Beregne effekt av ulike klimatiltak

Dette verktøyet hjelper deg å beregne utslippseffekten av ulike klimatiltak i kommunen din.

I tabellen nedenfor finner du lenker til ulike regenark i Excel. Det er utviklet ett regneark for hvert av de ulike tiltakene.

Tiltak

Kan påvirke følgende utslippskilder* 

Sist oppdatert

Person- og varebil - teknologi- og kjørelengdetiltak Veitrafikk  Januar 2018
Busser - teknologitiltak Veitrafikk   Januar 2018
Lastebil og varebil - teknologi og kjørelengdetiltak Veitrafikk   Januar 2018
Fjernvarmeproduksjon - utfasing av fossile energikilder Energiforsyning   Januar 2018
Oppvarming - utfasing av fossile energikilder Oppvarming   Januar 2018
Produksjon av biogass

Veitrafikk - Jordbruk - Avfall og avløp - Oppvarming

  Januar 2018
Biodrivstoff

Veitrafikk - Motorredskaper - Skipsfart (statistikk under utvikling)

  Januar 2018
Traktorer - drivstoffendring Motorredskaper   Januar 2018
Anleggsmaskiner - drivstoffendring Motorredskaper   Januar 2018
Jordbruk - endring i gjødsellagringssystem Jordbruk   Januar 2018
Gjødsling av skog Skog, areal og arealbruksendringer (statistikk under utvikling)   Januar 2018
Fiskebåter og skip - drivstoffendring Skipsfart (statistikk under utvikling)   Januar 2018
Landstrøm i havn Skipsfart (statistikk under utvikling)   Januar 2018

 * Utslippskilder i SSBs analyse for kommunefordelte klimagassutslipp finnes på Miljøstatus.no. 

Malene for å beregne effekt av tiltak er nyutviklet, og må sees på som foreløpige versjoner.

Miljødirektoratet har utviklet verktøyet og ønsker forslag til endringer. Vi ønsker også forslag til andre tiltak det bør utvikles beregningsmaler for. Tilbakemeldinger kan sendes til klimakommune@miljodir.no.

Under kan du finne ut mer om framgangsmåte og metoder som er brukt i regnearkene:

  1. Hvordan gjør du beregningene i regnearket
  2. Hvordan beregner du utslipp fra elektrisitet og fjernvarme
  3. Hvordan effekten av tiltaket registreres i klimagasstatistikken for kommuner
  4. Hvordan verifiserer du effekten av tiltakene
  5. Tips til hvordan du kan vurdere effekt av tiltak over tid
  6. Lenker til andre verktøy og metodebeskrivelser for å beregne effekt av tiltak

1. Hvordan gjør du beregningene i regnearkene? 

  • Du beregner effekten av tiltakene ved å fylle inn informasjon om hvilke endringer i aktivitet tiltaket vil føre til, for eksempel reduksjon i drivstofforbruk eller endret sammensetning av kjøretøyparken. 
  • Du multipliserer dette med en utslippsfaktor som beskriver hvor mye utslipp aktiviteten genererer. Utslippsfaktorene er tilgjengelige i regnearkene, og er i hovedsak hentet fra det nasjonale utslippsregnskapet.
  • Du beregner utslipp før og etter tiltakets gjennomføring. Regnearkene gir en oversikt over utslipp av CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O). Utslippene av de ulike klimagassene blir vektet sammen til "Klimagasser i alt" ved hjelp av Verdier for Global Warming Potential fra IPCCs fjerde hovedrapport fra 2007.

Avgrensninger

Regnearkene kan i hovedsak brukes til å beregne effekten av tiltaket på direkte utslipp og ikke indirekte utslipp og livsløpsutslipp. For eksempel kan du beregne effekten av å bruke ulike innsatsfaktorer i biogassproduksjon og av å erstatte fossilt drivstoff med biogass, men ikke effekten av å transportere biogass til pumpestasjoner.

Det er bare CO2-utslipp med fossil opprinnelse som regnes inn. Utslipp av metan og lystgass skal inkluderes uavhengig av opprinnelse, som kan være fossil eller biogen. For eksempel betyr dette at CO2-utslipp fra bruk av biodiesel og ved ikke skal regnes med i beregningene av reduksjonspotensialet for tiltakene.

I regnearkene finner du også en fane med beskrivelse av metode og bakgrunnsdata som er brukt for å beregne utslippene. 

 

 

 

 

 

2. Hvordan beregner du utslipp fra elektrisitet og fjernvarme?

Elektrisitet og fjernvarme har ingen utslipp i bruksfasen. Eventuelle utslipp fra elektrisitets- eller fjernvarmeproduksjon, regner du inn under energiforsyning og ikke der elektrisiteten eller fjernvarmen forbrukes. Dette er det samme prinsippet som benyttes i det nasjonale utslippsregnskapet og klimagasstatistikken for kommuner.

 

3. Hvordan blir effekten av tiltaket fanget opp i klimagasstatistikken for kommuner? 

Med god statistikk over utslipp av klimagasser vil kommunen får et godt bilde av tilstand og utvikling for klimagassutslippene. Dette vil bidra til at tiltak gjennomføres der det vil gjøre størst nytte.

Miljødirektoratet arbeider både med å utvikle beregningsverktøy for å vurdere effekten av klima- og energitiltak, og med å forbedre statistikken over utslipp av klimagasser for norske kommuner. Vi vil publisere en første versjon av statistikken for perioden 2009 til 2016 i løpet av første kvartal 2018 på miljostatus.no. I statistikken følger vi samme metode som i malene for beregningene av tiltak.

En målsetning er at effekten av klimatiltak blir fanget opp i statistikken. Dette vil lykkes når informasjon om endringer av aktiviteter er en del av datagrunnlaget for statistikken. For eksempel vil endringer i mengde drivstoff innkjøpt for anleggsmaskiner, som følge av et tiltak, bli fanget opp fordi salgstall brukes som datagrunnlag for å beregne utslippene fra denne utslippskilden. Det vil variere mellom sektorer og tiltak i hvilken grad effekten av tiltaket vil fanges opp i statistikken  over utslipp av  klimagasser. I regnearkene finner du en beskrivelse av dette for det enkelte tiltak.  

4. Hvordan verifiserer du resultatene av tiltaket?

Etter at kommunen har gjennomført et klimatiltak, kan det være behov for å beregne eller anslå hvilken effekt det konkrete tiltaket har hatt. Dette må du ha i tankene allerede før tiltaket settes i verk.

For noen typer tiltak vil reduksjoner fanges opp i statistikken for klimagasser, men statistikken vil ofte være såpass aggregert at det er umulig å identifisere effekt av enkelttiltak. I andre tilfeller vil effekten av tiltak på lokalt nivå kun være synlig som en skjematisk fordelt utslippsreduksjon mellom flere kommuner.

Tiltaksberegningsmalene inneholder forslag til hvordan kommunen kan verifisere effekten av hvert enkelt tiltak når det er gjennomført. Innhenting av aktivitetsdata før og etter tiltaket vil som regel bidra til å verifisere effekten. I mange tilfeller vil det imidlertid være nødvendig å gjøre ulike forutsetninger for å skille effekten av tiltaket fra effekt av andre endringer som påvirker utslippene.

Et eksempel er trafikkreduserende tiltak. Selv med trafikktellinger før og etter tiltaket, kan det være vanskelig å identifisere hva som er effekten av tiltaket og hva som skyldes generelle endringer i trafikkmengde. Det vil si endringer som ville skjedd uavhengig av gjennomføring av tiltaket.

5. Tips til hvordan du kan vurdere effekt av tiltak over tid

Klima- og energiplanen bør inneholde en framskrivning av klimagassutslipp i kommunen. En framskrivning er et "business as usual"-scenario, der det kun er virkningen av allerede vedtatte tiltak og virkemidler som skal regnes inn. Framskrivinger er et godt utgangspunkt for å vurdere mulige utslippskutt i framtiden. For å få gode framskrivinger på kommunenivå er det behov for detaljert informasjon om utviklingsplaner for den enkelte kommune.

Beregningene i tiltaksmalene anslår utslipp og mulige utslippsreduksjoner for ett år. Et tiltak vil ofte ha effekt på utslippene i mange år. Kommunen bør også gjøre en vurdering av hvordan utviklingen vil være over tid. Dersom kommunen har satt kvantifiserte mål for utslippsreduksjoner, for eksempel for 2030, må det vurderes hvordan tiltaket vil påvirke utslippene i dette året.

6. Lenker til andre verktøy og metodebeskrivelser for å beregne effekt av tiltak

Sykkel og gange

Civitas har utviklet en modell i Excel for å beregne reduksjon i klimagassutslipp ved økt sykkel- og gangandel. Modellen kan fritt brukes av kommuner og fylkeskommuner og være til hjelp i planlegging av gang- og sykkelveisprosjekter.

 

Flytrafikk

Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO, har utarbeidet en kalkulator for å beregne CO2-utslipp fra flytrafikk/luftfart. Kalkulatoren gir brukeren mulighet til å estimere utslippene forbundet med flytrafikk.   

 

Tiltakskatalog om transport og miljø

Transportøkonomisk institutt (TØI) har utviklet en tiltakskatalog om transport og miljø i samarbeid med Statens vegvesen. Katalogen beskriver over 100 ulike tiltak og beskriver forskningsbasert kunnskap om effekter av miljøtiltak innen transportområdet. Kollektivtransport, bil, gange, sykkel, parkering og miljøteknologi er blant temaene som beskrives.

Sist revidert: 31.01.2018
av: Miljødirektoratet