Egen kommunedelplan eller integrert i kommuneplanen?

Kommunen velger selv om den ønsker å utarbeide klima- og energiplanen som en tematisk kommunedelplan eller om klima- og energiplanleggingen skal integreres i kommuneplanen.

Dette slås fast i punkt 3 i planretningslinjen. Hver enkelt kommune må vurdere hvilket alternativ som best sikrer at de oppnår de langsiktige energi- og klimamålene. Planarbeidet skal uansett følge plan- og bygningslovens prosesskrav.

Det at klima- og energitiltak tas inn i en plan er i prinsippet bare dokumentasjon på en offentlig, gjennomført prosess hvor alle relevante parter internt i kommunen har arbeidet sammen med lokale aktører og interessenter, og blitt enige om prioriteringer, tiltak og ansvar. På sikt bør klima- og energihensyn være så godt integrert i alminnelig drift og annen planlegging, at en egen prosess som heter «klima- og energiplanlegging» blir overflødig. Inntil vi kommer dit, er klima- og energiplanlegging et nyttig grep for å sikre helhetlige vurderinger på området på tvers av sektorer og etater.

Klima- og energihensyn integrert i kommuneplanen

Å integrere klima- og energihensyn og tiltak i selve kommuneplanen, med samfunnsdel og arealdel, kan være et viktig grep for å sikre oppfølgingen av tiltakene. Kommuneplanen er et dokument som brukes aktivt av mange. En selvstendig klima- og energiplan vil ofte benyttes av færre til daglig.

Å drive klima- og energiplanlegging som en del av den ordinære kommuneplanprosessen, vil sikre at klima- og energiplanleggingen inngår i kommuneplanens handlingsdel med tilhørende rutiner for evaluering og revisjon. Det samme gjelder kommunens styringssystem med årsregnskap, kvartal- eller tertialrapporter og årsmelding. Dersom kommunen har valgt å la økonomiplanen inngå i kommuneplanens handlingsdel, vil dette kunne sikre at klima- og energitiltakene knyttes til arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett.

En annen fordel med å integrere klima- og energiplanleggingen i kommuneplanen, er at kommuneplanen gjerne er høyt prioritert av kommunen selv, mens det trolig er større fare for at revisjon av en selvstendig klima- og energiplan blir nedprioritert dersom ressursene ikke strekker til.

Når kommunen skal avgjøre om den skal utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrere klima og energi i kommuneplanen, må dette vurderes opp mot tidspunkt for revisjon av kommuneplanen. Dersom kommuneplanens samfunnsdel snart skal revideres, kan det være naturlig å «henge seg på» denne prosessen framfor å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan. Samfunnsdelen legger føringer for arealdelen og tematiske kommunedelplaner.

Er det kun arealdelen av kommuneplanen som skal revideres, kan man vurdere om det er hensiktsmessig å starte med å prioritere klima- og energihensyn i arealplanleggingen. Samtidig må kommunen sikre at klima- og energiarbeid også inngår i andre prosesser enn arbeidet med arealdelen.

Selvstendig klima- og energiplan

En fordel ved å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan kan være at klima- og energispørsmål blir mer synlig både internt i kommunen og utad i befolkningen og næringslivet.

Andre argumenter for å utarbeide en egen klima- og energiplan kan være:

  • Det er vanskelig å gi klima- og energispørsmålene tilstrekkelig plass i kommuneplanen
  • Kommunen er i innspurten av arbeidet med kommuneplanen, og intern kapasitet gjør at arbeidet med klima- og energiplanlegging bør legges til et annet tidspunkt
  • Kommunen ønsker et eget plandokument som kan brukes som et underlag for alle beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål.
  • Eksisterende klima- og energiplan er så moden for revisjon at det ikke er naturlig å vente til kommuneplanen skal revideres, dersom tidspunkt for dette er et stykke ut i tid.

En ulempe er at planen kan «glemmes bort» når andre plan- og økonomibeslutninger tas. Derfor bør kommunen være ekstra bevisst på hvordan klima- og energiplanen skal kobles og forankres i kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Kommunen bør også vurdere hvilket format som vil være mest hensiktsmessig for å sikre at de skal kunne prioritere en revidering senere. 

Sist revidert: 17.08.2016
av: Miljødirektoratet