Samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak og virkemidler

Samfunnsøkonomiske vurderinger kan brukes for å få et godt beslutningsgrunnlag for å prioritere mellom tiltak.

Planretningslinjen slår fast at en plan som behandler klima- og energispørsmål bør inneholde:

  • Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen.
  • Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene.

Se eksempler på aktuelle tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan vurdere under veilederen

Oversikten er ikke uttømmende.

I rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 har Miljødirektoratet utredet mulige tiltak på nasjonalt nivå. De fleste kommuner behøver ikke gjennomføre en like omfattende tiltaksanalyse, men rapporten kan likevel være til inspirasjon.

Her gis det metodisk veiledning til hvordan en kommer fra den lange listen med gode ideer, til å velge ut de tiltakene som inkluderes i handlingsprogrammet.

Hvorfor gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering?
Tallfeste eller beskrive kvantitativt?
Gruppering av tiltak etter hvilket mål de skal bidra til
Identifisere relevante tiltak
Identifisere virkninger av tiltak
Beskrive eller tallfeste virkninger av tiltak
Vurdere sentrale usikkerhetsmomenter
Vurdere om tiltakene er gjennomførbare i praksis
Samlet vurdering og prioritering av tiltak

Hvorfor gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering?

Kommunene har en nøkkelrolle i omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn. Samtidig er kommunebudsjettene begrenset i forhold til bredden av oppgaver kommunene har. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer tiltak som gir mest igjen i forhold til ressursene som brukes.

For å få et godt beslutningsgrunnlag er det viktig å beskrive hvilke virkninger klima- og energitiltak vil ha på andre forhold i en kommune. Dette kan eksempelvis være luftkvalitet, folkehelse og tettstedsutvikling. I praksis er det summen av positive og negative virkninger som bestemmer hvorvidt et tiltak blir gjennomført.
 
Samfunnsøkonomiske analyser er et nyttig verktøy for å identifisere og synliggjøre alle vesentlige virkninger av klima- og energitiltak. Formålet er å gi beslutningstakere et best mulig utgangspunkt for å prioritere mellom tiltak og fatte gode beslutninger for sin kommune. Ved å beskrive de sentrale virkningene av forskjellige tiltak, bidrar analysene også til å synliggjøre de vurderingene som ligger bak en prioritert liste med tiltak og en eventuell beslutning om å iverksette ett eller flere tiltak framfor andre.

Det må gjøres en samlet vurdering av de ulike virkningene opp mot kostnadene for gjennomføring av tiltaket. Virkningene kan beskrives kvalitativt, kvantitativt eller verdsettes i kroner.

Under følger en kort gjennomgang av hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan brukes som verktøy til å prioritere mellom ulike klima- og energitiltak. Forskjellige typer samfunnsøkonomiske analyser og metodiske spørsmål er nærmere beskrevet i Direktoratet for økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Tallfeste eller beskrive kvantitativt?

Hvordan den samfunnsøkonomiske analysen innrettes avhenger av hva slags informasjon som foreligger om tiltakene og hvilke aspekter man ønsker å fokusere på. Har man informasjon om hvor store reduksjoner i klimagassutslipp eller energiforbruk ulike tiltak vil gi samtidig som man vet hvor mye det vil koste å gjennomføre dem, kan tiltakene rangeres etter kostnadseffektivitet. Man finner da de tiltakene som reduserer klimagassutslipp eller energiforbruk til lavest kostnad. For noen klima- eller energitiltak vil det være relativt enkelt å kvantifisere og tallfeste forventet effekt, mens det for andre tiltak vil være praktisk umulig eller lite hensiktsmessig. Alternative tilnærminger er omtalt i veiledningen om beregning av effekt av tiltak på forsiden av denne veilederen.

Det er viktig å ikke nedprioritere tiltak kun fordi det er vanskelig å beregne kostnader eller kvantifisere effekten av dem. Dette kan gjelde:

  • tiltak hvor det ikke finnes datakilder for tallfesting
  • tiltak som gjøres for å hindre at vi låser oss til en utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur (lock in-effekter)
  • tiltak med ringvirkninger som gjør det vanskelig å isolere effekten av det enkelte tiltak.

For tiltak med ringvirkninger er det viktig å beskrive hvorfor det er sannsynlig at tiltaket vil bidra til reduserte klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Tiltak for å hindre lock in-effekter kan være tiltak som er helt sentrale å gjennomføre for å muliggjøre en omstilling til et lavutslippssamfunn. Effekten av slike tiltak kan være vanskelig å kvantifisere, eller kostnadseffektiviteten kan være lav på kort sikt. Likevel bør virkningene av tiltakene belyses og vurderes kvalitativt og eventuelt suppleres med beregninger av effekter der det er mulig.

Tiltakets betydning for klimagassutslipp over en lengre tidshorisont bør vurderes. For eksempel vil et tiltak som utbygging av skinnegående kollektivtransport føre til direkte utslipp av klimagasser i byggefasen. Etter ferdigstillelse vil imidlertid tog, bane eller trikk kunne bidra til at utslippene fra persontransport går ned ved at flere velger å reise kollektivt framfor med bil.

Gruppering av tiltak etter hvilket mål de skal bidra til

Det kan være utfordrende å sammenligne tiltak som skal bidra til å oppfylle ulike typer mål. For å kunne prioritere mellom tiltak, kan det derfor være nyttig å gruppere tiltakene etter hvilke hovedmål de bidrar til.

Tiltakene bør deles inn i noen få overordnede grupper som gjør det meningsfylt å sammenligne tiltak innenfor samme gruppe. En mulig inndeling kan være:

  1. Tiltak som reduserer energiforbruk i kommunen
  2. Tiltak som reduserer direkte klimagassutslipp i kommunen, for eksempel utfasing av oljefyr eller innkjøp av elbiler
  3. Tiltak som egentlig er en form for virkemidler, prosesser eller aktiviteter, for eksempel opplæring i energieffektiv drift av bygg eller økt fokus på klimagassutslipp i arealplanlegging.

De to første gruppene omfatter tiltak som det er mulig å si noe konkret om effekten av. Det betyr ikke nødvendigvis at det er lett å kvantifisere effekten, men at det er rimelig å regne med at gjennomføring av tiltaket i seg selv vil ha en konkret effekt på energiforbruk eller klimagassutslipp.

For tiltaksgruppen med virkemidler, prosesser og aktiviteter vil det som ofte være spesielt vanskelig å vurdere den kvantitative effekten av tiltaket. Eksempelvis er det utfordrende å kvantifisere effekten av å inkludere klimahensyn i arealplanleggingen, av en informasjonskampanje eller av å innarbeide klimakrav i innkjøpsreglement. En egen gruppe for denne typen tiltak kan bidra til å løfte fram viktigheten av dem. Samtidig vil det være enklere å sammenligne tiltak innad i de to andre kategoriene.

Enkelte tiltak vil ofte kunne passe i flere grupper, og det kan være glidende overganger mellom gruppene. Det blir da en vurderingssak hvor det er mest hensiktsmessig å plassere tiltaket. Det er også viktig å skille mellom hvorvidt tiltakene gir direkte utslippsreduksjoner innenfor kommunens grenser, eller om utslipp reduseres et annet sted.

Det anbefales at det samfunnsøkonomiske vurderinger og prioriteringer av tiltak gjøres separat innenfor hver av tiltaksgruppene. Hver analyse resulterer i en liste med prioriterte tiltak. Med utgangspunkt i listene med prioriterte tiltak, må det settes sammen et handlingsprogram som er egnet til å realisere de målsettingene kommunen har satt for henholdsvis energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp.

I det følgende beskrives kort hvordan tiltak og deres virkninger kan vurderes og presenteres for å gi et oversiktlig beslutningsgrunnlag for prioritering mellom tiltak. For en grundigere gjennomgang av metodiske spørsmål vises det til DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Identifisere relevante tiltak

Kommunen bør identifisere alle aktuelle tiltak, så langt det er hensiktsmessig.

Tiltakene må være relevante, gitt individuelle forhold i kommunen, og det må være sannsynliggjort at tiltaket faktisk bidrar til reduserte klimagassutslipp eller redusert energiforbruk.

Det er ikke noe poeng å bruke tid og ressurser på å utrede tiltak som er helt uaktuelle, som kommunen ikke har mulighet til å utløse eller som ikke bidrar til måloppnåelse. Er for eksempel en stor motorvei gjennom kommunen en viktig kilde til klimagassutslipp, er det vanligvis lite kommunen selv kan gjennomføre av tiltak som reduserer gjennomgangstrafikken. Men kanskje er det verdt å rette fokus mot å skape alternativer for jobbreiser internt i kommunen? Hvis kommunehuset nylig er rehabilitert er energieffektiviseringstiltak her kanskje mindre aktuelt enn om det er en eldre bygning.

Samtidig er det viktig å ikke snevre inn utvalget av tiltak for mye på dette stadiet, og relevansbegrepet må ikke tolkes for begrensende. Noen ganger vil et tiltak bli nedprioritert fordi nytte- og kostnadsvirkninger fordeler seg ulikt mellom ulike grupper i samfunnet. Dette kalles fordelingsvirkninger, det vil si at enkelte grupper i samfunnet «vinner» og andre «taper» på innføringen av tiltaket.

At et tiltak har uønskede fordelingsvirkninger eller andre egenskaper som reduserer sannsynligheten for at tiltaket blir prioritert, bør adresseres senere i analysen. Det er viktig for beslutningsgrunnlaget og gjennomsiktigheten i vurderingene som er gjort at denne typen tiltak tas med selv om de senere blir nedprioritert.

Identifisere virkninger av tiltak

Når aktuelle tiltak er identifisert, må tiltakenes virkninger identifiseres. Virkninger av et tiltak er alle de positive og negative effektene som oppstår som følge av at tiltaket gjennomføres.

  • Nyttevirkninger er virkninger som øker velferden for en eller flere grupper i samfunnet. Nyttevirkninger kan også betegnes som positive effekter, fordeler eller gevinster.
  • Kostnadsvirkninger er all bruk av ressurser som følger av tiltaket, i tillegg til andre negative effekter eller ulemper som reduserer velferden til en eller flere grupper i samfunnet.

Tabellen viser eksempler på nyttevirkninger og kostnadsvirkninger det kan være relevant å vurdere.

Nyttevirkninger

Kostnadsvirkninger

Reduserte klimagassutslipp

Redusert energiforbruk

Bedre lokal luftkvalitet

Bedre forhold for friluftsliv

Bedre folkehelse

Estetiske gevinster

Økt kvalitet på kommunale tjenester

Investerings-/anskaffelseskostnader

Drift- og vedlikeholdskostnader

Miljøkostnader, for eksempel naturinngrep eller lokal luftforurensning

Tidskostnader

 

En virkning er den endringen som oppstår sammenlignet med situasjonen slik den er beskrevet i referansebanen i framskrivningene (eller BAU – «business as usual»). Det betyr at:

  • virkninger som ville ha oppstått også uten tiltaket, ikke skal betraktes som en virkning av tiltaket
  • kostnader som allerede har påløpt skal ikke inkluderes

Eksempelvis vil kostnaden ved tiltaket «bytte ut kommunens biler med elbiler» være merkostnaden ved dette sammenlignet med å kjøpe tradisjonelle biler. I regnestykket inngår både investeringskostnader, driftskostnader og eventuelle kostnader forbundet med en forsering av utskiftingen dersom bilene skiftes ut raskere enn de ellers ville vært gjort.

Et annet eksempel er energieffektiviseringstiltak som gjennomføres i forbindelse med en rehabilitering. Her vil tiltakskostnaden være eventuelle merkostnader ved energieffektive løsninger sammenlignet med konvensjonelle alternativer, og ikke kostnader som uansett hadde påløpt ved rehabiliteringen. Det kan også hende at nettoeffekten vil bli en besparelse når både investeringskostnader og driftskostnader vurderes.

Det er viktig å identifisere de mest sentrale nytte- og kostnadsvirkningene, og bruke mest tid og ressurser på å beskrive og eventuelt tallfeste disse.

Beskrive eller tallfeste virkninger av tiltak

For noen klima- eller energitiltak vil det være mulig å kvantifisere og tallfeste mange av virkningene, mens det for andre tiltak vil være praktisk umulig eller lite hensiktsmessig.

I veiledningen om beregning av effekt av tiltak beskrives ulike tilnærminger for å beregne eller vurdere potensial for utslippsreduksjoner og redusert energiforbruk.

Uansett er det viktig med en god verbal beskrivelse av de mest sentrale virkningene. En beskrivelse kan gjerne inkludere kvantitative variabler, for eksempel:

  • utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekvivalenter)
  • sparte kWh
  • hvor mange mennesker som berøres
  • hvor store arealer som blir berørt

For å gjøre sammenligningen mellom forskjellige tiltak enklere, og for å illustrere hvordan forskjellige virkninger er vektlagt, kan ikke-tallfestede virkninger for eksempel gis betegnelsen "stor/middels/liten".

En noe mer omfattende vurdering av ikke-prissatte virkninger kan eventuelt gjøres ved hjelp av «pluss-minusmetoden» som beskrevet i kapittel 3.4.8 «Vurder kvalitativt verdien av ikke-prissatte virkninger» i DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser. I denne metoden vurderes virkninger på en nidelt skala etter betydning og omfang som til sammen utgjør en konsekvens.

Ulike virkninger vil påløpe og opphøre på ulike tidspunkter. Det er derfor viktig å beskrive når og i hvilken grad de ulike virkningene slår inn, og hvordan de eventuelt varierer i styrke. For virkninger som er prissatt bør verdiene neddiskonteres til en nåverdi (se under).

Ofte vil det i praksis være investerings- og driftskostnadene det er mest aktuelt å tallfeste i kroneverdier. For å kunne summere og sammenligne kostnadene ved forskjellige tiltak, der kostnadene påløper på ulike tidspunkt, regnes de totale kostnadene om til en nåverdi. Nåverdien er kroneverdien i dag av de samlede kostnadene som påløper på ulike tidspunkt. Dersom flere virkninger er verdsatt i kroner kan disse også inngå i beregningen av nåverdi. 

Boksen viser formelen for utregning av netto nåverdi. Les mer i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

For gruppen med tiltak som egentlig er virkemidler, aktiviteter eller prosesser, kan kostnader være særskilt vanskelige å anslå. For eksempel vil det være utfordrende å anslå kostnader ved at ressurser i kommunen går til å vurdere leverandører av varer og tjenester med tanke på klimagassutslipp. Andre ganger kan kostnadene være enkle å anslå, for eksempel ved gjennomføring av informasjonstiltak. Tiltak i denne gruppen kan derfor vanskelig vurderes systematisk på bakgrunn av kostnadseffektivitet.

Vurdere sentrale usikkerhetsmomenter

Formålet med denne arbeidsfasen er å analysere hvordan kritiske usikkerhetsfaktorer kan slå ut for kostnader, effekten og eventuelt andre virkninger av tiltaket.

For eksempel skaper ulik adferd eller bruk av en bygning usikkerhet knyttet til effekten av energieffektiviseringstiltak. Tilsvarende vil antallet som parkerer bilen og i stedet sykler, påvirke klimaeffekten av å bygge ny sykkelvei.

Eksempler på usikkerhet knyttet til kostnader kan være usikkerhet i estimatene for investeringskostnad ved bygging av en ny sykkelvei, eller at kostnader og besparelse ved drift av et nytt energianlegg vil avhenge av framtidige energipriser.

En usikkerhetsanalyse består grovt sett av tre deler:

  • Beskrive usikkerhetsmomenter
  • Anslå hvordan usikkerhetsmomentene kan slå ut for kostnadene, effekten, og eventuelt andre nyttevirkninger av tiltaket
  • Beskrive hvordan usikkerheten skal håndteres

Det første som bør gjøres i en usikkerhetsanalyse er å identifisere og beskrive alle sentrale usikkerhetsmomenter. Dette krever en gjennomgang av effekten av tiltakene for reduserte klimagassutslipp eller energibesparelse og kostnadsvirkninger forbundet med tiltakene.

For eksempel vil det for et bygg som skal renoveres være nyttig å gå gjennom hvordan forventet energibesparelse er beregnet:

  • Er beregningen basert på en bestemt adferd eller bruk?
  • Er det sannsynlig at bygningen blir brukt på denne måten?

Andre nyttevirkninger enn energieffektivisering eller reduserte klimagassutslipp, bør også gjennomgås med tanke på usikkerhet. For hvert usikkerhetsmoment bør det vurderes hvor vesentlig usikkerheten antas å være, for eksempel høy/middels/lav.

Etter å ha identifisert og vurdert usikkerhetsmomenter bør kommunen vurdere om usikkerheten er så stor at det kan påvirke valg og prioritering av tiltak. Det er viktig å vite om usikkerhetsmomenter kan føre til feilprioritering. For kostnader og effekter som er tallfestet kan det gjennomføres følsomhetsanalyser. Dette gjøres ved å sette inn pessimistiske og optimistiske verdier for verdiene som er usikre og vurdere hvordan det eventuelt slår ut for valg av tiltak. For virkninger som ikke er tallfestet bør usikkerheten beskrives og vurderes kvalitativt.

Etter at det er vurdert hvordan usikkerheten kan slå ut for prioritering av et tiltak, kan man vurdere om det finnes risikoreduserende aktiviteter. Eksempler kan være å gjennomføre et pilotprosjekt eller vente med å iverksette et tiltak for å samle inn bedre informasjon.

Vurdere om tiltakene er gjennomførbare i praksis

Etter at effekten av et tiltak er vurdert i forhold til kostnader og usikkerhet, kan tiltakene prioriteres på bakgrunn av en samfunnsøkonomisk vurdering. Denne vurderingen viser imidlertid ikke hele bildet, og det er i praksis mange andre faktorer som kan begrunne valg om å prioritere eller ikke prioritere konkrete tiltak.

Mens usikkerhetsmomentene er faktorer som vil påvirke tiltakenes kostnadseffektivitet, kan det noen ganger likevel være andre faktorer som gjør at tiltak som i teorien er svært kostnadseffektive ikke kan gjennomføres i praksis. Motsatt kan det være gode grunner for at tiltak med lavere kostnadseffektivitet prioriteres opp. For at prosessen med valg og prioritering av tiltak skal være mest mulig oversiktlig og etterprøvbar, er det viktig å synliggjøre hvilke forhold som har vært vurdert og som påvirker prioriteringen.

Noen viktige spørsmål i arbeidet med å vurdere gjennomførbarhet og prioriteringer er:

  • Har kommunen nødvendige virkemidler for å utløse tiltaket, eller er det andre enn kommunen som må gjennomføre det i praksis? Bør tiltaket derfor nedprioriteres?
  • Er tidsprofilen for kostnader og virkninger slik at det er vanskelig å gjennomføre tiltak innenfor kommunens budsjettrammer?
  • Er tiltaket viktig å prioritere for å hindre at vi låser oss til en utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur (lock in-effekt), selv om effekten av tiltaket isolert sett ikke er så stor på kort sikt?
  • Er det enkelte grupper i samfunnet som «vinner» og andre som «taper» på innføringen av tiltaket? Hvilke grupper blir berørt, og hvordan berøres de? Mange tiltak vil ha fordelingsvirkninger det kan være nyttig for beslutningstakere å kjenne til. Fordelingsvirkninger påvirker ikke selve den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltak, fordi det bare er en omfordeling av goder.
  • Er det andre praktiske forhold i kommunen som er avgjørende for prioritering? Det kan være tilgang til ressurspersoner, eksisterende initiativ fra andre aktører, at en investeringsbeslutning eller annen beslutning snart skal fattes på det aktuelle området uansett, politiske visjoner og så videre.

Samlet vurdering og prioritering av tiltak

En samlet vurdering skal gi beslutningstakere et best mulig grunnlag for å prioritere mellom tiltak:

  • hvilke tiltak skal tas inn i handlingsprogrammet for den kommende perioden?
  • hvilke tiltak skal prioriteres ned eller utsettes?

Begrunnelsen for prioriteringene bør dokumenteres, både for de tiltakene som prioriteres høyt og til slutt tas inn i handlingsprogrammet, og for de tiltakene som nedprioriteres. Dette er informasjon som kan være nyttig å ha til neste gang planen om klima og energi skal revideres.
 
Det er ofte hensiktsmessig å vurdere tiltak med direkte effekt på energiforbruk eller klimagassutslipp etter et sett med kriterier som belyser både samfunnsøkonomiske og mer praktiske momenter.

Det er viktig at det kommer tydelig fram hvilke momenter som styrer prioriteringen av tiltak. Dette er spesielt viktig der det er praktiske forhold og ikke den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltak som er avgjørende for prioriteringen. Tabellen nedenfor foreslår et sett med kriterier som kan være til hjelp for å organisere vurderingene.

For tiltaksgruppen med virkemidler, prosesser og aktiviteter, vil det som tidligere nevnt, ofte være spesielt vanskelig å vurdere den kvantitative effekten av tiltaket. Forventede effekter og kostnader bør uansett beskrives og presenteres sammen med en systematisk gjennomgang og oversiktlig presentasjon av andre forhold som er viktige for å avgjøre hvorvidt et tiltak er gjennomførbart i praksis.

Forhold som er viktig å belyse for tiltaksgruppen med virkemidler, prosesser og aktiviteter:

  • Legger tiltaket til rette for omstillingen til et lavutslippssamfunn ved at kommunen unngår å låse seg til utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur?
  • Bidrar disse tiltaket til at andre tiltak med direkte virkninger kan få større effekt, for eksempel opplæring til brukere av kommunale bygg der det gjennomføres energieffektiviseringstiltak.

For denne gruppen tiltak er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å vurdere alle kriteriene i tabellen eksplisitt, men kriteriene kan likevel være viktige elementer i beskrivelsen av tiltakene.

Kriterier

Beskrivelse av kriterier

Kostnader

Alle vesentlige kostnader ved tiltaket må beskrives. Beskrivelsen bør få fram om det er kostnader med budsjettvirkninger for kommunen eller om det er andre aktører som vil bære kostnadene. Denne vurderingen bør ses i sammenheng med andre investeringer som kommunen har ansvar for.

For tiltak der det er mulig, bør kostnader tallfestes med en konkret nåverdi for investerings- og driftskostnader.

For øvrige tiltak kan det gjøres en skjønnsmessig vurdering av kostnader (lav/middels/høy).

Effekt

Forventet effekt av tiltaket må beskrives. Så langt det er mulig, bør reduksjon i klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter) eller energibesparelse (kWh) anslås kvantitativt. Det kan også være nyttig å belyse tidsperspektiv i denne vurderingen. For eksempel kan arealplanleggingstiltak ha liten effekt på kort sikt, men samtidig være sentrale for å nå klimamål på lengre sikt. Denne dynamikken bør gjenspeiles i vurdering av effekt.

For tiltak der det er vanskelig å kvantifisere effekt, kan det gjøres en skjønnsmessig vurdering av utslippsreduksjon eller energibesparelse (lav/middels/høy).

Kostnadseffektivitet

Hvis det finnes tallfestet informasjon om kostnader og effekt, kan kostnadseffektiviteten for et tiltak beregnes som kroner per tonn CO2-ekvivalenter eller kroner per kWh.

For øvrige tiltak kan det gjøres en skjønnsmessig vurdering av forholdet mellom kostnad og effekt (lav/middels/høy).

Andre virkninger

Et tiltak kan ha flere virkninger enn bare klima- eller energigevinst og disse bør også beskrives. Andre virkninger kan for eksempel være:

• Forbedret folkehelse

• Estetiske gevinster

• Bedre forhold for friluftsliv

• Økt kvalitet på kommunale tjenester

• Annen miljønytte

• Miljøkostnader

• Andre «ulemper» for kommunens innbyggere

• Annet

Usikkerhet

Sentrale usikkerhetsmomenter forbundet med effekt, kostnader og andre nyttevirkninger må beskrives. I de tilfellene der usikkerhet er knyttet til tallfestede kostnader eller virkninger, kan det gjøres en følsomhetsanalyse. Hvis det ikke er avdekket sentrale usikkerhetsmomenter, er dette også nyttig informasjon å få fram.

Gjennomførbarhet

Andre faktorer som kan ha betydning for om et tiltak blir prioritert må beskrives. Eksempelvis:

• Tilgang til virkemidler

• Fordelingsvirkninger

• Tidsprofil på kostnader og virkninger

• Hindrer lock in-effekter

• Praktiske forhold i kommunen

• Annet

Samlet vurdering

Basert på en samlet vurdering av alle kriteriene kan tiltakene deles inn etter prioritet, for eksempel høy-, middels- og lavprioriterte tiltak. Hvilke faktorer som er avgjørende for prioriteringen bør komme tydelig fram av vurderingen, spesielt der kommunen  prioriterer tiltak som er lite kostnadseffektive.

Sist revidert: 05.03.2018
av: Miljødirektoratet