Vann og avløp

Lystgass og metan oppstår ved naturlig nedbryting av organisk materiale i avløpssystemet. Energiforbruket i vann- og avløpssektoren er knyttet til pumpearbeid, drift av renseanlegg og oppvarming av bygninger.

Roller

De fleste større vannverk og avløpsrenseanlegg er eid av kommunene eller interkommunale selskap. I tillegg er kommunen myndighet for en stor andel av avløpsrenseanleggene, inkludert en stor andel av anleggene som de eier og driver selv.



Bruk av avløpsslam til biogass eller gjødsel

Avløpsrenseanleggene produserer store mengder avløpsslam. I anlegg som behandler slammet anaerobt (uten tilgang på oksygen) dannes noe metan, som kan tas ut og benyttes som biogass enten til eget bruk eller oppgraderes og benyttes som drivstoff i kjøretøy. Restproduktet fra biogassproduksjon, biogjødsel/biorest, inneholder næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan substituere bruk av kunstgjødsel i landbruket.

Avløpsslam benyttes også som jordforbedrer eller gjødsel i landbruket og hagesektoren. Dette kan gi reduserte klimagassutslipp i jordbrukssektoren.

Driftsfeil ved anlegg som i utgangspunktet skal behandle avløpsslam aerobt kan føre til at nedbrytningen skjer uten oksygen. Denne anaerobe nedbrytningen vil føre til dannelse og utslipp av metan. 

Aktuelle tiltak

Kommunens virkemidler og handlingsrom

Eier Avløpsrenseanlegg for mer enn 50 personekvivalenter er i all hovedsak eid av kommuner eller interkommunale selskap. Som anleggseier har kommunen innflytelse over prosesser og slamkvaliteter og kan dermed bidra til at slammet blir mest mulig attraktivt som jordforbedringsmiddel.

Som grunn- og anleggseier kan kommunen bidra til avsetning for avløpsslam ved å benytte det på egne grøntarealer og samordne sine disposisjoner med andre kommuner, slik at slam blir benyttet der det gir størst mulig positive effekter på regionalt nivå, og slik at bruken av torvabaserte produkter og handelsgjødsel reduseres.

Samfunnsutvikler Som samfunnsutvikler kan kommunen samarbeide med næringsliv, grunneiere og andre for å bidra til at slam blir brukt der det gir størst nytte – med minst mulig transport.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Fylkeskommunen har ingen spesielle virkemidler, men kan som samfunnsutvikler bidra til koordinering mellom kommunene og andre aktører i regionen, og bidra til utnyttelse av slam på andre virksomhetsområder, for eksempel bruk av biogass i kollektivtransporten. 

Veiledninger 

  • For å kunne anvende avløpsslam eller bioresten som gjødselprodukt, må den tilfredsstille kravene i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Mattilsynets veileder til forskriften finner du her.
  • Avfall Norge har sammen med Avfall Sverige utviklet et regneark som kan benyttes til å beregne hvilken økonomisk nytteverdi bonden har ved å bruke kompost og biorest i et regime der det tilleggsgjødsles i tråd med regelverket.

Eksempler

  • Det interkommunale selskapet IVAR i Rogaland lager pellets ved å bearbeide og tørke avløpsslammet. IVAR har i samarbeid med det private hageproduktselskapet HØST dannet et eget selskap som har ansvar for produksjon, markedsføring og salg av produktet, som hovedsakelig brukes som jordforbedring i kornproduksjon.
    Les mer i presentasjonen Erfaringer med tørking og pelletering av slam.

Lekkasjetetting og rehabilitering av rørnett i vannforsyningen

Aktuelle tiltak

  • Full rehabilitering av rørnett
  • Tetting av lekkasjer på eksisterende rørnett

Store vannmengder lekker av ut rørene på veien fra vannkilde/renseanlegg til forbrukere. Ved å tette lekkasjer eller rehabilitere hele eller deler av rørnettet, vil mindre vann forsvinne. Dette vil redusere mengden vann som må renses og transporteres, og energibehovet vil blir redusert tilsvarende. Kjemikalieforbruket i renseanlegget reduseres også. Energi- og utslippseffekter av dette vil være avhengig av råvannskvalitet/vannkilde og renseprosess.

Samtidig må det tas hensyn til at klimaendringer i store deler av landet vil føre til økt tilførsel av overvann og drensvann og dermed kan føre til behov for økt kapasitet på ledningsnettet.

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Eier Kommunen kan utøve direkte politisk styring når vannforsyningssystemene eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper, interkommunale selskaper eller er eid av enkeltkommuner, kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling).

Det følger av forurensningsforskriftens § 16-1 at kommunale vannavgifter kan benyttes til å dekke kommunenes kostnader (selvkost) for å forsyne brukerne med rent vann. Denne finansieringsformen gir kommunene økonomisk handlingsrom for de fleste aktuelle tiltak. Gebyrinntekter skal ikke overstige kommunenes kostnader, beregnet i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Samfunnsutvikler Som regional planmyndighet og samfunnsutvikler kan fylkeskommunen samordne kommunenes arbeid i VA-sektoren.

Myndighet Som regional vannmyndighet skal fylkeskommunene følge opp vannforvaltningsforskriften, og sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I dette arbeidet er landbruk, industrivirksomhet og andre virksomhetsområder viktige.

Veiledning

Energiproduksjon- og effektivisering i bygg og renseprosesser

Aktuelle tiltak

  • Innføring av energiledelse legger grunnlaget for systematisk energiarbeid: Løpende registrering av forbruk, optimalisering av drift og vedlikehold og gjennomføring av lønnsomme effektiviseringstiltak. VA-sektoren er hovedsak enkel prosessindustri, og kan være tjent med å etablere energiledelse på et mindre ambisiøst nivå, slik som beskrevet i veilederen Energiledelse i industrien fra Enova.
  • Utvinning av varme- og kjøleenergi fra avløpsvann eller forbruksvann, samt kraftproduksjon i vannforsyningen. Produsert kraft og varme kan benyttes til drift av egne anlegg, selges til nærliggende brukere som for eksemepel fjernvarmesystemer eller mates inn på offentlig nett. Dersom den produserte varmen erstatter fossile brensler vil det gi reduserte utslipp av klimagasser.
  • Energieffektivisering i bygninger og renseprosesser vil redusere behovet for kjøpt energi, for det meste elektrisitet.
  • Tetting av rør for å unngå inntrengning av fremmedvann i rørene som fører avløpsvann til renseanleggene. Ved å unngå innblanding av vann som ikke skal renses, blir volumstrømmene mindre og renseprosessene kan drives mer effektivt og med lavere energiforbruk.
  • Utnyttelse av slam til produksjon av biogass. Gassen kan benyttes som drivstoff eller til produksjon av elektrisk kraft og varme. Produksjon av biogass reduserer mengden slam som skal transporteres bort fra renseanlegget, og kan dermed gi reduserte utslipp av klimagasser fra kjøretøy (lastebiler). Dersom gassen ikke benyttes lokalt, må den transporteres til brukerne. Transportbehovet vil være avhengig av om/hvordan biogassen oppgraderes, og om den komprimeres. Bruk av biogass som drivstoff (forutsetter oppgradering/rensing) erstatter bensin eller diesel, og reduserer direkte utslipp fra kjøretøy.

Kommunens virke­midler og handlings­rom

Eier Kommunen kan utøve direkte politisk styring når vann- og avløpssystemene eies og driftes som en del av kommuneorganisasjonen. I tilfeller der de drives av egne selskaper, interkommunale eller eid av enkeltkommuner, kan beslutninger tas gjennom eierstyring (for eksempel vedtak på generalforsamling). Det følger av forurensningsforskriftens § 16-1 at kommunale VA-gebyrer kan benyttes til å dekke selvkost. Ved beregning bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn.

Fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Samfunnsutvikler Fylkeskommunen har ingen direkte virkemidler, men kan som regional planmyndighet og samfunnsutvikler bidra til koordinering mellom kommunene og andre aktører i regionen.

Veiledning

  • Muligheter for økt produksjon av biogass av drivstoffkvalitet ved offentlige avløpsrenseanlegg i Østfold, Biogass Østfold, 2014. Dette er en forstudie av ni større offentlige avløpsrenseanlegg i Østfold med henblikk på mulighetene for økt produksjon av biogass og oppgradering av gassen til drivstoffkvalitet.
  • Energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg, Norsk Vann, 2012. Dette er en håndbok med sjekklister og forklaringer, som støtte til energiriktig design og prosjektering av avløpsrenseanlegg. Sjekklistene ble utprøvd på oppdrag for Bergen kommune i forbindelse med prosjektering og ombygging av 4 renseanlegg i Bergen kommune samt bygging av nytt biogassanlegg.
  • Kraftverk i vannverk, NVE, 2005. Denne rapporten beskriver erfaringer fra igangsatte anlegg. Det antatte potensialet for utbygging av kraftverk i vannverk – og for kombinert kraft- og vannproduksjon fra samme vannkilde – oppgis i form av fylkesfordelte tall. Med utgangspunkt i rapporten kan kommunene vurdere om det er hensiktsmessig å undersøke produksjonspotensialet for kraft i egen vannforsyning.
  • Energianalyse av den kommunale VA-sektoren, MISA på oppdrag fra Norsk Vann, 2011. Ved å benytte KOSTRA-tall er sektorens totale forbruk av energi kalkulert til cirka 860 GWh/år. For kommuner som har oversikt over energiforbruk i egen vannforsyning, kan disse tallene gi et grovt sammenligningsgrunnlag med sektoren som helhet.

Eksempler

  • Norges største varmepumper "går på" råkloakk. Reportasje i VVS-forum fra mai 2008, med beskrivelse av Hafslund Fjernvarmes anlegg for produksjon av fjernvarme basert på urenset avløpsvann. To varmepumper henter varme fra kloakkvannet i avløpstunnelen til Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
  • Rehabilitering av avløpsnettet på Tøyenfeltet i Nittedal kommune. Store mengder fremmedvann lekker inn på spillvannsnettet i nedbørs- og snøsmelteperioder. Dette forårsaker vesentlig økte driftskostnader både ved pumpestasjoner og renseanlegg. Rehabiliteringen består i å pålegge private å utbedre sine stikkledninger. En kort presentasjon av prosjektet ligger her.
  • Den norske bedriften CAMBI har levert anlegg for behandling av avløpsslam til Hias, et interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsselskap i Hedmark. Der forbehandles slammet i en hydrolyseprosess, noe som gir større metanutbytte i etterfølgende gassproduksjon. Hias har skrevet en engelskspråklig rapport om erfaringene fra de fem første driftsårene. Nedlastning krever registrering.
  • Energi i drikkevann. I 2003 inngikk E-CO Energi og Oslo kommune (vann- og avløpsetaten) samarbeid om å installere små turbiner i vannrørene. Ved å bruke fallenergien fra vannforsyningsnettet kan Oslo få et årlig krafttilskudd på 8 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til 400 husstander. Les Teknisk Ukeblads omtale av prosjektet i 2004.

 

Sist revidert: 23.05.2017
av: Miljødirektoratet