Redusere matsvinn og satse på klimavennlig mat

Kommunene kan redusere matsvinn og velge klimavennlig mat i egne virksomheter. Kommunen kan også påvirke innbyggere og næringslivet. Mindre matsvinn og mer klimavennlige råvarer kan gi redusert forurensning, sparte penger og bedre folkehelse.

I denne veilederen finner du:

  • tips for å redusere matsvinn
  • tips for å velge klimavennlige råvarer
  • erfaringer fra arbeid i kommuner

Vi har også laget en Powerpoint-presentasjon som støttemateriale for rådgivere som ønsker å presentere en god idé til et matsvinnprosjekt. Den skal vise hvilke muligheter kommuner og fylkeskommuner har for å sette i gang klimatiltak som omfatter matsvinn og klimavennlig mat.

I veilederen finner du flere videoklipp fra en workshop arrangert hos Miljødirektoratet 24. april 2018 om hvordan kommunene kan redusere matsvinn og øke innslaget av klimavennlig mat.

Se også opptak fra webinaret Miljødirektoratet hadde om mattiltak i to kommuner med ulike innfallsvinkler for å nå det samme målet:

 

Fakta om matsvinn og klimafotavtrykk fra mat

Matproduksjon er veldig ressurskrevende, både når det gjelder areal, vannforbruk, energi, CO2-utslipp og økonomi. Derfor kan man hente inn mye ved å redusere matsvinn og velge klimavennlig mat.

Matsvinn i Norge fra matindustrien, dagligvarehandelen, hoteller, kantiner og forbrukerne tilsvarer:

  • 385 000 tonn mat
  • 22 milliarder kroner
  • 1,35 million tonn klimagassutslipp

Kilde: Matvett

Les også om matsvinn og våtorganisk avfall på:

Maten som kastes i Norge:

  • kunne mettet 785 000 mennesker
  • tilsvarer klimagassutslipp fra 437 000 bensin- og dieselbiler

Kilde: Framtiden i våre hender

Hva er matsvinn?

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde. Matkjeden begynner når dyr og planter er slaktet eller høstet.

Kilde: Regjeringen.no

Matsvinn i forbrukerleddet inkluderer blant annet:

  • menneskeføde som ender som dyrefôr
  • matprodukter som har gått ut på dato, og ikke blir brukt
  • spiselige middagsrester som kastes
  • spiselige deler av maten vi kunne ha utnyttet, men ofte ikke bruker, slik som stilken på en brokkoli

Hva er klimavennlig mat?

Hvor klimavennlig maten er, avhenger blant annet av:

  • Type dyrkingsarealer. Har dyrkning ført til avskogning?
  • Dyrkingsmetoder, som for eksempel bruk av drivhus som er varmet opp av fossilt brensel.
  • Hva slags fôr dyrene får. Fôringredienser som forårsaker avskoging, kan ofte ha et høyt klimafotavtrykk
  • Opprinnelsesland og transport av varene – kjørelengde, drivstofftype og transporttype.
  • Sammensetning av ingredienser i et måltid – mengden av klimabelastende matvarer
  • Emballasje kan være av betydning for noen produkter.
  • Sannsynligheten for matsvinn. Man kan for eksempel med rimelighet anta at det er mindre svinn av hermetiserte tomater enn ferske tomater.

Skal man kunne beregne klimafotavtrykket fra mat, trenger man tilgang på informasjon om alt fra dyrking til transportmetoder.

Kilde: Matvett

Noen tommelfingerregler for klimavennlig mat:

  • Grønnsaker er i hovedsak mer klimavennlig enn animalske produkter
  • Fisk, fjærkre og svin er i hovedsak mer klimavennlig enn rødt kjøtt
  • Godt regulerte fiskebestander betyr som regel mer klimavennlig sjømat
  • Særlig klimavennlig er sild, makrell og blåskjell
  • Råvarer som er i sesong, er generelt mer klimavennlig enn de råvarene om ikke er det
  • Poteter og pasta er mer klimavennlig enn ris
  • Meieriprodukter har relativt høyt klimafotavtrykk, og inntak av meieriprodukter kan med fordel reduseres

Kilde: Østfoldforskning, Asplan Viak

Klimavennlig mat og økologisk mat er ikke alltid det samme

Økologisk mat er ikke alltid klimavennlig mat. Konvensjonelt landbruk er mer arealeffektivt enn økologisk. Det kan produseres mer per arealenhet, og det kan dyrkes oftere. Derfor kreves det mindre areal, og dermed mindre avskoging, enn økologisk landbruk krever. Hovedregelen er at det konvensjonelle landbruket belaster klimaet mer per produsert hektar, mens økologisk landbruk belaster klimaet mer per produsert enhet.

Kilde: Miljødirektoratet

Kortreist mat er ikke alltid det mest klimavennlige alternativet

Vi kan også bli lurt av begreper som "kortreist". Tomater som er transportert fra Kontinental-Europa til Norge, kan være mer klimavennlige enn de som er dyrket her til lands i drivhus på vinterstid med fossil oppvarming.

Stor overlapp mellom nasjonale kostholdsråd og klimavennlig mat

Foreløpig finnes det mest kunnskap om matgrupper på overordnet nivå, mens det er vanskelig å kartlegge klimafotavtrykket til to fiskefileter og sammenligne dem på en meningsfull måte. Likevel kommer man langt med noen overordnete retningslinjer: Det er stor overlapp mellom de nasjonale kostholdsrådene og klimavennlig mat.

Positive effekter av å redusere matsvinn og kjøpe inn klimavennlig mat

Ved å redusere matsvinnet blant innbyggerne og i egen virksomhet og å kjøpe inn og lage mer klimavennlig mat kan kommunen oppnå

  • reduserte klimagassutslipp
  • lavere kostnader på grunn av mindre svinn og billigere innkjøp
  • bedre folkehelse, hvis innbyggerne går over til et kosthold som innebærer mer grønnsaker og mindre kjøtt
  • økt bevissthet blant kommunalt ansatte og innbyggere
  • varige endringer i matvaner og forbruk gjennom kunnskapsspredning til barn og unge
  • mer etisk ansvarlig forbruk og forvaltning av mat og drikke
  • bedre samarbeid og tettere dialog på tvers av kommunale virksomheter


Tilbakemeldinger

Miljødirektoratet ønsker tilbakemeldinger om veilederen gir deg god informasjon og om den blir brukt.

Send oss gjerne tilbakemelding hvis det er noe du ikke forstår eller mener bør endres. Fortell oss gjerne hvordan du har brukt veilederen. Bruk kommentarfelt nederst på siden.

Innhold

Sette i gang tiltak i kommunens egen drift
Sette i gang tiltak blant kommunens innbyggere og næringsliv
Bygge kunnskap og forankre arbeidet i kommunen
Konkurranseutsette oppdrag i matprosjekter
Planlegge tidsbruk og kostnader
Synliggjøre arbeidet i media
Ressurser og informasjon

Sette i gang tiltak i kommunens egen drift

Prosjekter knyttet til matsvinn og klimavennlig mat kan ta mange former, men inneholder gjerne aktiviteter som

  • å kartlegge matsvinn og innkjøp og forbruk av utslippsintensiv mat i de kommunale virksomhetene
  • å vurdere barrierer knyttet til matsvinn og klimavennlig mat
  • å vurdere muligheter kommunen har til å endre vaner, holdninger og rutiner
  • å lage tiltak basert på barrierene og mulighetene, og sette dem til verks
  • å evaluere prosjektet underveis og når det er ferdig
  • å forankre arbeidet med matsvinn og klimavennlig mat

Eksempler på tiltak kommunen kan sette i gang internt i egen drift

 

Kartlegge situasjonen i egen drift

Her er noen måter å kartlegge situasjonen på: 

Plukkanalyser
Slike analyser gir målbar informasjon om omfanget av matkasting i egen virksomhet. Gjennom å sortere ut avfallet som defineres som matsvinn og veie det, får man målbar informasjon om omfanget av matkasting i egen virksomhet. Du kan deretter sammenligne mengdene matsvinn over perioder for å følge utviklingen. Resultatene fra analysene kan så brukes som grunnlag til å utvikle videre matsvinntiltak i egen virksomhet.

Dybdeintervjuer
Fredrikstad kommune erfarte at dybdeintervjuer med de ansatte som er ansvarlige for kommunens matinnkjøp og de som lager maten, var en god måte å bevisstgjøre de som kjøper inn mat i kommunen. Samtidig ga det verdifull informasjon om hvor skoen trykker når det gjelder å velge klimavennlig mat og drikke i innkjøpsfasen.

Dialog og samarbeid mellom innkjøper og kokk
Innkjøpsansvarlig og de som skal lage maten i de ulike virksomhetene kan sammen vurdere dagens situasjon og hvilke endringer man kan gjøre i retning av mer klimavennlig mat. 

Bruke eksisterende tall for å vurdere eget klimafotavtrykk

Fredrikstad beregnet klimafotavtrykket i kommunen for ulike kategorier matvarer og kommunale virksomheter, og utviklet en klimakalkulator. Det ga dem en omfattende oversikt over matens rolle i klimagassutslippene fra kommunens virksomheter. 

Fredrikstad melder at det har vært ressurskrevende å gjennomføre en slik beregning av klimafotavtrykket på grunn av store datamengder. Derfor anbefaler de ikke andre kommuner å sette i gang egne analyser. Ved å heller ta utgangspunkt i beregningene Fredrikstad gjorde kan man kartlegge hvilke tiltak som vil gi mest effekt i ens egen kommune. 

Fredrikstad kommunens samlede matinnkjøp har et klimafotavtrykk på 2400 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er basert på innkjøp fra kommunens rammeavtaleleverandører.

Fordeling av klimafotavtrykket fra matinnkjøp i de ulike virksomhetskategoriene i kommunen:

Kakediagram av Fredrikstads klimafotavtrykk
  • Det er størst potensial for redusert klimafotavtrykk ved endringer på sykehjem og i hjemlevering til eldre.
  • Skoler og barnehager utgjør til sammen 24 prosent. Endringer her kan påvirke de yngste til å endre kostholdet i en mer klimavennlig retning. 

 

 

Fredrikstads kommunes klimafotavtrykk fra faktiske matinnkjøp i 2015 fordelt på ulike matvarekategorier:

Kakediagram over Fredrikstads faktiske matinnkjøp
  • De største bidragene til fotavtrykket er innkjøp av fjørfe/kjøtt og meieriprodukter, og står for henholdsvis 39 og 27 prosent av det totale klimafotavtrykket. 

 

Utslippsfaktorer for ulike matvarekategorier:

Tallene i slike analyser kan variere avhengig av hvordan produktene kategoriseres og hvilken metodikk som ligger bak klimaregnskapet.

Legge om menyer til å bli mer klimavennlige

Fredrikstad har utarbeidet klimavennlige menyer i kommunal matservering. Menyene er laget i samarbeid med konsulenter og kokker med kunnskap om mat, klima og helse. Slik ivaretok de krav til:

  • smak
  • næringsstoffer
  • matsikkerhet
  • folkehelse
  • klima 

Omlegging av menyer bør skje i tett samarbeid med innkjøpsansvarlig og de ansatte som skal lage maten. Slik sikrer man oppslutning om og forståelse for et felles prosjekt. Et godt sted å starte er gjennom kurs og workshops der man bygger kunnskap og engasjement. Relevante spørsmål man kan drøfte er:

  • Hvilke rester kastes og hvorfor?
  • Hva skal man gjøre med restene?
  • Hvilke råvarer kan man bytte ut med mer klimavennlige produkter?
  • Hvilke råvarer er i sesong?

Etterspørre informasjon fra leverandører i innkjøpsfasen

Ha dialog med leverandørene for å identifisere områdene der det er relevant å stille krav til klima- og miljøbelastning:

Leverandørene sitter på informasjon om hvilke faktorer som påvirker klimafotavtrykket til produktene de tilbyr. Hvis leverandørene informerer godt om forhold som påvirker klimafotavtrykket til mat, som for eksempel opprinnelsesland og transport, er det lettere for kommunen å ta gode og bevisste valg. I dialog med leverandørene kan kommunen for eksempel etterspørre informasjon om: 

  • livssyklusanalyse av varer kommunen kommer til å bestille mye av
  • opprinnelsesland
  • drift- og dyrkingsmetode og vekstforhold
  • fôringredienser 
  • forpakning, transportmetoder og drivstofftyper
  • muligheter for å tilrettelegge bestillingsløsningen slik at det er lettere å identifisere produkter med lavere klimafotavtrykk

Innkjøper og kommunen kan gå sammen om å vurdere hvilken informasjon det er relevant å etterspørre fra leverandørmarkedet.

Still krav til leverandører i anbudsprosesser:

Det er rom for å etterspørre tiltak mot matsvinn, ulike sertifiseringer og merkeordninger, og så videre. Et spørsmål mange kommuner stiller, gjelder krav til kortreist mat. Du kan ikke kreve at maten du kjøper er kortreist, men stille krav om at leverandøren har kortreist mat i sortimentet. Husk at kortreist mat ikke alltid er mer klimavennlig.

Gå i dialog med leverandørene om hva det er mulig å få til nå. Forbered neste anbudsperiode ved å ha dialog med politikerne, leverandører og de som lager og kjøper inn mat. Anskaffelsesregelverket åpner også for muligheten til å dele opp anskaffelsen slik at mindre aktører kan delta i konkurransen.

Difi er i ferd med å utvikle en kriterieveileder til klimavennlige innkjøp av mat og drikke som skal være ferdig i løpet av 2018. 

Lurer du på hvordan du skal få til et bedre samarbeid med innkjøperen i din kommune, kan du kontakte Difi på gronne.anskaffelser@difi.no

Kartlegge hensyn og vaner i de ulike virksomhetene 

Det bør være kontinuerlig kommunikasjon mellom de som lager maten og de som serverer den. På denne måten kan du justere menyene basert på tilbakemeldinger. Næringsbehovene og matvanene i kommunens ulike virksomheter varierer:

  • Skoleungdommer som er i en vekstfase, har behov for mye energi og næring, og er gjerne vant til å prøve nye typer mat.
  • Beboere på sykehjem har et lavere behov for energi enn aktiv skoleungdom, men et like stort behov for næringsstoffer. Kantinepersonell bør også ta hensyn til matvaner etablert gjennom et langt liv når de serverer mat i sykehjem og til eldre. 
  • Bioforsk-rapporten "klimavennlig mat i sykehjem" (pdf) har god informasjon om hvordan sette sammen mer klimavennlige menyer for eldre. 

Tidspunktet maten serveres på, kan ha innvirkning på matglede, appetitt og dermed matsvinn. Ahus endret tidspunktet for middagsservering til pasientene, noe som bidro til å forebygge underernæring og samtidig redusere matsvinnet. Les artikkelen:

Observasjoner av hva beboere/pasienter spiser og hva som kastes, kan også gi verdifull informasjon om beboernes helse. Mat og helse bør derfor ses i sammenheng. I Kristiansand har det for eksempel kommet tilbakemeldinger på at rent kjøtt er vanskelig å spise for eldre personer, og ønskes ofte ikke.

Utvikle informasjonsmateriell om klimavennlig mat og matsvinn

Flere kommuner har utarbeidet informasjonsmateriell i forbindelse med arbeidet med matsvinn og klimavennlig mat, for eksempel:

  • Roll-up og flyer
  • Hefte om klimavennlig mat
  • Oppskriftshefte
  • Infoplakater til bruk i kantinen

I kommunens kantiner kommer man ofte langt med god informasjon.

Fredrikstad kommunes brosjyre om klimavennlig mat

Fredrikstad kommunes brosjyre om klimavennlig mat

Eksempler på informasjonsmateriell:

Noen kantiner gir gjestene informasjon om hvor mange kilo og hva slags mat som kastes. Dette bevisstgjør de som bruker kantinen til å ikke forsyne seg med mer mat enn nødvendig. Hvis gjestene betaler for vekten av maten de tar istedenfor at de betaler en fast månedspris, bidrar det til å redusere matsvinnet.

 

Informere og spre kunnskap på workshops og kokkekurs

Flere kommuner har gjennomført workshops i egne virksomheter. Organisasjoner som jobber med matsvinn og kokker med kunnskap om matsvinn og klimavennlig mat har holdt informasjonskurs, kokkekurs og kokkekamp. Deltakere har vært ansatte i SFO, skoler, kantiner og innkjøpsansvarlige. Slike kurs har også blitt holdt for ungdomsskoleelever i faget "mat og helse".

Typiske temaer har vært:

  • Sammenhengen mellom mat og klima
  • Hvordan vurdere om maten er dårlig eller kan spises
  • Hvordan bruke rester eller deler av maten man ikke er vant med å bruke
  • Hvordan budsjettere og planlegge med hensyn til klimavennlig mat og matsvinn

Kommunene som har prøvd dette, rapporterer at det har vært svært vellykket.

I skolen har det vært særlig viktig å vise lærerne hvordan læringsaktiviteter knyttet til mat og matsvinn kan integreres i arbeidet de allerede gjør: Det trenger ikke bety særlig mye ekstraarbeid. For eksempel kan opplegget brukes i faget "mat og helse" eller i realfagsundervisningen. 

 

Kombinere redusert matsvinn i kommunen med klimavennlige måltider i skolen

Indre Fosen kommune (tidligere Rissa kommune) har samarbeid med lokale butikker og primærprodusenter hvor de henter mat som går ut på dato eller ikke blir solgt av andre grunner. Denne maten bruker de til å lage såkalte "klimasmarte måltider" i skolen, hvor elevene bidrar til matlagingen. 

Etterspørre informasjon fra leverandører i innkjøpsfasen

I anskaffelsesloven står det at kommunale myndigheter skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser der det er relevant.

Ha dialog med leverandørene i forkant av anskaffelsen for å identifisere områdene der det er relevant å stille krav til klima- og miljøbelastning

Leverandørene er eksperter på egne produkter. For eksempel sitter de på viktig informasjon om faktorene som påvirker klimafotavtrykket til produktene de tilbyr. Hvis leverandørene informerer godt om forhold som påvirker klimafotavtrykket til mat, som for eksempel opprinnelsesland og transport, er det lettere for kommunen å ta gode og bevisste valg. I dialog med leverandørene kan kommunen for eksempel etterspørre informasjon om:

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->opprinnelsesland

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->drift- og dyrkingsmetode og vekstforhold

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->fôringredienser

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->forpakning, transportmetoder og drivstofftyper

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->livssyklusanalyse av varer kommunen kommer til å bestille mye av

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->muligheter for å tilrettelegge bestillingsløsningen slik at det er lettere å identifisere produkter med lavere klimafotavtrykk

 

Innkjøper og klimarådgiver i kommunen kan gå sammen om å vurdere hvilken informasjon det er relevant å etterspørre fra leverandørmarkedet

For eksempel, hvis kommunen har et mål om å fremme vegetariske menyalternativer eller redusere matsvinn er det aktuelt å etterspørre informasjon om nettopp dette. På denne måten får innkjøper et bedre grunnlag til å definere markedsmodenheten for å stille krav til henholdsvis vegetaralternativer eller håndtering av matsvinn. Etter at informasjon er hentet inn, kan det være en fordel for innkjøper og klimarådgiver å samarbeide om å analysere svarene og utarbeide relevante deler av anskaffelsesdokumentene slik at anskaffelsen kan bidra til å nå kommunes overordnede målsettinger.

Difi har en veiledning om mulighetene for leverandørdialog før kunngjøring av konkurranse. (Anskaffelser.no)

 

Still krav til leverandører i anbudsprosesser

Det er rom for å etterspørre tiltak mot matsvinn, ulike sertifiseringer og merkeordninger, at en viss andel skal være økologisk, og så videre. Et spørsmål mange kommuner stiller, gjelder krav til kortreist mat. Man kan ikke kreve at maten man kjøper, er kortreist, men man kan stille krav om at leverandøren har kortreist mat i sortimentet. Her er det igjen viktig å huske på at kortreist mat ikke alltid er mer klimavennlig.

Selv om noen kommuner melder at dagens innkjøpsavtaler begrenser muligheten til å bestille klimavennlig mat, kan man likevel gå i dialog med leverandørene om hva som er mulig å få til, og samtidig jobbe tett med innkjøpsansvarlige og lokalpolitikere fram mot neste anbudsrunde. Anskaffelsesregelverket åpner også for muligheten til å dele opp anskaffelsen, slik at mindre aktører kan delta i konkurransen.

Difi er i ferd med å utvikle en kriterieveileder til klimavennlige innkjøp av mat og drikke som skal være ferdig i løpet av 2018.

<!--[if !supportLists]-->·        <!--[endif]-->Se Difis innlegg om innkjøp av bærekraftig mat og drikke på Miljødirektoratets workshop<!--[if !supportAnnotations]-->[HA1]<!--[endif]--> 

Lurer du på hvordan du skal få til et bedre samarbeid med innkjøperen i din kommune, kan du også kontakte Difi på gronne.anskaffelser@difi.no.

<!--[if !supportAnnotations]-->
<!--[endif]-->
<!--[if !supportAnnotations]-->
<!--[endif]--><!--[if !supportAnnotations]--><!--[endif]-->

 <!--[if !supportAnnotations]-->[HA1]<!--[endif]-->Lenke til "2018_04_24_miljo_3.mp4"

<!--[if !supportAnnotations]-->
<!--[endif]-->

Sette i gang tiltak blant kommunens innbyggere og næringsliv

Eksempler på tiltak kommunen kan sette i gang rettet mot innbyggerne eller næringslivet: 

Foreta plukkanalyser av innbyggernes avfall

Asker kommune har gjennomført jevnlige plukkanalyser av innbyggernes avfall i forbindelse med sitt MatVinn-prosjekt. Kommunen mener det er en god metode for å vurdere effekten av tiltak og virkemidler knyttet til matsvinn og kildesortering. Slik gikk de fram:

  • Asker kommune engasjerte et konsulentselskap som driver med avfall til å gjennomføre plukkanalysene.
  • Renovatørene samlet inn avfall fra utvalgte områder og adresser, slik at avfallet var mest mulig representativt for kommunen.
  • Konsulentselskapet tok ut prøver av dette avfallet som de analyserte.
  • Analysen ga blant annet informasjon om:
    • sammensetningen av avfallet
    • hvor mange kilo hver innbygger kastet
    • hvilken matkategori det kastes mest av
    • grad av feilsortering
    • geografisk variasjon

I forkant av kampanjen, høsten 2016, ble det utført en plukkanalyse av Askers restavfall og matavfall for å
etablere et referansegrunnlag. Analysen viste at matsvinnet lå på 38,9 kg per innbygger. I februar 2018 viste
nye plukkanalyser at matsvinnet lå på 36,7 kg per innbygger. Asker kommune har planlagt å gjøre flere plukkanalyser i kampanjen som forsetter videre i 2018/2019. Kommunen går ut fra at aktivitetene som er gjennomført i forbindelse med MatVinn-prosjektet, er en del av forklaringen på reduksjonen.

Avfall Norge har laget en veileder for plukkanalyser, som er en oppskrift på praktisk planlegging og gjennomføring av plukkanalyser. Den er både for prosjektledere og bestillere av plukkanalysetjenester i kommunene og interkommunale selskap, men også for konsulenter som leverer tjenester for plukkanalyser og for personell som skal planlegge og utføre plukkanalyser.

Gjennomføre informasjonskampanjer, quiz og utstilling

Asker har brukt mye ressurser på informasjon om matsvinn rettet mot innbyggerne. En informasjonskampanje med innbyggerne som målgruppe kan for eksempel bestå av

  • en utstilling som inkluderer
    • vanlige matkastefeller og et oversiktlig kjøleskap
    • informasjon om konsekvenser og omfang av matkasting
    • tips til hvordan matsvinn kan reduseres
  • quiz, leker og konkurranse for barn og voksne
  • smaksprøver på mat og drikke som har passert "best før"-dato
  • informasjonsbrosjyre og hefte med restematoppskrifter

Bilder fra Askers utstilling:

Fra Asker Ombruksfestival. Astrid og Celine på matvinn-stand. (bilde)
Fra Asker Ombruksfestival. Demokjøleskap. (bilde) Fra Asker Ombruksfestival. Nærbilde av demokjøleskap. (bilde) Barn som spiller matsvinnspill på Semiaden 2017 i Asker. (Bilde) Kortene fra matsvinnspillet på Semiaden 2017 i Asker

Foto: Asker kommune

 

Her kan du laste ned materiale fra Askers MatVinn-prosjekt:

Informasjon til innbyggerne om matsvinn og klimavennlig mat kan publiseres og brukes flere steder:

  • på offentlige nettsider
  • i kommunale informasjonsskriv
  • på arbeidsplasser
  • på gjenvinnings- og avfallsstasjoner
  • i lokale medier
  • på kommunale arrangementer
  • i undervisningssituasjoner

Stavanger kommune har sammen med de andre kommunene på Nord-Jæren og renovasjonsselskapene startet kampanjen Restevenn, der de ønsker å inspirere innbyggerne til å kaste mindre mat. De publiserte blant annet en julekalender, som ble en stor suksess.

Spre kunnskap gjennom å engasjere MatVinn-familier

Flere kommuner har engasjert MatVinn-familier i samarbeid med Framtiden i våre hender. Hensikten er å spre informasjon om hvordan man kan forhindre matsvinn til alle innbyggerne.

En MatVinn-familie:

  • veier og loggfører matsvinnet i løpet av fire uker, der de lever "som normalt" den første uken
  • deltar på samling med andre familier og Framtiden i våre hender, der de utveksler erfaringer og får tips
  • forsøker å redusere matsvinnet de tre siste ukene av prosjektet

Du kan rekruttere MatVinn-familier for eksempel gjennom media, gjennom kommunens egne nettsider og kanaler i sosiale medier eller ved å legge ved en forespørsel til foreldrene i sekken til barnehagebarna og skoleelevene.

En familie i Kristiansand gikk fra å kaste 2,4 kilo mat i uken til å kaste bare 28 gram, så her er kuttpotensialet stort. De fleste familiene opplever at prosjektet har ført til varige endringer; suksessfaktorer har vært å engasjere barna, og å fortsette å veie avfallet med jevne mellomrom.

I løpet av prosjektet delte familiene sine erfaringer gjennom sosiale medier, lokale medier og kommunens kanaler ut til innbyggerne i byen. På den måten ble erfaringene om utfordringer, løsninger og gevinster spredd for å inspirere andre til å ta de samme grepene selv. Her kan du finne praktiske tips og kunnskap om å redusere matsvinn:

 

Samarbeid med serveringssteder om ordninger for resteposer

Kristiansand kommune har et samarbeid med lokale serveringssteder om resteposer. Posene er for kunder som ikke har klart å spise opp maten de bestilte. De har påtrykt logo, slagord og en håndfull gode tips til hvordan man kan redusere matkasting. Posene vil derfor også fungere som et informasjonstiltak for å motivere til mindre spill av mat hjemme.

Servitørene oppfordres til å spørre kundene om de vil ta med restene med hjem. Målet er at det skal bli vanlig å ta med maten hjem og ikke være flaut å spør om det. Klimaalliansen har hovedansvar for dette tiltaket i Kristiansand.

 

Kristiansands MatVinn-poser

Kristiandsands MatVinn-poser. Foto: Kristiansand kommune

Bygge kunnskap og forankre arbeidet i kommunen

Integrere arbeidet med mat inn i kommunens planer og strategier

For å unngå at arbeidet med mat og matsvinn blir et avgrenset prosjekt drevet av ildsjeler, er det avgjørende at kunnskapen og arbeidsmetodene implementeres i kommunens arbeidsrutiner, mål og relevante planverk. Konkrete mål som forankres i politiske planer, øker sjansen for måloppnåelse.

Fredrikstad har satt mål om å redusere klimagassutslippene med 25 prosent knyttet til mat og servering i egen virksomhet fra 2015 til 2025. Det tilsvarer en reduksjon på 600 tonn CO2-ekvivalenter, fra 2400 til 1800 tonn. Målet står i en egen strategi for mat og miljø som er vedtatt i bystyret.

Asker har satt mål i kommuneplanen for gjenvinning om å redusere matsvinn med 30 prosent fra 2016 til 2025. Det tilsvarer en reduksjon fra 36,7 kg (i 2018) til 27 kg avfall per innbygger.

Kristiansand har som mål å bli Norges beste kommune på ikke å kaste mat, og vedtok en handlingsplan mot matsvinn våren 2018.

 

Bygge kunnskap og skap samarbeid internt i kommunen

Skap engasjement hos alle som skal ta del i prosjektet ved å bygge kunnskap og samarbeide på tvers av nivåer.

Felles møter, informasjonskurs og workshops bidrar til at man etablerer en felles forståelse av kunnskapsgrunnlaget, hvilke tiltak man skal gjennomføre, og hvem som skal gjøre det. Dersom kommunen har en klima- eller miljørådgiver, er det ofte denne personen som best kan fungere som bindeledd mellom ulike aktører og virksomheter.

Samarbeidet bør etableres på flere nivå:

  • Mellom politikere og administrasjon
  • Mellom innkjøpsansvarlig og de som lager maten
  • Mellom de ulike etatene som er berørte, for eksempel
    • Renovasjon: kan gjøre plukkanalyser og informere om matsvinn når de besøker skoleklasser for å snakke om resirkulering, og har ofte som uttalt mål å redusere mengden avfall
    • Seksjon for oppvekst: har ansvar for skole, SFO og barnehage, og kan sørge for å engasjere SFO-ansatte, skoleklasser og barnehager
    • HR: kan vurdere om det å ta klimakokkekurs og lignende kan være en del av kompetanseutviklingen av kommunens ansatte
    • Økonomi: kan kartlegge de økonomiske gevinstene ved redusert matsvinn og endrede menyer
  • Mellom de som jobber sammen på det enkelte kjøkken

 

Skap forståelse gjennom samarbeid på det enkelte kjøkken

Hvis de som jobber sammen på kjøkkenet deler oppfatningen av hvorfor det er viktig med klimavennlig mat og reduksjon av matsvinn, øker sannsynligheten for at endringer i rutiner og menyer vil være vellykkede. Et godt samarbeid bidrar til det.

Inger Renathe Østmo, kantineleder ved Norges mest miljøvennlige ISS-kantine i Oslo, sier at det er viktig å bygge lag på kjøkkenet og ha et godt utstyrt kjøkken.

Konkurranseutsette oppdrag i matprosjekter

Mange kommuner samarbeider med aktører som jobber med klimavennlig mat og matsvinn.

Kommunen er forpliktet til å konkurranseutsette oppdraget eller bistand som har en verdi over 100 000 kroner ekskl. mva. Dersom kommunen allerede samarbeider med en leverandør før en konkurranse, må du være oppmerksom på at denne ikke skal få en konkurransefordel. Det er viktig å utjevne en eventuell konkurransefordel.

Planlegge tidsbruk og kostnader

Tidsbruk og kostnader i et prosjekt på å redusere matsvinn og satse på klimavennlig mat avhenger av omfanget.

Eksempler på tidsbruk og kostnader

Fredrikstad har brukt om lag 34 interne ukesverk på prosjektet over en periode på ca. halvannet år. I tillegg kommer arbeidstid hos konsulenter. Fredrikstads prosjekt har kostet om lag 1 000 000 kr, hvor i underkant av 900 000 er brukt på konsulenthjelp. Dette inkluderer utvikling av beregningsverktøy og klimavennlige menyer.

Hvor mye og hva slags arbeid Fredrikstad har gjort, kan du lese i

Asker rapporter en tidsbruk for både kommunalt ansatte, konsulentfirmaet og Framtiden i våre hender på 36 ukesverk. Av dette brukte Fremtiden i våre hender rundt 21 ukesverk og konsulentfirmaet som utførte plukkanalysene ca. seks ukesverk. Asker har brukt om lag 450 000 kroner på sitt prosjekt. Av dette utgjør

  • lønn til Framtiden i våre hender 300 000 kroner
  • materiell og diverse 90 000 kroner
  • egeninnsats om lag 60 000 kroner
  • plukkanalyse med innleid bistand fra konsulentselskapet hvor tilbudet var på cirka 100 000 kroner

Hvor mye og hva slags arbeid Asker har gjort, kan du lese i 

Synliggjøre arbeidet i media

En suksessfaktor er å synliggjøre arbeidet gjennom presseoppslag og saker i sosiale medier og interne kanaler. Det har også vist seg å være veldig motiverende for deltakerne i prosjektet.

Husk å:

Ressurser og informasjon

Intervjuer med kommuner om deres erfaringer fra matsvinnprosjekter:

Klimasats-søknader, tilsagnsbrev og rapporter fra eksempelkommuner i denne veilederen:

Videoklipp og presentasjoner fra workshopen hos Miljødirektoratet 24. april 2018 om hvordan kommunene kan redusere matsvinn og øke innslaget av klimavennlig mat:

Sist revidert: 14.11.2018
av: Miljødirektoratet