Kjøpe inn klimavennlige kjøretøy og maskiner?

Ønsker du å kjøpe inn klimavennlige kjøretøy eller anleggsmaskiner? Her får du noen råd om hvilke teknologier og drivstoff som er mest klimavennlige.

Rådene er Miljødirektoratets faglige innspill til prioriteringer i kommuner, bedrifter og andre som ønsker å kjøpe inn klimavennlige transportløsninger og anleggsmaskiner.

Du kan lese om hvordan du kan sette konkrete krav og hvilket regelverk som gjelder for offentlige anskaffelser på anskaffelser.no.

Starte med å redusere transportbehov eller antall kjøretøy

Vi anbefaler at dere vurderer muligheten for å redusere transportbehov eller antall kjøretøy før dere besluttter hva dere skal kjøpe inn. Her er noen eksempler på relevante spørsmål når dere skal vurdere tiltak:

  • Kan distribusjonen av varer gjøres mer effektiv for eksempel ved å optimalisere kjøremønster og å unngå tomme eller halvfulle biler?
  • Kan deler av transportbehovet dekkes av kollektivtrafikk, sykkel, el-sykkel eller gange?

Velge nullutslipp, unngå fossilt

Miljødirektoratet anbefaler å prioritere teknologi og drivstoff ut i fra hierarkiet i pyramiden nedenfor når dere skal kjøpe inn nye kjøretøy, anleggsmaskiner eller transporttjenester.

Figur om rangering av drivstoff på bakgrunn av en vurdering av klimafotavtrykk

Rangeringen er gjort på bakgrunn av vurderinger av klimafotavtrykk . Klimafotavtrykket fra transport vil inkludere klimagassutslipp både fra produksjon av drivstoff og kjøretøy (inkludert utvinning og foredling av råstoffer), og forbrenning av drivstoffet.

Råd om valg av kjøretøyteknologi og drivstoff

  • Velg nullutslippsteknologi når det er mulig, det vil si batterielektrisk eller hydrogen. Nullutslippsteknologi vil både eliminere utslipp av klimagasser og helseskadelige stoffer i eksos. Slitasje av bildekk og veier vil fortsatt bidra til støvforurensning. 
  • Velg hybridløsninger der ren nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig enda. Hybridkjøretøyet eller -maskiner bør helst kunne lades.

  • Biodrivstoff bør prioriteres til de typer kjøretøy og maskiner der nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig enda. Biomasse er en begrenset ressurs. Biodrivstoff bidrar også til utslipp av helseskadelige stoffer på samme måte som fossilt drivstoff.
  • Dersom du må bruke fossilt drivstoff, bruk det i et hybridkjøretøy som fortrinnsvis er ladbart slik at drivstofforbruket reduseres mest mulig. Fossile drivstoff har høye utslipp av klimagasser og helseskadelige stoffer. 

Hva bør du tenke på når du skal kjøpe klimavennlige kjøretøy? 

Under finner du råd om ulike vurderinger du bør gjøre når du skal velge klima- og miljøvennlige kjøretøy eller maskiner

Batterielektriske kjøretøy eller maskiner

  • Sørg for at det finnes tilstrekkelig med lademuligheter i området kjøretøyet/maskinen skal benyttes. Batterielektrisk teknologi er foreløpig mest utbredt til bruk i personbiler, men det er en utvikling mot økt bruk av teknologien i varebiler, ferger, bybusser og lettere maskiner. 

Hybridelektriske kjøretøy eller maskiner

  • Velg ladbare hybridkjøretøy- eller maskiner dersom det er tilgjengelig. De har lavere utslipp enn ikke-ladbare.
  • Sørg for tilstrekkelig med lademuligheter, slik at kjøretøyet/maskinen i størst mulig grad kan drives av elektrisitet. Forbruket av drivstoff i reell kjøring kan avvike mye fra det forbruket produsenten har oppgitt, dersom det ikke lades tilstrekkelig.

Hydrogenkjøretøy

  • Undersøk om det er nødvendig å investere i en fyllestasjon for hydrogen. Det finnes få fyllestasjoner for hydrogen i dag. I Norge fantes det rundt 100 000 helelektriske personbiler og 40 hydrogendrevne personbiler ved årsskiftet 2016/2017.
  • Sørg for å velge hydrogen som er produsert ved elektrolyse av vann og ikke fra fossil naturgass.
  • Hydrogen vil trolig være en mer aktuell energibærer i segmenter der det er mer krevende å få til batterielektrisk drift, for eksempel i tunge kjøretøy og fartøy som skal gå over store avstander.

Hva er klimafotavtrykket ved hydrogendrevne og elektriske kjøretøy?

Bruk av elektrisitet og hydrogen som drivstoff gir ingen utslipp av klimagasser eller helseskadelige stoffer som NOx.

Hydrogen kan produseres fra metangassen i fossil naturgass eller biogass, eller via elektrolyse av vann. Hvis elektrolysen skjer med strøm fra fornybare kilder vil det ikke være klimagassutslipp direkte fra produksjonen. En ulempe med hydrogen er at det er mindre energieffektivt enn å bruke elektrisitet direkte som energibærer.

Per i dag genererer produksjonen av en elbil større klimagassutslipp enn produksjonen av en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Dette skyldes i hovedsak at produksjonen av batteriene er mer energiintensiv. 

Flere studier har imidlertid kommet fram til at klimagassutslippene fra bilproduksjon utgjør en relativt lav andel av de samlede utslippene gjennom bilens livsløp. Mindre utslipp i bruksfasen vil raskt veie opp for utslippene i produksjonsfasen. Det er også grunn til å tro at produksjonen av elbiler blir betydelig mer effektiv og klimavennlig framover. Dette vil føre til lavere produksjonsutslipp. Mesteparten av utslippene fra produksjonen er relatert til forbruk av kraft. Utslipp fra kraftproduksjon vil imidlertid reduseres dersom det brukes mindre fossile energikilder i produksjonen av elektrisk kraft.

Kjøretøy eller maskiner som går på biogass

  • Sørg for at andelen biogass er så høy som mulig hvis biogass brukes i kombinasjon med fossil naturgass. Fossil naturgass bør helst være en reserveløsning, eller brukes fram til produksjonen av biogass er på plass.

Hva er klimafotavtrykket for biogass?

Biogass består hovedsakelig av metan og CO2. Biogass må renses slik at det bare inneholder metan for å kunne brukes i kjøretøy. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og omdanne metan til CO2. CO2 fra biomasse regnes som klimanøytral.

Biogass som produseres i Norge i dag er basert på:

Dette er avfallsfraksjoner fra landbruk og produksjonsprosesser. Klimagassutslipp knyttet til utvinning, foredling og transport av de opprinnelige råstoffene tilskrives derfor hovedproduktene og ikke biogassen. Klimagassutslipp knyttet til produksjon av biogass telles først fra det punktet avfallet samles opp. Dette gjør at produksjon av biogass har et godt klimaregnskap. Bruk av biogass fra avfall bidrar til å redusere klimagassutslippene med 70-90 prosent gjennom livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff. Avfallsbasert biogass legger heller ikke direkte beslag på matjord, i motsetning til biodrivstoff basert på landbruksvekster.

Kjøretøy eller maskiner som er drevet av biodiesel eller bioetanol

  • Prioriter biodiesel eller bioetanol på kjøretøy der nullutslippsløsninger ikke er tilgjengelig enda eller prioriter hybridkjøretøy med biodiesel eller bioetanol kombinert med elmotor. Det er begrenset tilgang på bærekraftig råstoff til produksjonen. 
  • Still krav til leverandør om at biodrivstoffet oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften og har lave livsløpsutslipp av klimagasser. Les mer om bærekraftkriteriene under.
  • Biodrivstoff basert på avfall og rester har høyest klimanytte. Biodrivstoff basert på vegetabilske oljer, spesielt palmeolje, er forbundet med høy risiko for indirekte arealbrukseffekter og dermed risiko for klimagassutslipp. Les mer om indirekte arealbrukseffekter under.
  • Dersom valget står mellom biodiesel og bioetanol, bør du velge bioetanol, fordi risikoen for indirekte arealbrukseffekter er lavere.
  • Utslippene av partikler, NOx og andre helseskadelige stoffer vil ofte være like høye fra flytende biodrivstoff som fra diesel og bensin. Dette er først og fremst avhengig av motorteknologi. I tettbygde strøk, og særlig i områder som har problemer med luftkvaliteten, bør man derfor forsøke å velge andre løsninger enn flytende biodrivstoff. 

 

Hva er klimafotavtrykket av flytende biodrivstoff?

Oljer fra planter og avfall kan bli til biodiesel, mens sukker og stivelse kan omgjøres til bioetanol. De mest vanlige typene flytende biodrivstoff på det norske markedet er biodiesel produsert av raps og bioetanol produsert av sukkerroer, mais og soya

Mens forbrenningsutslippene av CO2 fra planter er karbonnøytrale, vil det være klimagassutslipp når råstoff konverteres til biodrivstoff og fra en eventuell transport mellom de ulike leddene i verdikjeden. Biodrivstoff basert på planter genererer også klimagassutslipp når de dyrkes.

Utslipp av klimagasser over livsløpet til biodrivstoffet avhenger både av produksjonsmetode og av råstoff som benyttes. Kommunen kan redusere klimagassutslippene ved å bruke

  • fornybar energi i produksjonen
  • råstoff som kommer fra avfall og rester fra annen produksjon

EU anbefaler å fremme avanserte biodrivstoff fordi det bidrar til større reduksjoner i klimagassutslipp over livsløpet enn konvensjonelt biodrivstoff. EU har fastsatt bærekraftkriterier som skal sikre at produksjonen av biodrivstoff er bærekraftig. Bærekraftkriteriene inneholder krav til

  • å redusere klimagassutslipp over livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff
  • å unngå at råstoff til biodrivstoff dyrkes på områder som har høyt karbonlager eller er viktig for biologisk mangfold

Minstekravene for å reduksere klimagassutslipp, er 50 prosent for eksisterende anlegg og 60 prosent for nye anlegg.

Det er enighet i EU om at det er uheldig å øke bruken av matvekster som råstoff for biodrivstoff, og at en overgang til biodrivstoff basert på avfall og rester er ønskelig. Dette fordi produksjon av råstoff til biodrivstoff kan fortrenge matproduksjon, som så må flyttes til nye arealer. Hvis disse arealene har høyt karbonlager, som regnskog og torvmyr, øker klimagassutslippene. Dette kalles indirekte arealbruksendringer (ILUC). Risikoen for indirekte arealbruksendringer er større for konvensjonelle biodrivstoff basert på matvekster enn for avansert biodrivstoff. 

Les mer om flytende biodrivstoff under Fakta om biodrivstoff på Miljødirektoratet.no.

Se eksempler på innkjøp av klimavennlige kjøretøy og drivstoff fra Horten, Oslo og Stavanger

Sist revidert: 06.09.2017
av: Miljødirektoratet