Hvordan jobbe med klima- og energiplanlegging?

En god prosess med klima- og energiplanlegging kan bidra til at kommunen får gjennomført tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Planen skal ha et handlingsprogram med tydelig ansvarsfordeling og tidsfrister. Det er viktig med god forankring, både internt og eksternt i kommunen.

1) Vurdere om klima- og energiplanen skal revideres
2) Vedta og forankre oppstart av arbeidet
3) Høring av planprogrammet
4) Utarbeide faktagrunnlag med status og framskrivninger
5) Fastsette eller revidere mål
6) Vurdere tiltak og virkemidler
7) Utarbeide handlingsprogram
8) Høring av plan med handlingsprogram
9) Vedta plan med handlingsprogram
10) Gjennomføre tiltak. Evaluere tiltak og vurdere måloppnåelse

1) Vurdere om klima- og energiplanen skal revideres

De aller fleste kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet sin første klima- og energiplan. Noen har rukket å revidere planen, mens andre er i gang med eller bør snart starte opp revisjon av planen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål bør vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jamfør bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi i plan- og bygningsloven § 10-1.

I planstrategien bør kommunen vurdere følgende:

  • Er gjeldende klima- og energiplan fortsatt er relevant, eller er det behov for oppdatering og endringer?
  • Har kommunen kapasitet til å revidere planen?
  • Skal det utarbeides en helt ny plan, eller skal revisjonen ha spesielt fokus på enkelte tema og kun oppdatere andre tema?
  • Er det mest hensiktsmessig å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, eller skal klima- og energiplanleggingen integreres i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel? Dette bør vurderes opp mot tidspunkt for revisjon av kommuneplanen og andre relevante planer. Hva gir mest ressurseffektive koordinering med andre pågående planprosesser? Les mer om fordeler og ulemper ved de to alternativene.
  • Ønsker kommunen å inngå formelt samarbeid med andre kommuner og/eller fylkeskommunen om hele eller deler av klima- og energiplanleggingen? Les mer om interkommunalt samarbeid og nettverk.
  • Når skal planarbeidet startes opp? Tidspunkt for oppstart av planarbeid må vurderes opp mot kommunale budsjettprosesser og milepæler for beslutninger for andre relevante planer eller enkeltbeslutninger.
  • Hvilken stilling eller enhet skal lede og følge opp arbeidet? Dersom oppstart skal skje nokså snart, vil det være naturlig å avklare ressursdisponering i utarbeidelse av planstrategien. Skal planarbeidet derimot startes opp sent i kommunestyreperioden, kan avklaring av ressursdisponering utsettes til planprogrammet.

Veiledning om utarbeidelse av planstrategi finner du på Planlegging.no:

Uavhengig av om kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i kommuneplanen, skal plan- og bygningslovens prosesskrav følges.

2) Vedta og forankre oppstart av arbeidet

Når det er gjort et politisk vedtak om oppstart av planarbeidet og hvilket mandat arbeidet skal ha, kan selve prosessen med planarbeidet starte. Kommunen bør organisere planarbeidet med tanke på om det er en ny plan som skal lages, eller om det er mindre justeringer og revideringer som står for tur. Bred deltakelse er uansett viktig for å få kunnskap, innspill til tiltak og for å sikre forankring av gjennomføringen.

Første steg er å utarbeide et planprogram. Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med arbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning.

Les mer om innhold i planprogrammet.

Planverktøyet Komplett kan være et nyttig hjelpemiddel i planprosessen. Komplett er utarbeidet av KS og Enova, og viser alle de formelle trinnene i arbeidet med klima- og energiplanlegging. Det er mulig å utarbeide hele planen direkte i dette verktøyet. Mange velger å bruke Komplett som en sjekkliste i planarbeidet.

3) Høring av planprogrammet

Planprogrammet skal sendes på høring og offentlig ettersyn, i tråd med plan- og bygningslovens krav til planlegging.

Les mer om Medvirkning i planlegging på Planlegging.no.

4) Utarbeide faktagrunnlag med status og framskrivninger

Klima- og energiplanen bør inneholde:

  • Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder med direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser bør inkluderes.
  • Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.
  • Framskrivning av utslippene i kommunen dersom det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Framskrivningen bør være minst ti år.

Dette framgår av planretningslinjens punkt 4 a, b og c. Veiledning til disse temaene finnes under Bruk av statistikk og andre tall.

5) Fastsette eller revidere mål

Klima- og energiplanen bør inneholde:

  • Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.
  • Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging

Dette framgår av planretningslinjens punkt 4 d og e. Veiledning finnes under Definisjoner av mål, tiltak og virkemidler og Fastsette mål.

6) Vurdere tiltak og virkemidler

Klima- og energiplanen bør inneholde:

  • Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene og virkemidlene bør i størst mulig grad underbygge målene kommunen har satt.
  • Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene.

Dette framgår av planretningslinjens punkt 4 f og g.

Du finner en oversikt over mulige tiltak og virkemidler kommuner og fylkeskommuner kan vurdere under

For å få et godt beslutningsgrunnlag for å kunne prioritere mellom tiltak, bør kommunen gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak og virkemidler.

Se også

7) Utarbeide handlingsprogram

Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i en handlingsdel med et handlingsprogram. Planen skal legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging og for myndighets- og virksomhetsutøvelse.

Selv om planretningslinjen i punkt 4h slår fast at planen om klima og energi bør inneholde et handlingsprogram, gjelder plan- og bygningslovens §11-1 og §11-2. Plan- og bygningsloven fastsetter at både kommuneplan og kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som rulleres eller revideres årlig.

Dersom kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan med et eget handlingsprogram, må fortsatt oppfølgingen integreres i selve kommuneplanens handlingsprogram.

God samordning med økonomiplanleggingen er viktig. Det vil lette samordningen hvis kommunen har valgt å la økonomiplanen inngå i kommuneplanens handlingsdel, jamfør plan- og bygningslovens § 11-1 og kommunelovens § 44.

Les mer om å utarbeide handlingsprogram

8) Høring av plan med handlingsprogram

Plan om klima og energi med handlingsprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn, i tråd med plan- og bygningslovens krav til planlegging.

Les mer om Medvirkning i planlegging på Planlegging.no.

9) Vedta plan med handlingsprogram

Planen med handlingsprogram skal vedtas i kommunestyret.

10) Gjennomføre tiltak. Evaluere tiltak og vurdere måloppnåelse

Den viktigste fasen i klima- og energiplanleggingen er selve gjennomføringen av tiltakene i det vedtatte handlingsprogrammet.

En evaluering av resultater av tiltakene og en vurdering av hvordan kommunen ligger an i forhold til å nå sine mål, bør gjøres regelmessig. En slik evaluering bør som minimum inngå i den årlige revisjonen av handlingsprogrammet.

Veiledning til dette finner du i veilederen:

Sist revidert: 21.03.2018
av: Miljødirektoratet