Dagens utslipp og energibruk, og historisk utvikling

Klima- og energiplanen bør inneholde informasjon om direkte klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder og sektorer. I tillegg bør den inneholde informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser.

Formålet er at kommunene får overordnet oversikt over klimagassutslipp og energibruk i sin kommune. Kunnskap om fordeling av klimagassutslipp og energibruk og hvordan denne utviklingen har vært over tid, er viktig for å kunne prioritere hvilke kilder og sektorer det bør rettes tiltak mot. 

Når kommunene skal vurdere hvilke tiltak som kan gi størst endring i utslippsreduksjon og energibruk, er det relevant både med statistikk over klimagassutslipp fra egen virksomhet og over kommunene som geografisk enhet. Dette framgår av statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, punkt 4 a og b

SSBs fylkesfordelte statistikk og kommuneanalyse av klimagassutslipp
Utslipp som er med i SSBs statistikk og analyse
Energistatistikk på kommunenivå
KOSTRA-tall for klimagassutslipp og energibruk i kommunens egen virksomhet

SSBs fylkesfordelte statistikk og kommuneanalyse av klimagassutslipp

Etter et omfattende forbedringsarbeid foreligger nå fylkesfordelte og kommunefordelte utslippstall for årene 2009, 2011, 2013 og 2015. De fylkesfordelte utslippstallene er en del av SSBs offisielle statistikk, mens de kommunefordelte utslippstallene er en analyse med noe lavere sikkerhet i tallene. Det pågår et arbeid for å avgjøre hvor ofte og hvordan tallene skal oppdateres. Tallene omfatter beregnede utslipp for de tre gassene CO2, lystgass og metan.  

Tallene dekker ikke alle informasjonsbehov om utslipp og tiltakseffekter

Fylkesstatistikken og kommuneanalysen dekker ikke alle behov for detaljert informasjon om utslippene og effekt av tiltak. For eksempel vil et totaltall for kommunen eller for en utslippskilde ofte være for grovt til å isolere effekten av ett enkelt lokalt tiltak. Kommunene bør vurdere om det finnes tilleggsinformasjon som helt eller delvis kan svare på om kommunen er på rett vei i klimaarbeidet. Under overskriften «Beregne effekt av tiltak» på hovedsiden til veilederen finnes det eksempler på kvantifisering og vurdering av enkeltkilder og enkelttiltak. 

Tidligere beregninger

For årene fram til og med 2009 publiserte SSB tidligere statistikk over energibruk og klimagassutslipp fordelt på kommuner og fylker. De fleste kommuner benyttet disse statistikkene i sin første klima- og energiplan. På grunn av kvalitetsutfordringer knyttet til hvordan de nasjonale tallene ble fordelt på kommuner og fylker valgte man å ikke videreføre denne statistikken. Les eventuelt mer om den nedlagte statistikken for utslipp før 2009.

Utslipp som er med i SSBs statistikk og analyse

Statistikken og analysen dekker ikke alle kilder.

For fylkene er utslippene fordelt på 13 kilder. For kommunene finnes utslippstall for så mange kilder som kvalitets- og konfidensialitetshensyn tillater, og antallet kilder varierer derfor noe mellom kommuner.

I kommuneanalysen har SSB delt kommuner inn slik:


Antall innbyggere

Antall kommuner i 2013

Små kommuner

Under 5 000

228

Mellomstore kommuner

5 000-19 999

146

Store kommuner

Over 20 000

54

For store kommuner har SSB tall for sju kilder:

  • Olje- og gassutvinning, industri og bergverk og energiforsyning
  • Oppvarming i husholdninger og andre næringer
  • Veitrafikk
  • Dieseldrevne motorredskaper
  • Jordbruk
  • Avfallsdeponigass
  • Avløp og avløpsrensing, og avfall utenom deponigass

For små og mellomstore kommuner har SSB tall for seks kilder:

  • Oppvarming i husholdninger og andre næringer
  • Veitrafikk
  • Dieseldrevne motorredskaper
  • Jordbruk
  • Avfallsdeponigass
  • Avløp og avløpsrensing, og avfall utenom deponigass

Tallenes nøyaktighet varierer med utslippskilde

SSB beregner utslipp for fylker og kommuner med utgangspunkt i den nasjonale statistikken for utslipp av klimagasser fra norsk territorium. Statistikken lages etter regler for internasjonal rapportering av klimagassutslipp. Utslipp av klimagasser fra internasjonal skips- og flytrafikk er ikke med i dette utslippsregnskapet.

Utslipp fra den enkelte kilde fordeles mellom fylker og kommuner ved hjelp av fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene for kommunene bygger på flere forutsetninger og er i noen tilfeller mindre presise enn for fylkesnivået. Dette skyldes at en del av datakildene i utslippsberegningene er tilgjengelige på fylkesnivå, men ikke på kommunenivå.

Noen utslipp, som industriutslipp, har stor grad av nøyaktighet. For andre utslippskilder gir fordelingsnøklene større usikkerhet. Et eksempel er bruk av elbiler. Virkningen på CO2 -utslipp fanges opp i den nasjonale totalen. Utslippene fordeles til fylker og kommuner basert på trafikkmengde, og her vil forskjeller mellom kommuner i endringer i drivstofftype ikke fanges opp. Hvis én kommune har en større økning i antall elbiler enn en annen vil dermed effekten av dette i utslippstallene ikke bli riktig fordelt mellom kommunene.

En nærmere beskrivelse av fordelingsnøklene finnes i SSBs dokumentasjon av de fylkesfordelte utslippstallene, og i SSBs metodenotat for kommuneanalysen.

Noen restutslipp fordeles ikke til kommunenivå

Metodikken for å fordele utslippene er sammenlignbar i kommuneanalysen og i fylkesstatistikken. Men utslippene fra kommunene i et fylke kan likevel ikke summeres til en total for fylket. Dette skyldes at utslippene bare blir fordelt til kommuner der man er relativt sikker på hvor utslippene finner sted. For noen utslippskilder vil det derfor bli en «rest» av utslipp som er fordelt til fylke i fylkesstatistikken, men ikke til kommuner i kommuneanalysen. Les mer om dette i SSBs metodenotat for kommuneanalysen.

Tabellen under gir en oversikt over variabler som er benyttet for å fordele utslippene på kommune. Tabellen informerer også om kvaliteten på estimatene, sammenlignet med de nasjonale utslippstallene for samme kilde.

Utslippskilde

Variabler som brukes for å fordele utslippene på kommuner

Kvalitetsforringelse sammenlignet med nasjonale utslippstall

Olje og gassutvinning, Industri og bergverk og energiforsyning

Utslipp punktkilder

Kildene olje- og gass- produksjon, industri og bergverk og energiforsyning vil bli publisert samlet for de største kommunene forutsatt at dette er mulig ut fra konfidensialitet.

 

Liten/ingen

Oppvarming i andre næringer og husholdninger

 

Beregner utslipp til oppvarming basert på salgstall i petroleumsstatistikken (PS) per kommune for alle næringer unntatt industri og videreforhandlere.  

Ikke alt salget av energivarer er plassert på kommuner. 

Salg i PS minus forbruket i industrien minus det som er kommunefordelt fra PS gir en «rest». Denne resten er ikke fordelt til de ulike kommunene.

 

Det er ingen informasjon om hvor den ufordelte resten er brukt. Sum kommuner blir derfor ulik den nasjonale totalen

 

Det er usikkert om salg i en kommune tilsvarer forbruket i samme kommune.

Veitrafikk

Nasjonale utslipp fordeles til kommuner basert på beregnet trafikkarbeid på kommune-, fylkes-, riks-, og europaveier.

Trafikkarbeid på kommunale veier er modellert av SSB, mens riks-, europa-, og fylkesveier er basert på tall fra Vegdatabanken (NVDB). Beregnet trafikkarbeidet på kommunale veier gjelder 2014 og er tilbakeskrevet til 2013, 2011 og 2009 ved hjelp av fylkesindeksen for veitrafikk utarbeidet av Statens Vegvesen/Vegdirektoratet.

 

Modellering av trafikk på kommunale veier er heftet med stor usikkerhet.

Tilbakeskriving fra modellår til beregningsår ved hjelp av fylkesindeks fanger ikke opp omfordeling mellom kommuner innen fylket.

Dieseldrevne motorredskaper

 

Fordeles til den enkelte kommune basert salg av avgiftsfri diesel til næringer utenom industri og videreforhandlere i petroleumsstatistikken (PS).

Det er igjen en ufordelt rest når forbruket i industrien og det som er kommunefordelt fra PS er fratrukket totalt salg i PS. Denne resten er ikke fordelt til de ulike kommunene.

 

Det er ingen informasjon om hvor den ufordelte resten er brukt. Sum kommuner blir derfor ulik den nasjonale totalen

Det er usikkert om salg i en kommune tilsvarer forbruket i samme kommune.

Jordbruk

 

Nasjonale og fylkesvise utslipp fordeles til kommuner ut fra dyrket areal, antall husdyr og beregnet mengde gjødsel.

Fordelingsnøklene er basert på god statistikk, og de er nært relatert til utslippene. Utslippsendring på kommunenivå vil være basert på endret utslipp på fylkes- eller landsnivå og volumendringer i kommunen. Egne tiltak i kommunen utover dette vil ikke fanges opp.

 

Avfallsdeponigass

 

 

Siden 2009 har det vært forbud mot å deponere nedbrytbart avfall. Utslipp vil fortsatt forekomme basert på det som tidligere er deponert i den enkelte kommune. Uttak av metan reduserer utslippene.  Uttak rapporteres til Fylkesmannen/ Miljødirektoratet.

I mange tilfeller vil utslippsfaktor for et anlegg variere mellom kommuner. Det er ikke utviklet utslippsfaktorer for de enkelte deponiene. I og med at utslippsfaktoren er svært forskjellig avhengig av deponiets/anleggets alder og sammensetning, vil bruk av gjennomsnittlig utslippsfaktor for alle anlegg gjøre at beregnet utslipp på kommunenivå blir vesentlig mer usikkert enn beregningen for hele landet.

 

Komposteringsanlegg/

Biogassanlegg

Utslipp fordeles til kommuner etter mengden avfall som er levert til det enkelte anlegget.

Som for deponier

 

Avløp og avløpsrensing

 

Noen kilder er fordelt fra fylkestall til kommunetall ut fra folketallet i kommunene.  For store avløpsrenseanlegg fordeles utslippene etter tilførsel av nitrogen til anleggene.

 

Det er stor usikkerhet knyttet til utslipp som er fordelt til kommuner basert på folketallet. Endringer mellom kommuner i samme fylke fanges ikke opp. Det er mindre usikkerhet i tallene som er beregnet for store avløpsrenseanlegg.

 

Kilde: SSBs metodenotat for kommuneanalysen

Energistatistikk på kommunenivå

SSB publiserer kommunefordelt statistikk over bruk av elektrisitet.  Dette publiseres i Tabell 10314: Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter forbrukergruppe (GWh) i Statistikkdatabanken.

Forbruket er fordelt på følgende forbruksgrupper:

  • Bergverksdrift og industri med mer
  • Tjenesteyting med mer
  • Husholdninger og jordbruk
    • Primærnæringer
    • Husholdninger
    • Hytter og fritidshus

En nærmere beskrivelse av hvordan statistikken er utarbeidet finnes i SSBs om statistikken.

Ikke kommunetall for fjernvarme og fossil energibruk

SSB publiserer ikke kommunefordelt statistikk over fjernvarme og fossil energibruk. Fossil energibruk og energibruk i fjernvarmeproduksjon reflekteres imidlertid indirekte i kommuneanalysen over klimagassutslipp.

Nettselskap og fjernvarmekonsesjonærer i kommunen plikter å bistå kommunene med informasjon de har om energiforsyningen som er relevant i forbindelse med klima- og energiplanlegging. Les mer om hva slags informasjon kommunen og fylkeskommunen kan etterspørre fra nettselskap og fjernvarmekonsesjonær.

KOSTRA-tall for klimagassutslipp og energibruk i kommunens egen virksomhet

De fleste kommuner har god oversikt over klimagassutslipp fra egne bygninger. Energibrukstall for dette innrapporteres gjennom KOSTRA.

SSB utarbeider et sett av nøkkeltall på grunnlag av kommunenes rapporteringer, samt data fra andre kilder. Disse tallene kan kommunen bruke til å følge utvikling over tid, sammenligne med andre kommuner, gjennomsnittet for fylket og resten av landet.

Foreløpig inneholder databasen en begrenset mengde nøkkeltall, med hovedvekt på energikostnader, husholdningsavfall, personbiler og klimahensyn i planlegging.

Statistikk basert på rapportering gjennom KOSTRA publiseres på SSB. Nøkkeltallene innen klima og energi finnes under Nærmiljøinnsats i kommuner og fylkeskommuner. Nøkkeltallene er tilgjengelige i statistikkbanktabell nummer 09574 og 09576 for kommuner, og 09575 og 09577 for fylkeskommuner.

Klima- og energirelatert informasjon som rapporteres til KOSTRA fra kommunene omfatter blant annet:

  • Forbruk av energi fordelt på elektrisitet, fjernvarme, fyringsolje/-parafin, naturgass/LPG og bioenergi i energienheter (kWh), totalt og fordelt på administrasjonslokaler, skolelokaler, førskolelokaler, institusjonslokaler, kulturbygg og idrettsbygg.
  • Lengde på gang- og sykkelveinett som er kommunalt ansvar
  • Om kommunen har en klima og energiplan
  • ROS-analyser knyttet til klimaendringer
  • Avfallsmengder og avfallsbehandling

 

For fylkeskommuner rapporteres energiforbruk på tilsvarende måte for administrasjonslokaler og skolelokaler/internater.

De fleste kommuner har et energiovervåkingssystem som gir detaljert oversikt over energibruk i egne bygninger, og som benyttes for innrapportering til KOSTRA. Kommunen sitter derfor ofte på mer detaljerte tall for energibruk enn det som er rapportert til KOSTRA.

SSB benytter følgende data fra kilder utenfor KOSTRA til nøkkeltallene:

  • Antall personbiler i kommunen
  • Antall elbiler i kommunen
  • Antall ladestasjoner
  • Energiforbruk fordelt på energivarer i fjernvarmesektoren

SSB benytter denne informasjonen til å utarbeide nøkkeltall. Disse nøkkeltallene uttrykker forbruk og utslipp og aktiviteter fra ett år til et annet, basert på kommunens innbyggere, antall brukere, arealer og andre kommunespesifikke forhold. Dette muliggjør sammenligning mellom kommuner, og gir grunnlag for tidsserier.

KOSTRA-arbeidsgruppe for klima og energi har foreslått en utvidelse av rapporteringen på klima- og energidata fra kommunene ved at energibruk i vann- og avløpssektoren tas inn i Kostra-skjemaene. Denne utvidelsen er foreløpig ikke iverksatt på grunn av manglende finansiering.

Sist revidert: 27.02.2017
av: Miljødirektoratet