Hvorfor klima- og energiplanlegging?

Skal Norge klare omstillingen til et samfunn med lave utslipp av klimagasser er kommunene og fylkeskommunenes innsats sentral.

Her beskrives sammenhengen mellom klimautfordringen, politiske mål og kommunenes rolle i arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Dagens kunnskapsgrunnlag på klimaområdet

Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel konkluderer med at det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen fra 1951 og fram til i dag. Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere.

Hele verden rammes av klimaendringene, men endringene varierer mye fra sted til sted. Klimaendringene påvirker økosystem, økonomi og helse, og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. I Norge har gjennomsnittstemperaturen økt med over én grad siden 1900 og vi har fått mer nedbør enn tidligere. Det er allerede observert flere endringer i norsk natur som skyldes klimaendringer.

Les mer hos Miljøstatus: Klima og Klima i Norge

Norge som et lavutslippssamfunn

I dag er de globale klimagassutslippene sju tonn per verdensborger. Utslippene må reduseres til mellom 1,5 - 3,1 tonn i 2050 hvis vi skal vi nå Paris-målsetningen om å begrense temperaturstigningen sammenlignet med førindustriell tid. Les mer om togradersmålet hos Miljøstatus.

Norges klimagassutslipp er i dag omlag ti tonn per innbygger. Miljødirektoratets sektorvise gjennomgang av klimatiltak viser at det kan være mulig å redusere Norges utslipp i 2050 ned til et nivå som tilsvarer 1-2 tonn pr innbygger. Les mer om lavutslippssamfunnet og se filmen «Norge som lavutslippssamfunn i 2050» hos Miljøstatus.

Norges klima- og energipolitiske mål

I klimameldinga (Meld. St. 21 2011-2012 Norsk klimapolitikk) og klimaforliket (Innst. 390 S 2011-2012) fra 2012 er følgende mål spesielt relevante for kommuner og fylkeskommuner:

  • Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050
  • Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Stortingsmelding 13 fra 2015 omhandler Norges utslippsforpliktelse for 2030. Norge vil ta på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Regjeringen er i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen (teksten blir oppdatert når det er avgjort om det blir en avtale med EU eller ikke).

Alle gjeldende nasjonale mål på klimaområdet finnes hos Miljøstatus.

Regjeringen la fram en ny stortingsmelding om energipolitikken, Meld. St. 25 Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, våren 2016.  Meldingen ser energiforsyning, miljø og næringsutvikling i sammenheng.

EUs fornybardirektiv gir viktige føringer for Norges energipolitikk. Direktivet ble implementert i Norge i 2011. Direktivet har et mål om at 20 prosent av energibruken i EU skal være fornybar innen 2020. For at målet skal nås, har hvert enkelt land fått et eget fornybarmål. Målene er i hovedsak avhengig av landenes BNP, og rike land har fått langt høyere mål enn fattige land. Norge har et mål om at 67,5 prosent av vår energibruk skal være fornybar i 2020.

Hvorfor er kommunenes og fylkeskommunenes bidrag viktig?

Norge står, som alle andre land, overfor en omstilling der klimagassutslippene fra alle sektorer må fjernes helt eller minimeres fram mot midten av dette århundret. For at omstillingen skal gjøre det mulig med grønn vekst og bedret livskvalitet for innbyggerne, er det avgjørende at lavutslippsperspektivet fanges opp i samfunnsplanleggingen i alle ledd. Skal Norge oppfylle sin utslippsforpliktelse for 2030, vil derfor kommunenes og fylkeskommunenes innsats være sentral.

Kommunene og fylkeskommunene har viktige roller og virkemidler i sektorer som står for omtrent halvparten av norske klimagassutslipp:

  • Transport
  • Energiforsyning
  • Oppvarming av bygg
  • Vann og avløp
  • Avfall
  • Landbruk

Les mer om kommunens og fylkeskommunens roller.

Sist revidert: 17.08.2016
av: Miljødirektoratet