Handlingsprogram

En sentral del av klima- og energiplanleggingen er handlingsprogrammet som angir hvilke tiltak som skal gjennomføres, med tydelig ansvarsfordeling og tidsfrister.



Uavhengig av om kommunen har valgt å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i kommuneplanen, følger det av plan- og bygningsloven § 11-1 og § 11-2 at både en kommuneplan og en tematisk kommunedelplan skal ha en handlingsdel.

Handlingsdelen skal oppdateres årlig og inneholde et handlingsprogram for de fire neste budsjettårene. Handlingsdelen skal gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltakene i planen innenfor kommunens økonomiske rammer.

Kommunen kan velge å la økonomiplanen etter kommuneloven § 44 inngå i handlingsdelen til kommuneplanen, jamfør plan- og bygningsloven § 11-1. Uavhengig av om kommunen har valgt å integrere sin klima- og energiplanlegging i kommuneplanen eller utarbeide en egen kommunedelplan innen klima og energi, er det viktig at utarbeidelsen av handlingsprogrammet sees i sammenheng med kommunens arbeid med økonomiplan og og årsbudsjetter, samt styringssystemer med årsregnskap, kvartal - eller tertialrapporter og årsmelding.

Handlingsprogrammet må angi hvilke aktører som er ansvarlig for å iverksette tiltakene/virkemidlene. Den bør også si noe om hvordan et eventuelt samarbeid med andre forvaltningsnivåer eller private aktører i kommunen skal organiseres.

Valg av tiltak som skal inkluderes i handlingsprogrammet
Handlingsprogrammets innhold

Valg av tiltak som skal inkluderes i handlingsprogrammet

Etter å ha gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i de ulike sektorene, må det velges ut hvilke tiltak og «pakker" av tiltak som prioriteres og tas inn i handlingsprogrammet.

Målet er å komme fram til en kombinasjon av prioriterte tiltak som vil gi reduksjoner av klimagassutslipp og energibruk i tråd med målene som er satt i klima- og energiplanen. Den samfunnsøkonomiske analysen forventes å (skal/bør? - ha munnet ut i) gi en samlet vurdering og prioritering av mulige tiltak. Dette vil gi kommuneadministrasjonen og -politikerne et godt grunnlag for å velge ut hvilke tiltak som skal tas inn i handlingsprogrammet, og hvilke som skal prioriteres ned eller utsettes. Det er viktig at utvelgelsen av tiltak er godt forankret både i administrasjonen og hos politikerne. Dette vil sannsynligvis kreve flere runder med utkast og møter før det kan konkluderes med hvilke tiltak som bør inkluderes i handlingsprogrammet, som til slutt skal vedtas politisk.

Tiltakspakker

Det er viktig å sikre at tiltakene som tas inn i handlingsprogrammet henger godt sammen. For eksempel kan det være hensiktsmessig å se et tiltak som «bygging av en ny sykkelvei» i sammenheng med en informasjonskampanje om sykkelveinettet og innføring av parkeringsrestriksjoner i områder der sykkel, gange og kollektivt er et godt alternativ. Hvert av tiltakene gir kanskje begrenset effekt alene, men sammen kan de gi synergier som bedrer effekten av alle. For å sikre en effektiv ressursbruk er det derfor ofte lurt å se på noen av tiltakene som «pakker» som må vurderes og gjennomføres i sammenheng.

Valg av tiltak

Utvelgelsen av tiltak som inkluderes i handlingsprogrammet må forankres i kommunens mål for utslippsreduksjoner og energieffektivisering. Tiltak som er høyt prioritert i den samlede samfunnsøkonomiske vurderingen, bør sannsynligvis inkluderes i handlingsprogrammet. Her bør kommunene og politikerne ha vurdert om det er andre hensyn enn klimagassreduksjoner eller energieffektivisering som gjør at noen av tiltakene bør prioriteres høyere eller lavere. Hvis de høyest prioriterte tiltakene ikke er tilstrekkelig for å oppnå målene om utslippsreduksjoner eller energieffektivisering, bør lavere prioriterte tiltak fra den samfunnsøkonomiske analysen også inkluderes i handlingsprogrammet.

Til tross for at effekten av flere tiltak ikke er lett å kvantifisere, er det viktig å kunne forsvare det endelige utvalget av tiltak som inkluderes i handlingsprogrammet. For kommuner som har mål om tallfestede utslippsreduksjoner kan en tilnærming være å aggregere tiltakene med kvantifiserbare effekter, sammenligne disse med målene, og deretter forklare kvalitativt hvorfor man tror resten av tiltakene vil fylle gapet. Andre kommuner som ikke har et overordnet reduksjonsmål, men benytter f.eks. resultatmål i form av prosessmål, aktivitetsmål eller strategiske mål bør vurdere de utvalgte tiltakene opp mot disse. Vurderingen kan gjøres kvantitativt (tonn CO2-ekvivalenter, kWh, indikatorer etc.) eller kvalitativt.

Etter at et hensiktsmessige utvalg av tiltak er satt sammen, må kommunen identifisere når og hvordan man skal arbeide med å få utløst tiltakene i det videre arbeidet med handlingsprogrammet.

Handlingsprogrammets innhold

Etter at kommunen/fylkeskommunen har konkludert med hvilke tiltak og pakker av tiltak som skal gjennomføres i kommende planperiode, kan handlingsprogrammet videreutvikles. Handlingsprogrammet angi en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanen, jamfør punkt 4 h i planretningslinjen. Kommunen bør fastsette hvem, det vil si stilling eller enhet, som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av hvert enkelt tiltak. Det bør også være definert hvem som har ansvar for å følge opp gjennomføring og evaluering av handlingsprogrammet som helhet. Dette kan for eksempel være miljø- og plansjef, kommunalsjef eller rådmann.

Indikatorer og resultatmål

Indikatorer eller resultatmål som kan brukes i oppfølgingen av resultater knyttet til hvert enkelt tiltak bør inkluderes i handlingsprogrammet. For noen tiltak vil det være mulig å beregne effekten av gjennomførte tiltak i form av reduserte klimagassutslipp eller energibruk, mens for andre tiltak må andre indikatorer eller resultatmål velges. Under Beregne effekt av tiltakforsiden av denne veilederen finner du en del eksempler på hvordan effekt av tiltak kan beregnes eller vurderes.

Indikatorer eller resultatmål for det enkelte tiltak bør beskrives, sammen med ansvarlige for å gjennomføre evalueringen. Innen areal- og transportplanlegging kan det være mer hensiktsmessig å knytte indikatorene til «pakker» av tiltak siden det ofte kan være vanskelig å skille mellom effekten av ulike tiltak. For eksempel så er det vanskelig å si om bygging av en ny sykkelvei, innføring av parkeringsavgifter eller en informasjonskampanje har ført til redusert bilkjøring og det er trolig en hensiktsmessig kombinasjon av alle tre som utløser effekten.

Handlingsprogrammet bør inneholde følgende informasjon om hvert enkelt tiltak eller tiltakspakke:

  • Kort beskrivelse av tiltaket og hvilke virkemidler som skal benyttes for å utløse det
  • Forventet utslippsreduksjon (tonn CO2-ekvivalenter) eller redusert energiforbruk (kWh). Alternativ indikator eller kvalitativt resultatmål dersom tallfesting er vanskelig.
  • Andre positive eller negative virkninger av tiltaket, for eksempel luftkvalitet, stedsutvikling, naturmangfold.
  • Kostnader ved å gjennomføre tiltaket, det vil si både investering, drift og vedlikehold.
  • Beskrivelse av hvordan tiltaket skal finansieres med henvisning til økonomiplan og årsbudsjett, bidrag fra privat aktør eller lignende.
  • Framdriftsplan med tidsfrister for implementering av tiltaket
  • Ansvarlig enhet/person for gjennomføring og evaluering
  • Indikator/evalueringskriterier for å vurdere effekt av tiltaket

Det er viktig at forslaget til handlingsprogram gir politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Det bør gå tydelig fram hvilke fordeler og kostnader implementering av de enkelte tiltakene og det samlede handlingsprogrammet har både for klimagassutslipp og energibruk, men også andre områder, som luftkvalitet, støy, folkehelse, stedsutvikling og naturmangfold.

For å oppnå målene om reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, er det helt nødvendig at politikerne vedtar tilstrekkelig med tiltak, og ikke bare deler av tiltakene i den foreslåtte handlingsprogrammet. Dersom politikerne i sin sluttbehandling av handlingsprogrammet velger bort enkelte tiltak, bør man på nytt vurdere om den samlede effekten av handlingsprogrammet vil føre til at målene for utslippsreduksjoner og energieffektivisering nås. Tiltak som politikerne tar ut av handlingsprogrammet bør erstattes av andre tiltak med tilsvarende effekt. Dersom handlingsprogrammet endres på denne måten i politisk behandling, bør den behandles på nytt før den vedtas i fullstendig form.

Kostnadene knyttet til hvert enkelt tiltak bør tas inn i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den årlige rapporteringen bør være en integrert del av kommunens økonomistyring og budsjettprosess.

Sist revidert: 22.08.2016
av: Miljødirektoratet