Øke andelen syklende og gående

Tiltakene skal gjøre det mer attraktivt å benytte gang- og sykkelveier, som erstatning for personbilreiser. Disse tiltakene kan ofte ha best effekt dersom de kombineres med restriktive tiltak mot bilkjøring og tiltak for økt bruk av kollektivtransport.

Aktuelle tiltak

  • Samarbeide med andre kommuner og fylker om utvikling og drift av gang- og sykkelveier
  • Reasfaltering, drenering, skilting og økt sikt
  • Brøyting og strøing som sikrer føreforholdene på gang- og sykkelveier, spesielt i rushtiden
  • God belysning på gang- og sykkelveier
  • Sanntidsinformasjon om tilgjengelighet og føreforhold på gang- og sykkelveier på web
  • SMS-varsling til gående/syklende ved dårlige føreforhold
  • Kampanje for vintersykling
  • God tilgjengelighet for gående og syklende til kollektivknutepunkter og holdeplasser
  • God kapasitet på sykkelparkering, særlig ved kollektivknutepunkter, holdeplasser og hyppig besøkte mål for lokale reiser
  • Tyverisikker sykkelparkering
  • Samarbeide med nabokommunene om øvrige tiltak for gående og syklende
  • Tiltak for økt trivsel og trygghet i områder der folk sykler og går
  • Informere innbyggerne om planer, tiltak og endringer
  • Kartlegge og utbedre «snarveier» for gående

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Eier 

Som eier av kommunale veier har kommunen virkemidler til de fleste av tiltakene. For eksempel vil brøyteinstrukser kunne sikre god tilgjengelighet til gang- og sykkelveier på helårsbasis, med god forutsigbarhet for brukerne.

Tjenesteleverandør og samfunnsutvikler 

I disse rollene kan kommunen realisere de øvrige tiltakene.

Samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter vil være en forutsetning for mange av tiltakene. Særlig kommunens roller som skoleeier, veieier og samfunnsutvikler bør samordnes i kampanjer og informasjonstiltak som for eksempel gang- og sykkelkart.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Fylkeskommunen har i hovedsak de samme virkemidlene som kommunene, men på regionalt nivå.

Eier

Som eier av fylkesveier har fylkeskommunen virkemidler til de fleste av tiltakene. For eksempel vil brøyteinstrukser kunne sikre god tilgjengelighet til gang- og sykkelveier på helårsbasis, med forutsigbarhet for brukerne.

Tjenesteleverandør og samfunnsutvikler 

I disse rollene kan kommunen realisere de øvrige tiltakene.

Samarbeid på tvers av fylkeskommunens virksomhetsområder vil være en forutsetning for mange av tiltakene. Særlig roller som skoleeier, veieier og samfunnsutvikler bør samordnes i kampanjer og informasjonstiltak som for eksempel gang- og sykkelkart.

Flere av tiltakene kan gjerne ses i sammenheng med utvikling og drift av kollektivtransporten, for eksempel informasjon om avvik i rutetider.

Samordner 

Fylkeskommunene kan også bidra til at utvikling, drift og informasjon om gang- og sykkelveier samordnes på tvers av fylkesgrenser.

Veiledning

  • Tiltakskatalog.no omtaler tilrettelegging for sykkel, tilrettelegging for gange, samt mobilitetsplanlegging på egne sider under «Transportmiddelfordeling».
  •  Sykkelhåndboka, håndbok V122, Statens vegvesen. Håndboka beskriver løsninger for syklende, gjengir krav fra vegnormaler og gir veiledning til utforming av anlegg for syklende.
  • Sykkelbynettverket er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk for ansatte i kommuner og fylkeskommuner.
  •  Lokale gåstrategier og planer for gående (pdf). Veiledning for kommuner. Utarbeidet av Statens vegvesen som forslag til nasjonal strategi for tilrettelegging for gående, og for hvordan vi skal få flere til å gå mer i hverdagen.
  • Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder Dette er en veileder om den overordnede grønnstrukturen i byggesoner. Det er ikke lagt stor vekt på å vise sammenhenger med gang- og sykkelveier, men veilederen kan likevel være til hjelp i arbeidet med å skape attraktive ferdselsårer for syklende og gående.
  • Byområdeutfordringer. Notatet inneholder blant annet anbefalinger for kollektivtransport, syklende og gående. Det er et forslag til strategi for byområdene i Nasjonal transportplan, NTP 2018-2027.

Eksempler

  •  Kommunedelplan for Sunndalsøra 2015-2025. Videreutvikling av Sunndalsøra som et attraktivt og konsentrert sentrum hvor en kan gå og sykle til daglige gjøremål. Allerede utbygde områder fortettes. Nye boligfelt legges i tilknytning til et sammenhengende gang-, sykkel- og turvegnett. Samtidig skal leke- og nærfriluftsområder bevares og videreutvikles.
  •  Bergensprogrammet - gang- og sykkeltiltak. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen, og det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle. Et viktig mål er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Tiltak for transportsyklistene prioriteres fordi det også gir størst gevinst i forhold til miljø og helse.
  • Bypakke Bodø er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen. I beskrivelsen står det «For 2,9 milliarder kroner får vi ny innfartsvei til Bodø - du skal kort og godt slippe å stå i kø på riksvei 80. I tillegg får vi et bedre busstilbud, gang- og sykkelveier og mange trafikksikkerhetstiltak som vil merkes.»
  • Harstadpakken er et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen, og skal bidra til at vegene i Harstad blir sikrere og får bedre kapasitet, bidra til et bedre miljø og utviklingsmuligheter i sentrum, og bedre vilkårene for gående, syklende og kollektivtransporten.
  • Buskerudbyen. Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og Jernbaneverket har gjennomført en rekke tiltak for å øke andelen som sykler og går.
Sist revidert: 03.10.2017
av: Miljødirektoratet