Utarbeide planprogram

Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med klima- og energiplanleggingen, planprosessen og opplegg for medvirkning.

Dette slås fast i plan- og bygningslovens § 4-1. Her omtales noen aspekter som er relevant for klima- og energiplanleggingen, men generell veiledning om planprogram finner du på Planlegging.no:

Formålet med planarbeidet

Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet. Veiledning som er relevant her finner du under «Bakgrunn og definisjoner» på forsiden av veilederen.

Planen om klima og energi må ta hensyn til føringer i andre kommunale, regionale og interkommunale planer. Både kommuner og fylkeskommuner bør se sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og arealpolitiske retningslinjer i regionalt samarbeid.
Dersom kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, bør man beskrive hvordan man skal sikre at mål og tiltak fra handlingsprogrammet tas inn i kommuneplan med arealdel og samfunnsdel, økonomiplan og årsbudsjett.

Planprosessen med frister og deltakere

Planprogrammet bør inneholde en framdriftsplan for arbeidet med klima- og energiplanleggingen. Blant annet bør det avklares hvordan og når planen skal behandles administrativt og politisk.

Ansvar for å lede og følge opp arbeidet med klima- energiplanleggingen bør avklares tidlig. Skal samme person har også ansvar for å følge opp gjennomføring og evaluering av handlingsprogrammet? Klare ansvarsforhold er avgjørende for at ord skal bli til handling. Ansvarlig kan for eksempel være miljø- og plansjef, kommunalsjef eller rådmann.

Alle relevante faggrupper i kommunen bør involveres tidlig i arbeidet med planen, slik at muligheter for å samarbeide på tvers av fagområder fanges opp tidlig, og for at flest mulig skal få et eieforhold til planen. Dette vil bidra til å heve kompetansen og bevisstheten innad i kommunen og gjøre kommunen bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til klima og energi.

Etablering av prosjektstruktur

Før arbeidet settes i gang må kommunen etablere en prosjektstruktur og avklare hvem som skal delta i de ulike gruppene. Det er viktig at prosjektstrukturen tar hensyn til at det ofte er ulike personer som har ansvar for tiltak, implementering, rapportering av tiltak, og overvåking og evaluering av effektene av tiltak.

Organisering av ressurspersoner og interessegrupper kan gjøres på ulike måter. For eksempel kan det opprettes en styringsgruppe med de mest sentrale aktørene og en bredere referansegruppe som møtes i starten av prosessen og ved viktige milepæler. Styringsgruppa kan gjerne være et politisk utvalg som arbeidsgruppa jevnlig rapporterer til og får tilbakemeldinger fra. En arbeidsgruppe med basis i kommunens administrasjon bør koordinere selve arbeidet. Det er viktig at arbeidsgruppa aktivt innhenter innspill og forankrer beslutninger i de ulike fagetatene i kommunen. Noen kommuner har interne bestemmelser om organisering av planarbeid.

Bidrag fra konsulenter

Bidrag fra konsulenter med fagkompetanse på området kan være verdifullt, men det frarådes å sette bort store deler av arbeidet med klima- og energiplanleggingen til en konsulent. Forankring og kompetanse blant de i kommunen som vil få ansvaret for oppfølgingen av tiltakene i handlingsprogrammet er avgjørende for at de blir gjennomført. Det er også slik at én konsulent ikke nødvendigvis er flink til å både lede en planprosess og å gjennomføre tekniske utredninger. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele opp oppdraget slik at hvert konsulentfirma får gjøre det de er best til.

Opplegg for medvirkning

Planprogrammet skal beskrive hvordan prosesser for medvirkning i klima- og energiplanleggingen skal legges opp.

Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. For å oppnå et best mulig resultat i arbeid med klima- og energitiltak bør også aktører som ikke kan pålegges direkte tiltak, motiveres til handling. En god klima- og energiplanprosess bør gjerne munne ut i avtaler der også andre aktører enn kommunen selv har forpliktet seg til å gjennomføre tiltak.

Arbeidet med en klima- og energiplan kan være en anledning til å ta initiativ til kontakt med næringsliv og industri for å kartlegge mulige tiltak, eller for å legge til rette for samarbeid mellom private aktører.

Nettselskap og eventuelle fjernvarmekonsesjonærer kan være viktige parter å ha med. De har en egen plikt til å bidra med informasjon til kommunenes klima- og energiplanlegging

Det er også viktig å sørge for at regionale sektormyndigheter, organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å involveres i planprosessen.

En aktiv planprosess sikrer at kunnskap og erfaring kommer frem, og bidrar til forankring og felles forståelse av prosessen videre. Da kan også utilsiktede negative konsekvenser avdekkes i en tidig fase. Mange av de nevnte aktørene sitter inne med mye relevant kunnskap og er sentrale når det gjelder gjennomføring av tiltak. Det er derfor viktig å involvere disse fra starten av. En bred involvering vil også kunne forenkle selve planprosessen ved at oppgavene fordeles. En god prosess kan være like viktig for måloppnåelsen som planen i seg selv.

På Planlegging.no finner du veilederen H-2302 B Medvirkning i planlegging.

Andre spørsmål som kan være nyttig å avklare kan være:

  • Skal planen ha samme struktur som sist? Les mer om dette under Tips til plandokumentet.
  • Hvordan skal oppfølging skal organiseres?
  • Hvordan skal måloppnåelse evalueres?
  • Er det behov for større utredninger?

Høring av planprogrammet

Planprogrammet sendes ut på høring og vedtas politisk. Det er avgjørende for resultatet at de som skal utarbeide planen på forhånd har et realistisk bilde av den tids- og ressursbruk som må til for å få planarbeidet i havn.

Sist revidert: 17.08.2016
av: Miljødirektoratet