Framskrivninger og beskrivelse av trender

Klima- og energiplanen bør inneholde en framskrivning av klimagassutslipp, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon i kommunen.

Dette følger av punkt 4 c i planretningslinjen. Framskrivingsperioden bør være minst ti år.

En framskrivning er et «business as usual»-scenario, der kun virkningen av allerede vedtatte tiltak og virkemidler skal regnes inn. Å forstå hva som er driverne for utviklingen av utslipp og energibruk er viktig. Formålet med framskrivningen er å få et grunnlag for å kunne sette mål for klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon, og for å vurdere hvor det er behov for nye tiltak og virkemidler. Framskrivningen kan brukes til å synliggjøre hvordan utviklingen vil bli dersom man ikke vedtar tiltak og virkemidler som foreslås.

Den gjeldende nasjonale framskrivningen av utslipp av klimagasser er vist i figuren nedenfor. Figuren er hentet fra kapittel 4 i Miljødirektoratets rapport Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kapittelet beskriver hvordan framskrivningen utarbeides på nasjonalt nivå. Framskrivningen bygger blant annet på Nasjonalbudsjettet 2015. I budsjettets kapittel 3.7.4 beskrives noen av forutsetningene som er lagt til grunn for den antatte utviklingen.

Det er krevende å utarbeide detaljerte framskrivninger, og det er derfor ikke gitt at enhver kommune skal gjøre dette på samme måte som det gjøres nasjonalt.

Eksempel på framskrivning av klimagassutslipp. Utslipp fra ulike sektorer er vist i graf med tonn CO2 på y-aksen og år på x-aksen.

Figuren viser historiske utslippstall og framskrivinger for 2014-2030. Effekten av tiltak og virkemidler som er vedtatt fram til fjerde kvartal 2014 er inkludert. Kilde: SSB, Finansdepartementet og Miljødirektoratet (2015).

Nå-situasjon og historie
Fortsett trendene
Er de nasjonale trendene relevante lokalt?
Nettselskap og fjernvarmeselskap skal bidra med informasjon
Vis når utslipp og forbruk kan reduseres vesentlig

Nå-situasjon og historie

Et første steg vil være å vurdere hvorfor utviklingen så langt har vært slik den har vært. Kommune- og fylkestall for klimagassutslipp og energibruk viser status og hvordan utviklingen har vært de seneste årene.

 

Fortsett trendene

Neste steg vil være å vurdere hvilke drivkrefter eller kjente endringer som forventes å påvirke utslippene og energibruken i tiden framover. En framskrivning kan enklest gjøres ved å videreføre en trend. Ta utgangspunkt i vekst- eller reduksjonsraten for de siste årene, og fortsett denne veksten eller reduksjonen. Tilpass kurven til forventede endringer. Forventer kommunen at trenden i utviklingen vil fortsette, eller er det grunn til å tro at utslippene og energibruken vil øke kraftigere, stabilisere seg eller reduseres?

Er de nasjonale trendene relevante lokalt?

Vil utviklingen i egen kommune eller fylke ligge på samme nivå som trenden nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike fra den nasjonale trenden? De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt kommune. Framskrivningene for de enkelte sektorene kan likevel gi en pekepinn på utviklingstrender og drivere på nasjonalt nivå, som ofte også kan være viktige lokalt. Befolkningsendringer i kommunen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.

Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i kommunen og utviklingen i viktige bransjer og enkeltbedrifter kan ha betydning. Informasjon kan hentes fra kommune- og fylkesplanen, bransjeorganisasjoner, kollektivselskaper, større enkeltbedrifter og så videre.

Som myndighet vil kommunene og fylkeskommunene kjenne til planer om større næringsetableringer, endringer i håndtering av avfall, vann og avløp, nye fjernvarmeanlegg eller kraftverk, endret oppvarming av skoler eller andre offentlige institusjoner, endringer i jord- og skogbruksareal. Dette er faktorer som kan påvirke utslipp, energibruk og energiproduksjon.

Realisering av arealplaner kan påvirke transportveksten og utslippene framover. Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse? Vil nye boligområder, arbeidsplasser og ny næringslivsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken? Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp?

Nettselskap og fjernvarmeselskap skal bidra med informasjon

Til framskrivninger av energibruk og energiproduksjon kan nettselskap (områdekonsesjonær og ansvarlig for kraftsystemutredning) og eventuelle lokale fjernvarmekonsesjonærer bidra med mye informasjon. Disse aktørene har en informasjonsplikt overfor kommuner og fylkeskommuner om å gi innspill til deres klima- og energiplanlegging. Nettselskap vil ha oversikt over forventninger og scenarier for bruk og produksjon av elektrisitet fremover. Fjernvarmeselskap kan blant annet gi informasjon om fjernvarmeanlegget kan eller skal utvides til å forsyne nye områder, eller planlagte endringer i energikilde, altså sammensetning av hva som forbrennes for å produsere varme.

Vis når utslipp og forbruk kan reduseres vesentlig

Det er viktigst å ha en god forståelse for utviklingen på de områder hvor kommunen selv har virkemidler til å påvirke utslippene og energibruken. Det kan være nyttig å markere når det kan fattes vedtak som vil påvirke utviklingen. Eksempler kan være tidspunkt for nye anbudsrunder for kollektivtransport, investering i ny ferge eller rullering av kommunens arealplan.

Sist revidert: 09.04.2018
av: Miljødirektoratet