Oppsamling av deponigass

Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Metan er en gass med stor klimaeffekt, og oppsamling av deponigass er dermed et viktig klimatiltak.

Den oppsamlede deponigassen kan enten fakles av eller utnyttes til energiformål, for eksempel i transport eller oppvarming. Ved energiutnyttelse kan oppsamlingen også redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk. Når metanet brennes dannes CO2 med biologisk opprinnelse, og CO2-utslippene fra disse forbrenningsprosessene regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet.

I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, for eksempel matavfall, tre og papir. Dette vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metan som dannes i avfallsdeponiene. Fordi metan dannes i mange tiår etter at avfallet deponeres vil det imidlertid være behov for å samle opp deponigassen i lang tid framover.

Det er mulig å samle opp ca. ¼ av metangassen som dannes i et deponi med gassuttaksanlegg (Klif 2013).  Ved mange deponi er oppsamlingsprosenten så høy at potensialet er hentet ut, mens det for andre deponier kan være aktuelt å optimalisere uttaket. For et fåtall deponier kan det være aktuelt å installere gassuttaksanlegg der det tidligere ikke har vært noen oppsamling av deponigass.

Hvilken informasjon finnes om tilstanden?
Hvordan kan teoretisk effekt av tiltaket beregnes?
Hvordan fanges effekt av tiltaket opp?

Hvilken informasjon finnes om tilstanden?

I KOSTRA er det samlet detaljert informasjon om håndtering av husholdningsavfall. Her kan man blant annet finne mengden deponert avfall i alt. Men tallene er ikke fordelt på de ulike avfallsfraksjonene, og man har derfor ikke informasjon om hvor mye metan som produseres fra det enkelte deponiet. KOSTRA har heller ikke informasjon om oppsamlingssystemene for metan på avfallsdeponiet.

SSBs fylkesfordelte utslippsstatistikk og analyse over klimagassutslipp fra kommuner viser klimagassutslippene fra avfallsdeponier. Utslippene fra kommunale avfallsdeponier fordeles på kommune ut fra deponert mengde ifølge SSBs avfallsundersøkelser. Landsgjennomsnittet for avfallssammensetning brukes for alle kommuner, og lokale variasjoner i sammensetningen av avfall som er deponert fanges derfor ikke opp. Utslipp fra interkommunale deponier plasseres imidlertid i sin helhet i den kommunen deponiet ligger, så her kan det være behov for å benytte lokal tilleggskunnskap for et mer korrekt bilde av tilstanden.

Hvordan kan teoretisk effekt av tiltaket beregnes?

For å beregne potensialet for, og effekten av, bedret oppsamlingssystem for deponigass trenger man informasjon om mengden deponigass som blir produsert ved avfallsdeponiet, og hvor mye som allerede samles opp.

Avfallsdeponiene har informasjon om hvor mye som samles opp, men mengden som produseres på det enkelte deponi kan være vanskeligere å vurdere. Mengden metan som dannes i deponiet avhenger både av hva som har vært deponert, når det er deponert og hvordan massene er dekket til.

Potensiale for utslippsreduksjoner kan beregnes med utgangspunkt i utslippene fra kilden «Avfallsdeponigass» i SSB analyse av klimagassutslipp fra kommuner. Deretter benyttes lokalkunnskap om oppsamling av metan på deponiene i kommunen til å vurdere om det er muligheter for å øke oppsamling ytterligere. Data for oppsamlet metan må potensielt etterspørres fra avfallsdeponiene direkte.

Det teoretiske potensialet for oppsamling kan beregnes direkte etter følgende vurdering:

Potensiale for oppsamling = (Deponigassutslipp fra SSBs kommuneanalyse + opptak fra deponier i kommunen) * 1/4

Dersom dette potensialet er større enn opptaket fra deponier i kommunen kan den teoretiske effekten av bedret oppsamling beregnes som forskjellen mellom potensialet og det som faktisk samles opp. Det er vanlig å regne om utslipp av metan til CO2-ekvivalenter ved hjelp av GWP-verdier for å kunne vurdere utslippene sammenlignet med utslipp av andre gasser. For metan multipliseres utslippene med GWP-verdien til metan, som er 25.

Eksempel: Er det grunnlag for å øke oppsamlingen av metan i Fyllingsrud kommune, og hva er den teoretiske effekten på kommunens klimagassutslipp?

Fyllingsrud kommune har ett avfallsdeponi. Ifølge SSBs kommuneanalyse er metanutslippene fra avfallsdeponier i kommunen ca 200 tonn per år. Selskapet som eier avfallsdeponiet sier at det årlig samles opp ca. 40 tonn metan.

Potensialet for oppsamling er dermed (200 tonn + 40 tonn)*1/4 = 60 tonn. 

Av dette samles 40 tonn allerede opp. Den teoretiske effekten av å optimalisere oppsamlingen av deponigass vil dermed være 20 tonn metan.

Omregnet til CO2-ekvivalenter: 20 tonn metan * 25 =  500 tonn CO2-ekvivalenter.

Hvordan fanges effekt av tiltaket opp?

Statistikker

SSBs fylkesfordelte utslippsstatistikk og analyse over klimagassutslipp fra kommuner viser klimagassutslippene fra avfallsdeponier. Kommunetallene viser mengden metan faklet og energiutnyttet ved hvert enkelt deponi, og tallene fanger dermed opp effekten av tiltak direkte.

Indikatorer

Metanutslipp fra avfallsdeponier fra SSBs kommuneanalyse kan brukes direkte som indikator på tiltaket. Metanutslipp fra deponier vil imidlertid variere ikke bare som følge av oppsamling, men også på grunn av den naturlige «livssyklusen» til metandannelse i deponiet og eventuelle ny deponering av avfall. Hvis det foreligger informasjon om mengden metan oppsamlet i deponiene i kommunen vil en god indikator for utvikling av effekten av tiltaket over tid være andelen oppsamlet metan av den totale mengden produsert metan i kommunens deponier. Denne andelen kan beregnes ved hjelp av formelen

Formel andel oppsamlet metangass

 

Mengde oppsamlet metangass innhentes fra avfallsdeponieiere, og metanutslipp fra avfallsdeponier hentes fra SSBs kommuneanalyse.

Sist revidert: 15.01.2018
av: Miljødirektoratet