass.

Kilde: St.meld. nr. 39 (2008-2009) (regjeringen.no)

Substrat er organisk materiale som er forbehandlet til en "brun suppe". Substratet brukes som råstoff i råtneprosessen som danner biogass.

Kilde: Biogass Østfold – Om biogass (biogassostfold.org)

Biorest er det flytende restproduktet man sitter igjen med etter at mikroorganismene har gjort jobben sin og produsert metan. Bioresten er en næringsrik masse som egner seg som gjødsel til planter.

Kilde: NIBIO – Biorest (nibio.no)

Innhold

Lære om biogass og hvilke forutsetninger som gjelder for biogassproduksjon
Finne ut av hvilke råstoff som er tilgjengelige i regionen
Kontakte næringene tidlig for samarbeid og kunnskapsutveksling
Vurdere beliggenhet for biogassanlegget
Skaffe finansiering til forprosjekt og hovedprosjekt

Lære om biogass og hvilke forutsetninger som gjelder for biogassproduksjon

Det er mange hensyn å ta, både når det gjelder råstoff, produksjon og bruksområder. Derfor er det viktig å sette seg nøye inn i prosessen rundt biogassproduksjon.  

Du bør starte med å lære om følgende:

  1. Hva er biogass?
  2. Hvilket gassutbytte har de ulike råstoffene?
  3. Hvordan foregår biogassprosessen, og hvilke typer prosesser finnes?
  4. Hva kan biogass og bioresten brukes til?

Rask og enkel innføring i biogass:

Det er også mulig å dra på studietur til et biogassanlegg for å lære mer om prosessen og driften. Prosjektgruppen for Biogassanlegg på Helgeland besøkte flere anlegg, blant annet Greve biogassanlegg. Der lærte de mye om produksjonen, samtidig som det styrket samarbeidet innad i prosjektgruppen.

Mange kommuner har hatt nytte av konsulenthjelp for å utrede potensialet for biogassproduksjon, og flere kommuner kan vurdere om de bør samarbeide om konsulenthjelp.

Informasjon og ressurser om biogassproduksjon

Veileder for biogassanlegg

Innovasjon Norge har laget en veileder for biogassanlegg. Den skal gjøre leseren i stand til å blant annet forstå hva biogassprosessen innebærer, forstå hvordan man starter opp og drifter et anlegg og vite hvilke offentlige etater og myndigheter man må forholde seg til når det gjelder regelverk, tillatelser og forskrifter.

Biogass Oslofjord – et samarbeidsprosjekt

En omfattende nettside med mye informasjon fra prosjektet:

Biogass Oslofjord har fått utviklet en markedsrapport som ser på potensialet for biogass i Oslofjordregionen:

Biogass Østfold

En omfattende nettside med mye informasjon fra Østfolds biogassprosjekt:

Norsk landbruksrådgivning

Nettside med fagartikler om biogass og biorest:

Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi

Med denne strategien legger Regjeringen frem virkemidler for å legge bedre til rette for produksjon og bruk av biogass i Norge. Biogass er et klimatiltak som kan bidra til nasjonale utslippsreduksjoner mot 2030 og til målet om at Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050.

St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

Dette er Regjeringens uttalte mål om biogassproduksjon innen sektoren primærnæringer og avfall.

"Regjeringen mener det bør være et mål at 30 prosent av husdyrgjødsla går til biogassproduksjon innen 2020" (kapittel 8.5 Produksjon av biogass).

"Beregninger utført av Statens forurensningstilsyn viser at ved å benytte 30 prosent av all husdyrgjødsel i Norge til biogassproduksjon sammen med 600 000 tonn matavfall, reduseres utslippene av klimagasser med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter" (kapittel 7.3.2 Tiltak for å redusere metanutslipp).

Erfaringer og resultater fra utvalgte forprosjekter for biogassanlegg

Under følger en oversikt over utvalgte kommuner og fylkeskommuner som har fått Klimasats-midler til å utrede mulighetene for biogassproduksjon. Her kan du raskt få et overblikk over hvilke behov kommunene og fylkeskommunene hadde, hva målet med forprosjektet var og hva sluttresultatet ble.

Under hvert prosjekt finner du aktuelle dokumenter, som rapport fra forprosjektet, sluttrapport fra Klimasats-prosjektet, søknad til Klimasats-midler, tilsagnsbrev og kontaktinformasjon.

Øke produksjonskapasiteten ved hjelp av plug flow-reaktor – Ås kommune

Ås ønsket i samarbeid med NMBU å:

  • utrede mulighetene for å øke dagens produksjon av biogass ved Søndre Follo Renseanlegg (SFR) i kommunen

Renseanlegget produserer årlig 800 000 m3 biogass. Omtrent 50 prosent av dette går til produksjon av hetvann og damp som benyttes på eget anlegg. De resterende 50 prosent fakles i dag.

Resultater:

  • Tester viser at mulighetene for å benytte en plug flow-reaktor til utråtning av slam fra renseanlegg er meget gode.
  • Virkelighetsstudien viser at i testperioden er gassproduksjonen betydelig høyere enn i en tradisjonell råtnetank.
  • Som en synergieffekt ser man også at biorest er lavere. Det betyr mindre utråtnet slam til deponi og dermed mindre transport med tilsvarende reduserte transportkostnader og utslipp.

Hovedfunn:

  • 68 prosent større gassproduksjon per år ved bruk av Antec-reaktorer sammenliknet med dagens produksjon ved renseanlegget.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjektet: Øke produksjon og effektivisering av biogass
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: mai 2017 – mai 2018
Råstoff: matavfall, hestemøkk, hønsegjødsel og halm
Totalbudsjett: 502 500 kroner

Dokumenter

Kontaktinformasjon

Navn: Geir Simensen
Stilling: Daglig leder for søndre follo renseanlegg
E-post: geir@sfrens.no

Øke produksjonskapasiteten på biogass fra kloakkslam – Målselv kommune

Målselv kommune hadde behov for å øke kapasiteten på behandling av kloakkslam. De ville:

  • utrede om teknologien er tilpasset slammengden som de forventer å behandle
  • utrede om de har kapasitet til å ta imot organisk materiale fra Nortura og Troms Potet
  • utrede muligheten for å bruke biogass i kommunale kjøretøy og bruke restutslippet i jordbruksproduksjon

Tiltaket ville kunne redusere utslipp ved å erstatte fossilt drivstoff med metan. 

Målselv kom frem til at slammengden de hadde tilgjengelig, ikke var tilstrekkelig for en økonomisk forsvarlig biogassproduksjon. Prosjektet ble derfor avsluttet før alle delmålene var gjennomført.

Kostnadene til prosjektet skulle dekke konsulenttjenester, reising, egeninnsats fra kommunen og møter.

Prosjektdetaljer:

Navn på prosjektet: Forprosjekt Fra slam til biogass
Søknadsår: 2016
Prosjektperiode: september 2016 – juni 2017
Råstoff: Kloakkslam
Totalregnskap: 200 324 kroner

Dokumenter:

Kontaktinformasjon:

Navn: Frode Løwø
Stilling: skogbruksleder, Målselv kommune Utvikling
E-post: frode.lowo@malselv.kommune.no

Vurdere potensialet for biogassanlegg ved naturbruksskolene – Biogass Oslofjord / Telemark fylkeskommune

Biogass Oslofjord ville se på:

  • potensialet for biogassanlegg ved naturbruksskolene i Norge
  • utdanningsmuligheter rundt disse anleggene

Biogass Oslofjord mente det var nødvendig å spre biogassutbyggingen til utdanningsinstitusjonene for å øke kunnskapen om biogassproduksjon, -drift og utslippsreduksjon.

Målet med studien var:

  • å vurdere hvilke naturbruksskoler i Norge som kunne være relevante for gårdsbaserte biogassanlegg
  • å vurdere mulige ringvirkninger som å heve kompetansen og spre den, og ikke minst kutte utslipp

Biogass Oslofjord kom frem til at:

  • flere av skolene viste potensial for biogassproduksjon på gårdsbruket
  • det var stort potensial for både å heve kompetansen og spre den, kutte utslipp og få et tettere samarbeid med høyere utdanning og FoU

Telemark fylkeskommune søkte om Klimasats-midler på vegne av fylkessamarbeidet Biogass Oslofjord. Kostnadene til prosjektet skulle dekke mulighetsstudien. Siden de selv satt med den nødvendige kunnskapen for å gjøre utregningene samt tid til gjennomføring, ble kostnadene betraktelig lavere enn budsjettert.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjektet: Biogassanlegg ved naturbruksskolene
Søknadsår: 2016
Prosjektperiode: september 2016 – desember 2017
Totalregnskap: 40 064 kroner

Dokumenter

Kontaktinformasjon

Navn: Fredrik Eikum Solberg
Stilling: Rådgiver/Miljøfyrtårnansvarlig
E-post: fredrik.eikum.solberg@t‐fk.no

Tilrettelegge for bruk av biogass i Rogaland – Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune ville belyse:

  1. mulighetene for å bruke biogass på lokale ferger
  2. mulighetene for å etablere en fyllestasjon for biogass i tilknytning til en lokal fergekai
  3. hva bruken av lokalt produsert biogass som drivstoff ville ha å si for det totale miljø‐ og klimaregnskapet
  4. hva som skulle til for å få forlenget en lokal deponigassledning
  5. hvordan fylkeskommunen kunne bidra til å utvikle et marked for biogass, og hvilke andre markeder og bruksområder som ville være aktuelle sluttkunder, for eksempel:
    • brenselcelleteknologi for produksjon av energi
    • varme og CO2 fra biogass i veksthus
    • produksjon av hydrogen fra biogass med mulighet for oppsamling av CO2
    • fermentering av gass/biogass for produksjon av omega 3

Delmål 1 og 2 ble kuttet på grunn av en annen utredning som tok for seg liknende spørsmål. Delmål 4 ble gjort mer generelt for å få belyst fordelene med hele gassledningsinfrastrukturen.

Rogaland konkluderte i prosjektet med følgende:

  • Rogaland har et stort potensial for å øke produksjonen av biogass, spesielt på grunn av stor tilgang på husdyrgjødsel.
  • Eksisterende gassinfrastruktur, kundegrunnlag og kompetanse danner et godt grunnlag for utvikling av nye bruksområder for biogass i fylket. Men for at Rogaland skal kunne dra nytte av eksisterende infrastruktur og oppnå konkurransedyktige priser, bør man velge fysisk massebalanse som omsetningsmodell. Fysisk massebalanse vil si at oppgradert biogass og naturgass blandes sammen og fraktes til kundene via et felles forsyningssystem.
  • Biogass som drivstoff til kollektivtransport kunne bidratt sterkt til å redusere transportsektorens klimagassutslipp, men eksisterende avtaler omfatter ikke biogass.
  • Økt produksjon basert på husdyrgjødsel og bruk av biogass i Rogaland kan gi store reduksjoner i lokale klimagassutslipp. Samtidig vil det bidra til å løse landbrukets utfordringer med for lite spredeareal og for høyt fosforinnholdet i jorden.

Kostnadene til prosjektet skulle dekke konsulenttjenester og prosjektledelse.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjektet: Tilrettelegging for bruk av biogass i Rogaland
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: mai 2017 – mai 2018
Totalregnskap: 478 341 kroner

Dokumenter

Kontaktinformasjon

Navn: Hilde Uppstad
Stilling: Seniorrådgiver, Næringsavdelingen
E-post: hilde.uppstad@rogfk.no

Produsere biogass av kloakk fra innbyggere, besøkende og skipstrafikk – Aurland kommune

Aurland ville se på muligheten for å produsere strøm og varmtvann fra biogass ved hjelp av:

  • kloakk- og avløpsslam fra innbyggere, besøkende og cruisebåter
  • husdyrgjødsel og avfall fra gårdsdrift
  • matavfall fra innbyggere og lokalnæringen

Kommunen ville også vurdere muligheten for å:

  • bruke oppgradert gass til transport
  • koble lokal vannbåren varme til biogassanlegget
  • innlemme anlegget i undervisningstilbudet til jordbruksskolen

Aurland kom frem til at et anlegg som kunne håndtere alle de tilgjengelige råstoffene, ikke var økonomisk lønnsomt. Det største inntjeningspotensialet lå heller i et lite biogassanlegg som lager biogass av kloakken fra innbyggere, besøkende og skipstrafikken i Flåm. Dette må kombineres med et renseanlegg for å hindre økt utslipp til sjø fra flytende biorest.

Mottak av avløp kan gi inntekter gjennom avgifter, men den viktigste potensielle inntekten ligger i inngangspenger ved utviklingen av en ny turistattraksjon i Flåm, der sirkulærøkonomi og miljøtjenester ligger til grunn.

Prosjektdetaljer:

Navn på prosjektet: Forprosjekt ‑ Aurland Biogass
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: august 2017 – september 2018
Råstoff: Husdyrgjødsel og avfall fra gårdsdrift, kloakkslam og matavfall
Totalregnskap: 575 400 kroner

Dokumenter:

Biogassprosjektet ble gjennomført som et delprosjekt under et større energi- og miljøsatsprosjekt i kommunen. I forbindelse med dette har de mange dokumenter. Kommunen oppfordrer de som er interessert til å kontakte dem.

Kontaktinformasjon:

Prosjektansvarlig
Navn: Inge Håvard Aarskog
Stilling: Næringssjef
E-post: iha@aurland.kommune.no

Produsere biogass av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall – Sør-Fron kommune

Kommunene Ringebu, Sør-Fron, og Nord-Fron samt Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap ville vurdere hvorvidt ett eller flere anlegg for biogass basert på husdyrgjødsel og matavfall er realiserbart i Midt-Gudbrandsdalen.

Kommunene ville finne ut av følgende:

  • Vil et anlegg for utvinning av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall være samfunnsøkonomisk realiserbart i Midt-Gudbrandsdalen?
  • Bør det være ett eller flere anlegg?
  • Hva skal man gjøre med eventuelle sluttprodukter fra biogassproduksjonen?
  • Hvordan kan man energieffektivisere transporten til og fra anleggene?
  • Hva vil være netto klimaeffekt av ett eller flere biogassanlegg?

Videre ønsket de å tilbakeføre biorest til gårdsbrukene som raffinert gjødsel og foredle biogassen, slik at den skulle kunne brukes som drivstoff i kommunale transportmidler. Kommunen var opptatt av å følge regjeringens mål om å redusere klimagassen metan fra husdyrgjødsel innen 2020, og dette prosjektet ville kunne bidra til å nå dette målet.

Kostnadene til prosjektet skulle dekke konsulenttjenester.

Resultatet vil bli lagt inn når rapporten fra prosjektet er klar.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjektet: Biogassanlegg i Midt‑Gudbrandsdalen
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: august 2017 – utgangen av 2018
Råstoff: Husdyrgjødsel og matavfall

Dokumenter

Kontaktinformasjon

Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor
E-post: postmottak@sor-fron-kommune.no

Produsere biogass fra husholdningsavfall, kugjødsel og ekskrementer fra oppdrettsnæringen

Alta kommune ville utrede om de kan produsere biogass fra:

  • husholdningsavfall
  • kugjødsel
  • ekskrementer fra oppdrettsnæringen

Kommunen kom frem til at det er grunnlag for biogassproduksjon fra husholdningsavfall, kugjødsel og ekskrementer fra oppdrettsnæringen. De vurderer det lokale avfallsselskapet VEFAS som egnet beliggenhet for biogassanlegget. Alta har relativt korte transportavstander, og VEFAS er lett tilgjengelig.

De ser for seg at biogassen kan brukes som drivstoff i lokale busser.

Kostnadene til prosjektet dekket konsulenttjenester.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjekt: Kartlegging av biogasspotensialet i Alta
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: august 2017 – november 2018
Råstoff: Husholdningsavfall, kugjødsel og oppsamling av ekskrementer fra oppdrettsnæringen

Dokumenter

Videre rapport fra prosjektet vil bli lagt inn så snart den er klar.

Kontaktinformasjon

Navn: Tor Håvard Sund
Stilling: Skogbrukssjef
E-post: tor-haavard.sund@alta.kommune.no 

Navn: Tor Håvard Sund

Stilling: Skogbrukssjef

E-post: tor-haavard.sund@alta.kommune.no

Produsere biogass av slam fra settefiskanlegg – Utsira Kommune

Utsira kommune ønsket å utrede muligheten for å produsere biogass av slam fra det planlagte settefiskanlegget på Utsira. Det har ikke tidligere blitt bygget biogassanlegg som bruker avfall fra sjøvannsbasert materiale, og Utsira vurderer derfor innovasjonsverdien som høy.

Utsira ville vurdere:

  • muligheter og begrensninger rundt det å produsere biogass fra settefiskeavfall
  • tiltak som kan legge til rette for pilotering av et biogassanlegg på Utsira
  • muligheter for å anvende biogass i et delvis isolert øysamfunn som Utsira representerer
  • om de skal bruke et kogen-anlegg til å produsere både elektrisitet og varmt vann til settefiskanlegget

Utsira skal vurdere å bruke biogassen til strømproduksjon, lagring og som drivstoff på øya. Biogassprosjektet skal, hvis det blir realisert, bidra til å nå kommunens visjon om nullutslipp innen 2020.

Resultatet vil bli lagt inn når rapporten fra prosjektet er klar.

Prosjektdetaljer

Navn på prosjekt: Biogass fra saltvannsbasert landbasert akvakultur
Søknadsår: 2017
Prosjektperiode: mai 2017 – november 2018
Råstoff: slam fra settefiskanlegg

Dokumenter

Kontaktinformasjon

Navn: Bjørn Arthur Aadnesen
Stilling: Rådmann, Utsira kommune
E-post: bjorn.aadnesen@utsira.kommune.no

Ansvar for utarbeidelse av rapport om prosjektet:
Navn: Kari-Marie Høyvik Holmstrøm
Stilling: Energiinspirator / sivilingeniør energi, Eta Energi
E-post: karimarie@eta.no

Finne ut av hvilke råstoff som er tilgjengelige i regionen

Du bør starte forprosjektet med å blant annet finne ut av følgende:

  • Hvilke råstoffer er tilgjengelige?
  • Hvilken mengde av hvert råstoff er tilgjengelig?
  • Hva kreves av logistikk for å frakte råstoffene?
  • Vil biogassanlegget konkurrere med andre aktører om råstoffene?

Gassutbyttet er ofte bedre når man kombinerer ulike råstoffer. 

De viktigste råstoffene for biogassproduksjon er:

Husdyrgjødsel utgjør en potensiell stor kilde for produksjon av biogass.

Våtorganisk avfall kan gi avfallsbehandlingsanlegget inntekter i form av gate-fee. Det er prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget.

Potensielle råstoffer fra de ulike næringene

Tabellen er er ikke uttømmende.

Næring Råstoff
landbruksnæringen husdyrgjødsel, avløpsslam, slakteriavfall, avfallsprodukter fra meierinæringen
havbruksnæringen fiskeslam, fiskeensilasje, slakteriavfall
skogbruksnæringen trevirke, kompost
Råstoffer fra skogbruk er ofte mindre aktuelle til biogassproduksjon på grunn av høyt cellulose- og lignininnhold, som krever mer forbehandling.
renovasjon- og avfallsselskap våtorganisk matavfall, avløpsslam
andre leverandører av biologisk materiale våtorganisk matavfall fra restauranter og kantiner

De ulike næringene har gjerne oversikt over hvilke råstoffer som er tilgjengelige i regionen.

Kontakte næringene tidlig for samarbeid og kunnskapsutveksling

Du bør knytte nettverk med hele verdikjeden før du går i gang med å utrede muligheten for et biogassanlegg. Hvis du ikke får med alle leddene i kjeden, vil det bli vanskelig å realisere biogassproduksjonen.

  1. Kontakt alle relevante næringer, som:
    • jordbruksnæringen
    • havbruksnæringen
    • skogbruksnæringen
    • renovasjon- og avfallsselskap
    • andre leverandører av biologisk materiale
    • sluttbrukere, som transportsektor og gassleverandører
  2. Start dialog og nettverk for å belyse mulighetene for biogassproduksjon

 

Eksempel på organisering og nettverk i prosjektet Biogassanlegg på Helgeland

Prosjektet er et samarbeid mellom:

  • næringen
  • forvaltningen
  • FoU-miljøer på Helgeland

Prosjektet har fem medeiere:

  • Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL)
  • LetSea AS
  • BioMiljø AS
  • Nordland Bondelag
  • Skognæringsforum Nordland

Alstahaug kommune og Sentrum næringshage er prosjektpartnere, mens prosjektet ledes av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) på Tjøtta.

Prosjektet har også koblet til seg flere kompetansemiljøer og kontakter i perioden:

  • Sandnessjøen Fjernvarmeanlegg
  • EcoPro biogassanlegg
  • Greve biogassanlegg
  • NORSØK
  • NIBIO Tingvoll og NIBIO Ås

Østfoldforskning har hatt ansvar for bedriftsøkonomisk analyse.

Vurdere beliggenhet for biogassanlegget

Basert på erfaringer fra tidligere forprosjekter anbefales det å vurdere lønnsomheten av biogassanlegg på flere beliggenheter uten å bestemme seg for én av dem.

I mulighetsstudien for biogassanlegg på Helgeland, utført av NIBIO, vurderte de ulike beliggenheter for anlegget. Istedenfor å anbefale én beliggenhet presenterte de heller alle plasseringer som i større eller mindre grad var lønnsomme. Ved å ikke låse seg til én beliggenhet ville de få mer spillerom overfor investorer når de skulle skaffe midler til å realisere anlegget.

Skaffe finansiering til forprosjekt og hovedprosjekt

Nedenfor finner du flere støtteordninger som dekker prosjekter knyttet til biogassanlegg.

Miljødirektoratet – Klimasats-midler: Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak

Miljødirektoratet gir støtte til forprosjekter gjennom Klimasats-midler. Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og planlegge ett eller flere klimagassreduserende tiltak. 

Innovasjon Norge – Biogasspilotordningen: Tilskudd til prosjekter

Innovasjon Norge gir tilskudd til pilotanlegg for produksjon av biogass. Målgruppen er bedrifter som ønsker å investere i biogassanlegg, og eiere av biogassanlegg som vil teste nye råstoffkombinasjoner.

Innovasjon Norge – Fornybar energi i landbruket

Innovasjon Norge gir tilskudd til investeringer, utredninger og kompetansetiltak knyttet til prosjekter hvor man ønsker å bygge anlegg for produksjon av fornybar energi/bioenergi eller produsere flis til bioenergi. Tiltaket er primært rettet mot bønder og skogeiere.

Enova – Biogass og biodrivstoff

Enova gir økonomisk støtte til virksomheter som vil etablere produksjonsanlegg for biogass og biodrivstoff. Støtteprogrammet er rettet mot virksomheter som ønsker å etablere nytt anlegg, eller som trenger støtte til å oppgradere eksisterende biogassanlegg til å utvinne biogass med drivstoffkvalitet.

Enova – Energi- og klimatiltak i landtransport

Enova gir økonomisk støtte til blant annet tyngre biogassdrevne kjøretøy og anleggsmaskiner samt fyllestasjoner for biogass. Støtteprogrammet er rettet mot aktører som ønsker å redusere klimagassutslipp fra transport.

Landbruksdirektoratet – Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Landbruksdirektoratet gir tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Tilskudd kan gis til jordbruksforetak som har husdyr og leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg lokalisert i Norge.

Sist revidert: 05.12.2018
av: Miljødirektoratet