Interkommunalt samarbeid og nettverk

Mange klimatiltak kan kreve koordinering i et større geografisk område enn én enkeltkommune. Kommunen bør vurdere om den bør samarbeide med nabokommunene eller fylkeskommunen om et eller flere tema.

Planretningslinjen peker på at to eller flere kommuner og fylkeskommuner bør samarbeide når det er hensiktsmessig å samordne planlegging eller andre enkeltoppgaver over kommunegrenser. Dette er forankret i plan- og bygningsloven kapittel 9 om interkommunalt plansamarbeid og kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid.

Samarbeidet kan ha ulikt omfang og grad av formalitet. Noen kommuner velger å lage hele klima- og energiplanen felles med nabokommuner, mens det for andre kommuner kanskje er tilstrekkelig å delta i et løsere nettverkssamarbeid for å utveksle erfaringer.

Eksempler på aktuelle samarbeidsområder:

  • interkommunale avfallsselskaper
  • areal- og transportplanlegging
  • avtaler og løyver om kollektivtransport på tvers av kommune- og fylkesgrenser
  • koordinering av innkjøp – krav til lave utslipp
  • utarbeidelse av hele eller deler av klima- og energiplanen
  • nettverk for klima- og energiplanlegging

Samarbeid kan være nyttig og effektiviserende i mange sammenhenger, men kan også kreve mye tid og ressurser. Kommunen bør tidlig vurdere om det er mest fornuftig med samarbeid på enkeltområder eller en felles overordnet plan. Dette kan for eksempel vurderes i arbeidet med planstrategien. Skal samarbeidet formaliseres og inkludere spørsmål som krever politisk behandling, eller være et løsere samarbeid på administrativt nivå? Uansett hvilken form samarbeidet har, er det viktig at hver kommune integrerer planleggingen i sitt eget planverk.

Formelt interkommunalt samarbeid

Et formelt interkommunalt samarbeid vil ledes av et styre med representanter fra de deltakende kommunene. For å forenkle samarbeidsprosessen kan kommunene gi styret myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Dette er forankret i plan- og bygningsloven §9-3.

Et særlig aktuelt tema for interkommunalt plansamarbeid vil være areal- og transportplanlegging. I mange tilfeller vil det være nyttig for nabokommuner å se stedsutvikling og transportplanlegging i sammenheng på tvers av kommunegrenser.

Fylkeskommunen kan anmode kommunene om å igangsette interkommunalt plansamarbeid som oppfølging av regional planstrategi, jamfør plan- og bygningsloven § 9-1.

Nettverkssamarbeid

Mange kommuner oppgir at de har stor nytte av å delta i nettverk for arbeid med klima- og energiplanlegging og gjennomføring av klimatiltak. Erfaringsutveksling og diskusjon av felles utfordringer kan være nyttig for både kompetanseheving, koordinering og inspirasjon.

I mange fylker koordinerer fylkeskommunen eller fylkesmannen alene eller sammen nettverk for kommuner innen klima- og energiplanlegging. Andre type nettverk kan også være relevante for å ta opp klima- og energirelaterte temaer, som nettverk om innkjøp, forurensning, næringsutvikling, planforum eller regionråd.

Et annet eksempel på en form for samarbeid kan være uformell erfaringsutveksling mellom saksbehandlere som sitter i hver sin kommune og jobber med klima- og energiplanlegging. I arbeidet med en plan om klima og energi må en kommune innhente mye av den samme informasjonen som nabokommunene, og det kan være mye tid å spare på å samarbeide om slike oppgaver.

Veiledning

Miljøkommune har en kort veileder om kommunesamarbeid.

Eksempler

Buskerud - arealutvikling, transport og miljø

Nordland - kompetanseutvikling mellom små og store kommuner

Sist revidert: 17.08.2016
av: Miljødirektoratet