Fastsette mål

Miljødirektoratet anbefaler at kommunene fastsetter separate mål for reduksjon av direkte utslipp av klimagasser og for redusert energibruk i hele kommunen, som igjen fordeles på enkeltsektorer.

Målet for hver enkeltsektor bør operasjonaliseres gjennom flere delmål i hver sektor, eller parametere som er egnet for resultatoppfølging.

 

Hvordan utforme mål?
Overordnede mål
Mål for enkeltsektorer og delmål
Politisk forankring av mål
Evaluering av mål

Hvordan utforme mål?

Det er sagt lite i planretningslinjen om hvordan målene skal utformes. Nasjonale mål eller regionale klimamål er ikke nødvendigvis fordelt på kommunene. I formålet til planretningslinjen står det imidlertid at målene bør være ambisiøse, og at kommunene bør gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp». I dette ligger det en føring om at kommunene og fylkeskommunene bør strekke seg mot å være viktige aktører i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Kilder til klimagassutslipp og potensial for energieffektivisering varierer fra kommune til kommune og er avhengig av blant annet næringsstruktur og befolkningsmønster. Hver kommune må derfor tilpasse mål, delmål og tiltak for enkeltsektorer til sin hverdag. Mål og tiltak bør bygge på vurderinger av kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet, som omtales nærmere i veiledningen om samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak og virkemidler.

Mål for kommunenes og fylkeskommunenes klima- og energiarbeid kan settes på ulike måter. Det er viktig at målene er både ambisiøse, realistiske og målbare, og at handlingsprogrammet er i samsvar med de målene som settes. Noen eksempler på ulike typer mål er:

  • Reduksjonsmål om hvor store reduksjonene skal være innenfor en gitt tidsramme i forhold til en gitt referansebane
  • Prosessmål om hvordan og når hensynet til å redusere klimagassutslipp skal integreres i kommunens viktigste utviklingsoppgaver og driftsoppgaver, for eksempel gjennom innføring av styringssystemer eller tematiske handlingsprogram
  • Strategiske mål om hvilke tiltak og handlingsstrategier kommunen følger for å redusere sine utslipp
  • Aktivitetsmål om tiltak som skal gjennomføres innenfor planperioden

Overordnede mål

Planretningslinjen slår fast at kommunene og fylkeskommunene bør sette seg ambisiøse mål for:

  • utslippsreduksjoner
  • mer effektiv energibruk
  • miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og kommunen for øvrig

Mål innen energiomlegging kan enten integreres i målene om reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, eller være relativt spesifikke. I tillegg kan det være aktuelt å sette et separat sektormål for karbonopptak og -lagring i skog og andre landarealer.

Mål for energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp

Tiltak for å redusere klimagassutslipp og mer effektiv energibruk er ofte to sider av samme sak. Samtidig er det gode grunner til å ha separate, men parallelle målformuleringer og resultatregnskap for klimagassutslipp og energibruk. Fordelen er at kommunen vil ha gode styringsparametere for intern oppfølging og at regnskapet som føres for å vurdere måloppnåelse vil være sammenlignbart med nasjonalt klimagassregnskap og energistatistikk. Det kan være hensiktsmessig å rendyrke målet for mer effektiv energibruk til kun å gjelde forbruk av elektrisitet og eventuelt bioenergi, mens mål for redusert bruk av fossile energibærere kan integreres i klimamålet.

Mål for energiomlegging

Mål innen energiomlegging kan enten integreres i målene om reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, eller være relativt spesifikke. Hovedprinsippet bør være en omlegging fra fossile energibærere til fornybare eller klimanøytrale. Samtidig skal kommunen ta hensyn til lokal luftkvalitet, naturmangfold og andre miljø- og samfunnsinteresser. God miljøvennlig energiomlegging kan i en del tilfeller innebære økt bruk av elektrisitet. Eksempler på dette kan være å erstatte bensin- og dieselbiler med elbiler, eller legge om fra oppvarming med fossil olje til varmepumpe.

Mål innen skog og andre landarealer

Sektoren 'skog og andre landarealer' holder i dag et stort og voksende karbonlager de fleste steder i landet. I 2014 tilsvarte netto opptak av CO2 i norsk skog halvparten av Norges klimagassutslipp. Økt karbonopptak i skog som følge av tilvekst og økte skogsarealer er derfor viktig for Norges samlede klimafotavtrykk.

Kommunen bør sette seg et eget sektormål for å bevare eller øke karbonlagrene i skogen og for å redusere CO2-utslippene fra arealbruksendringer som avskoging og nydyrking av myr. Dette sektormålet bør holdes utenfor kommunens mål for reduksjon av direkte utslipp av klimagasser. Årsaken til det er at opptak av CO2 i skog ikke skal komme til erstatning for, men i tillegg til tiltak for å redusere direkte klimagassutslipp fra andre sektorer innen kommunen.

Mål for å redusere klimagassutslipp utenfor kommunen

Det er positivt om kommunene også har mål om å bidra til å redusere klimagassutslipp utenfor sine grenser. Det er viktig at slike mål ikke kommer til erstatning for, men i tillegg til mål for å redusere direkte klimagassutslipp i kommunen. Les mer om beregning av livsløpsutslipp og indirekte utslipp.

Mål for enkeltsektorer og delmål

De overordnede målene for klimagassutslipp og energieffektivisering i kommunen bør fordeles på enkeltsektorene. Målet for hver enkeltsektor bør operasjonaliseres gjennom flere delmål i hver sektor eller parametere som i størst mulig grad kan måles eller er egnet for resultatoppfølging.

Eksempler på delmål kan være:

  • tidfestede mål for når kommunen skal ha faset ut oljefyr i alle egne bygg
  • når en planlagt sykkelvei skal være på plass
  • x prosent reduksjon i biltrafikken på en bestemt strekning
  • en tidsfrist for oppnåelsen av et tallfestet mål for energieffektivisering i kommunens skolebygg.

Kommunen bør i størst mulig grad synliggjøre hvordan delmål i de ulike sektorene skal bidra til å nå de overordnede målene for reduksjon av klimagassutslipp og energibruk i kommunen. Det bør fokuseres på de sektorer hvor kommunen har egne virkemidler og myndighet til å gjennomføre tiltak, men gjerne også inkludere sektorer hvor det kan gjennomføres tiltak i samarbeid med andre aktører eller gjennom informasjons- og påvirkningsarbeid.

Politisk forankring av mål

Politisk forankring og vedtak av kommunens mål er viktig for oppfølging og finansiering av tiltak i handlingsprogrammet. Mange mål kan bare nås dersom tiltak følges opp gjennom vedtak i arealplan og andre planprosesser eller enkeltvedtak. Ikke alle, men mange av klima- og energitiltakene vil kreve bevilgninger til investeringer eller dekning av andre utgifter for å kunne gjennomføres. Det er i kommunens økonomiplan og budsjett at klima- og energitiltakene i handlingsprogrammet blir tildelt ressurser for gjennomføring. En politisk forankring av mål og handlingsprogram vil tidlig kunne vise om foreslåtte tiltak, virkemidler og finansiering egner seg og kan gjennomføres, og om foreslåtte tiltak er tilstrekkelige til å nå målene som settes i planen.

Evaluering av mål

Ved revidering av klima- og energiplanen bør kommunen evaluere hvordan den ligger an med å nå målene som ble satt i forrige plan. Dersom kommunen ikke ser ut til å nå sine mål selv om handlingsprogrammet er fulgt, må kommunen ta hensyn til det ved å inkludere flere eller andre tiltak i handlingsprogrammet i den reviderte planen.

Hvis det er vanskelig å vurdere hvordan kommunen ligger an med måloppnåelsen, bør kommunen vurdere om den enten må innhente bedre tallmateriale eller om målene alternativt bør omformuleres for å være mer operasjonelle. Kommunen bør fastsette mål og indikatorer som kan rapporteres på årlig, for eksempel i kommunens årsmelding. Tydelige mål og handlingsprogram med indikatorer for oppfølging underveis, er med på å operasjonalisere tiltakene og gjør rapportering enklere. Se omtale om metoder og verktøy som kan benyttes for å følge opp fremdriften og rapportere måloppnåelse her: Gjennomføring og resultatoppfølging.

Sist revidert: 17.08.2016
av: Miljødirektoratet