Innkjøp og offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og er særlig relevant for sektorer som bygg, anlegg og eiendom, transport, avfall og vann og avløp. Ifølge SSB utgjorde samlede innkjøp av varer og tjenester i offentlige anskaffelser i 2014 over 450 milliarder kroner.

Roller

Gjennom rollen som offentlig innkjøper kan kommunene og fylkeskommunene bidra til å omstille til et lavutslippssamfunn og utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i markedet. Difi utarbeider veiledningsmateriale og bistår offentlige innkjøpere med kompetanseheving og nettverksbygging.

Regjeringen har fremmet en lovproposisjon til Stortinget med forslag til ny lov om offentlige anskaffelser som skal avløse dagens lov fra 1999. Nytt regelverk om offentlige anskaffelser er planlagt å tre i kraft sommeren 2016. Det foreslås blant annet nye bestemmelser om sterkere ivaretakelse av klima- og miljøhensyn. I forbindelse med det nye regelverket arbeides det med å oppdatere veiledningsmateriell på nettstedet anskaffelser.no

Dagens muligheter for å stille klima- og miljøkrav etter anskaffelsesloven

Klima- og miljøkrav bør være en del av rammebetingelsene i en anskaffelse. I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser skal offentlige virksomheter under planleggingen av den enkelte anskaffelse "legge vekt på både livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon".

Gode innkjøpskrav og kriterier kan bidra til mindre energibruk og utslipp av klimagasser. Dette gjelder både ved selve bruken av varer og tjenester, med det kan også redusere utslippene og energibruk i produksjon, transport og sluttbehandling. Regjeringens veileder til regler for offentlige anskaffelser per mars 2016 sier dette om å utforme innkjøpskriterier:

"Oppdragsgiver bør utforme sin kravspesifikasjon slik at den tilrettelegger for at leverandørene kan tilby sine mest miljøvennlige løsninger. Dette gjøres best ved å bruke ytelses- eller funksjonskrav og fastsette miljøegenskaper som for eksempel maksimum energibruk og utslipp, krav til kjemikalier og avfall."

Noen eksempler på områder der det kan stilles krav:

  • Utslipp fra transportmidler er relevant i innkjøpsprosesser, selv om selve transporttjenesten ikke blir kvalitativt annerledes for brukerne. For eksempel kan hensynet til luftforurensningen i nærområdet være viktig.
  • Vurdering av livsykluskostnader knyttet til anskaffelser av forbruksmateriell, vedlikehold og drift, er positivt både miljømessig og innkjøpsfaglig. Det er fullt lovlig å legge vekt på forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader etter dagens regelverk.  Dette er særlig relevant for bygg og anlegg, transport og IKT.
  • Innen catering er det blant annet mulig å definere et minimumskrav for vegetariske valgmuligheter, for eksempel at det må være en vegetarisk valgmulighet på menyen hver dag. Man kan også sette inn en kontraktklausul med krav om oppfølging av matbasert avfall og organisering av et program for å redusere dette. Samme tilnærming kan brukes for å redusere bruken av strøm og vann. Det er også lovlig å kreve at produksjonen av mat er økologisk, selv om det ikke påvirker egenskapene. Juridisk sett er egenskapen til produktet ikke endret.

Klima- og energiplanens rolle

Kommunenes klima- og energiplan er ett av flere viktige strategiske dokumenter for å fremme hensyn til klima, energi og miljø i kommunens anskaffelsesvirksomhet. Planen kan brukes som et verktøy for forankring av klima- og miljøkrav i anskaffelser. En av barrierene for å oppnå gode rutiner for å stille krav, kan være at de må besluttes på et høyere nivå eller annet sted i organisasjonen enn de som har det praktiske ansvaret for innkjøpene. Kanskje prosessen med klima- og energiplanleggingen kan bidra til å identifisere barrierer for å oppnå gode rutiner for dette og sikre den nødvendige forankring?

Ved å opptre som krevende kunde og etterspørre miljøvennlige løsninger på viktige samfunnsoppgaver, kan kommunens anskaffelser bidra til omstilling mot lavutslippssamfunnet. I tillegg til selve kravene som stilles, kan det være mye å hente på å gjennomgå rutinene for innkjøp. For eksempel kan transportbehovet og kostnadene knyttet til levering ofte reduseres vesentlig dersom innkjøp planlegges godt, samles opp i større enkeltleveranser og leveres med sjeldnere intervall.

Tydelige miljøkrav i anskaffelser og dialog med markedsaktører gir leverandørene kunnskap om kommunens behov og utfordringer. Samtidig får innkjøperen informasjon og kunnskap om muligheter i markedet og nye, grønne løsninger. Å stille miljøkrav til ytelsen uten å orientere seg om det finnes ytelser som kan møte kravene, kan fort gi en mislykket konkurranse som må avlyses. Kunnskap om markedet på miljøområdet gir kommunen verdifulle opplysninger om hvordan krav og tildelingskriterier kan og bør utformes.

Klima- og energiplanen legger viktige føringer for anskaffelser. Det er viktig å sikre at kommunen har en god praksis med å legge vekt på behovsavklaring, brukermedvirkning og dialog med markedet. Vektlegging av mer miljøvennlige og klimasmarte innkjøp vil bidra til å utvikle nye løsninger i markedet. Å orientere seg i markedet kan gjøres på flere måter:

  • ved å bruke databasen for offentlige innkjøp, DOFFIN
  • egen hjemmeside
  • åpne møter eller dialog med leverandørene.

Investering og drift er i kommunen ofte adskilt både på budsjett og virksomhetsområde, men klima- og energiplanen kan legge føringer for at anskaffelses- og driftsbudsjett skal ses i sammenheng. Ved å beregne livssykluskostnader kan kommunen få oversikt over hvilken økonomisk gevinst tiltakene gir på lengre sikt. Ofte kan høyere investeringskostnad  veies opp av lavere driftskostnader. Eksempler på slike tiltak er  energieffektivisering og anskaffelser av elbiler til kommunens egen drift.

Les mer om innkjøp her:

Nyttige lenker

Sist revidert: 06.09.2017
av: Miljødirektoratet