Landbruk

Sektoren landbruk omfatter jordbruk og ‘skog og andre landarealer’. Utslipp av klimagasser består i hovedsak av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra jordbruket, mens skogen i dag har et nettoopptak av CO2.

Roller

Kommunen kan gjøre tiltak både som planmyndighet, grunneier, forvalter av tilskuddsordninger og myndighet for regelverk i jordbruket. Fylkeskommunen har få virkemidler, siden den ikke er en del av landbruksforvaltningen.

Landbruket i klima- og energiplanen

Potensialet for å redusere klimagassutslipp og energibruk, samt å øke karbonopptaket i skog, avhenger av hvor store og produktive jordbruks- og skogarealer det er i kommunen.

Mesteparten av metanutslippene i jordbruket kommer fra husdyrhold, mens lystgassutslippene kommer fra lagring og spredning av husdyrgjødsel og bruk av mineralgjødsel.

I tillegg til utslipp fra primærproduksjonen i jordbruket, kommer utslipp fra oppvarming av bygninger og fra drivstoff til landbruksmaskiner. I det nasjonale utslippsregnskapet regnes dette inn under energibruk i henholdsvis bygg- og transportsektorene. Klima- og energiplanen kan bidra til at det samlede utslippet fra landbrukssektoren ses i sammenheng.

Sektoren 'skog og andre landarealer' holder i dag et stort og voksende karbonlager de fleste steder i landet. Kommunen bør derfor sette seg et sektormål for å bevare eller øke karbonlagrene i skog, samt å redusere CO2-utslippene fra arealbruksendringer som avskoging og nydyrking av myr. Dette sektormålet bør imidlertid holdes atskilt fra kommunens samlede mål for reduksjon av utslipp av klimagasser. Årsaken til det er at et opptak av CO2 i skog ikke skal komme til erstatning for, men i tillegg til tiltak for å redusere direkte klimagassutslipp fra andre sektorer innen kommunen.

En gjennomgang av kommunenes potensial for å bevare karbonlagre og øke opptak av karbon i skog gjennom skogskjøtselstiltak kan derfor inngå i kommunens klima- og energiplanlegging.

Landbruket i et endret klima

Landbruk er en av sektorene som tydeligst vil bli påvirket av et endret klima. Hvis tilpasning til klimaendringer er del av den kommunale klima- og energiplanen er det viktig at konsekvensene for landbruket blir problematisert og i størst mulig grad synliggjort. Klima- og energiplanleggingen kan sette tiltak for å redusere klimagassutslippene innenfor landbruk i sammenheng med tiltak for å møte mer ekstremt vær og tilpassing til klimaendringene. Et varmere og fuktigere klima vil kunne muliggjøre at nye skadeinsekter sprer seg lenger nord enn i dag og gi større fare for råteskader, men kan samtidig også kunne resultere i lengre vekstsesong og mulighet til å dyrke mer varmekrevende vekster. Mer intens nedbør kan medføre større fare for avrenning fra jordbruksarealer med påfølgende fare for forurensning til luft og vann. I et våtere klima vil det være et større behov for riktig dimensjonering for drenering av jordbruksareal.



Redusere utslipp fra jordbruket

Metanutslippene i jordbruket kommer i hovedsak fra husdyrenes fordøyelse. Resten av metanutslippene kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgass dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord, vann og gjødsel.

Det er også utslipp av CO2 fra jordbruksarealer. Åkerbruk med korn og grønnsaker innebærer ofte årlig jordarbeiding som kan tære på jordas karboninnhold og næringsreserver. 

Aktuelle tiltak

  • Dårlig drenerte jordbruksarealer kan gi økte utslipp av lystgass. Disse utslippene reduseres ved god drenering, samtidig som jordas produksjonsevne reetableres. (Det motsatte er tilfellet ved nydyrking av myr, der drenering vil sette i gang nedbrytningsprosesser som gir store utslipp av klimagasser).
  • Unngå å tilføre mer næringsstoffer enn det plantene har behov for. Ved å optimalisere spredningstidspunkt og –metode, og følge opp gjødselplan, kan næringsstoffene i husdyrgjødsel utnyttes bedre. Dermed reduseres bruken av mineralgjødsel. Ved å unngå overgjødsling med husdyrgjødsel og mineralgjødsel kan utslipp av lystgass og avrenning til vassdrag reduseres.
  • Hindre utslipp til luft og jord ved tilstrekkelig tett lagring av husdyrgjødsel.
  • Hvis husdyrgjødsla leveres til biogassproduksjon reduseres både metan- og lystgassutslipp.
  • Redusert jordarbeiding, grøfting, kalking og tilførsel av organisk materiale kan forbedre jordstrukturen og redusere CO2-utslippene fra åkerbruk med korn og grønnsaker.

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Kommunene er førsteinstans for produksjonstilskudd i jordbruket. Dette omfatter blant annet stedlig kontroll hos landbruksforetakene og etterprøving av oppgitte tall for dyrket areal. Disse arealene legges til grunn ved tildeling av produksjonstilskudd. Ved å påse at arealer med vassjuk jord trekkes fra når det er grunnlag for det, kan kommunene skape insentiver for drenering. Riktig drenering vil gi reduserte utslipp av klimagasser (lystgass).

Kommunene forvalter tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen). Dette omfatter fra 2013 også tilskudd til drenering av dyrka mark. Tilskuddene gis i hovedsak til engangstiltak etter en årlig prioritering mellom søknader. Gjødselplaner er ofte en forutsetning for kommunenes behandling av søknader om produksjonstilskudd.

Kommunen fatter vedtak om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, jamfør forskrift. Ordningen gjelder for tiltak i utvalgte områder i noen fylker.

Kommunen skal kontrollere at gjødslingsplan foreligger, jamfør forskrift om gjødslingsplanlegging § 4.

Kommunen er ansvarlig for tilsyn med bruk og lagring av gjødselvarer av organisk opphav, jamfør gjødselvareforskriften.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Samfunnsutvikler Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene og andre regionale og lokale aktører.

Veiledning

Eksempler

  • Meråker kommune skal ifølge sin klima- og energiplan ta initiativ til kurs i gjødsling for å legge til rette for at kommunens gårdbrukere ikke bruker mer kunstgjødsel enn nødvendig. Se side 14 i Meråkers klima- og energiplan.


 

Øke karbonopptak i skog og redusere utslipp fra andre arealkategorier

På samme tid som det i levende biomasse i vekstfase tas opp karbon gjennom fotosyntesen, slippes det ut karbon ved nedbryting av biomasse og organisk jord på alle arealer, og særlig når arealer endres fra et bruksområde til et annet, eksempelvis fra skog til bebyggelse eller fra skog til dyrket mark.

Skogen er et stort og voksende karbonlager. Tiltak som stimulerer tilvekst på lang sikt vil øke lagerets størrelse gjennom uttak av karbon fra atmosfæren («negative utslipp»). Biobrensel og materialer kan også redusere utslippene dersom de erstatter fossile brensler og råvarer. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at biobrensler ikke er klimanøytrale dersom den langsiktige skogmassen reduseres.

Norges myrområder er store karbonlagre. Myrer grøftes og dreneres i dag med formål å etablere ny dyrket mark (gras/korn) eller for å ta ut torv som kan benyttes til jordforbedring i for eksempel parker, hagebruk eller drivhus. Myrjord har et svært høyt innhold av karbon, og når myren dreneres og dyrkes opp, tilføres det luft til jorda som gjør at det starter en nedbryting og mineralisering av dette karbonlageret som gir utslipp av CO2 og lystgass.

Restaurering av allerede drenerte myrarealer (ved å tette tidligere grøftede myrer og øke vannstanden), vil kunne begrense utslippet av CO2 og lystgass, men kan føre til en liten naturlig økning av metangassutslipp. Dette avhenger av at restaureringen blir utført før all organisk jord har blitt mineralisert. Nettoeffekten av restaurering av myr er på lang sikt ventet å være positiv, da arealet vil starte å bygge CO2-lageret igjen over en lang tidsperiode.

Aktuelle tiltak

  • Unngå nydyrking av myr
  • Redusere uttaket av torv
  • Redusere avskoging
  • Planting av skog på nye arealer
  • Økt plantetetthet
  • Gjødsling
  • Økt uttak av GROT
  • Redusere hogst av ungskog
  • Vedta og iverksette forvaltningsplan for egne skogseiendommer
  • Vedta og iverksette forvaltningsplaner sammen med andre grunneiere

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Myndighet I henhold til § 4 i forskrift om nydyrking kan nydyrking bare skje etter plan godkjent av kommunen. For nydyrking av areal over 50 dekar kan ikke godkjenning gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jamfør § 6. Ofte konsekvensutredes det kun med hensyn til naturmangfold, og kommunen bør vurdere om konsekvensutredningen også skal ta hensyn til klimagassutslipp.

Grunneier Som grunneier har kommunen stor innflytelse over hvordan skogressurser forvaltes, både som karbonlager, som kilde til biobrensel og som bærer av mange andre natur- og kulturverdier.

Planmyndighet og samfunnsutvikler Som lokal planmyndighet og samfunnsutvikler kan kommunen påvirke forvaltning av skogressursene, og gjennom dette bidra til at uttaket av virke og biomasse til energiformål (biobrensel) balanseres på best mulig måte opp mot skogens verdi som karbonlager.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Samfunnsutvikler Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med landbrukskontorene og andre regionale og lokale aktører.

Veiledning

  • På Landbruksdirektoratets side Nydyrking kan en finne tall for omsøkt og nydyrket jord de seneste årene, samt aktuelle skjemaer og regelverk. Her er også informasjon om kommunal behandling av torvuttak og krav til konsekvensutredning i forskrift om nydyrking.

Eksempler

  • Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 – 2016.
    Skog- og trenæringene er en av bærebjelkene i innlandets næringsliv og bidrar til arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Samtidig skal næringene bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima. Under hvert hovedområde er det utarbeidet mål og strategier, som skal følges opp med egne handlingsplaner. Strategien er utarbeidet i et samarbeid mellom fylkesmennene og fylkeskommunene. Skog- og trenæringene har vært delaktige underveis. I kapittel 4.1 Skogbrukets klimabidrag drøftes utfordringer knyttet til skogens klimabidrag, men det gis ikke en tydelig oppskrift på hvordan en skal balansere mellom de ulike forvaltningsmålene.
  • Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Veileder for pilotfase i Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland.

 



Energiproduksjon, -effektivisering og -bruk

Oppvarming av bygninger og drivstoff til landbruksmaskiner gir utslipp av klimagasser. Samtidig kan landbrukssektoren levere energivarer og materialer som kan erstatte fossile energibærere og råvarer. 

Aktuelle tiltak

  • Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil gi reduserte klimagassutslipp når gassen anvendes til å erstatte fossil energi. Det vil også redusere metan- og lystgassutslipp fra gjødsellager og lystgassutslipp fra spredning av gjødsel.
  • Varmeproduksjon basert på halm eller skogsbasert brensel
  • Energiøkonomisering i driftsbygninger og boliger
  • Økt andel fornybart drivstoff til landbruksmaskiner

Kommunens virkemidler og handlingsrom

Kommunene kan benytte biobrensel fra egne skoger eller lokale landbruksforetak i egen varmeforsyning.

Kommunene kan samarbeide med lokalt næringsliv om utvikling av nær- og fjernvarmenett der varmeforsyningen er basert på biobrensler.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler innenfor dette området, men kan som samfunnsutvikler initiere eller utvikle prosjekter i samarbeid med andre regionale og lokale aktører.

Veiledninger 

Eksempler

Bioenergi - Nordre Land kommune. Det er etablert to skogeiereide varmeselskaper i kommunen som leverer ferdig varme basert på flis. Les en kort omtale av prosjektene på kommunens hjemmeside. 



 

Sist revidert: 22.08.2017
av: Miljødirektoratet