Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Regjeringen har foreslått å sette av 151,8 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2019. Midlene skal utløse klimatiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Deler av midlene kan gå til å planlegge og utrede klimatiltak, og til nettverk og deling av erfaring.

 

Innhold

Søknadsfrist
Hvem kan søke?
Endringer og presiseringer i 2019
Hvilke tiltak kan få støtte?
Tildelingskriterier
Prioriteringskriterier og behandling av søknaden
Rapportering
Utbetaling
Hvordan søke?
Veiledning til søknadsskjema
Spørsmål og svar
Tildeling og søknader 2016, 2017 og 2018

Søknadsfrist

Neste søknadsfrist er 15. februar 2019 kl 24.00.

Søknad fylles ut og sendes i Elektronisk søknadssenter.

Hvem kan søke?

Kommuner, fylkeskommuner, og kommunale foretak organisert etter kommuneloven kapittel 11, kan søke om midler. De kan søke sammen eller hver for seg.

Kommunen kan søke støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med kommunale AS, IKS, næringsliv, organisasjoner og private. Kommunen være en aktiv deltaker i samarbeidet og legge vesentlig arbeidsinnsats eller finansiering i prosjektet. Vær oppmerksom på at regelverket for statsstøtte setter en del begrensninger. Dette kan gi lengre saksbehandlingstid og behov for ekstra dokumentasjon.

Endringer og presiseringer i 2019

Økt støtte til å identifisere mulige klimatiltak tidlig i bygge- og anleggsprosjekter

Kommunene oppfordres til å kartlegge mulige klimatiltak knyttet til materialbruk, sambruk, gjenbruk, arealeffektivitet, energiløsninger og så videre tidlig i byggeprojekter. Også maskinbruk, energiløsninger og transport knyttet til bygge- og anleggsplassen bør være tema. Vi oppfordrer også til å kartlegge mulige klimatiltak i andre typer prosjekter enn bygg, for eksempel ved veibygging, va-arbeider, parkarbeider og lignende.

Ved å identifisere alternativer, potensielle klimagassreduksjoner og eventuelle ekstra kostnader tidlig kan kommunen ofte bygge mer klimavennlig for lavere kostnad. Miljødirektoratet ønsker å støtte kommuner som vil gjøre slike ekstra kartlegginger i tidlig fase av byggeprosjektet. Kommunen kan søke støtte til 75% av kostnaden, begrenset oppad til kr 375 000.

Økt støtte til arbeid med klimavennlige innkjøp - 75% av kostnaden

Fra 2019 øker Miljødirektoratet støtten til arbeidet med grønne anskaffelser. Kommunen kan søke støtte til 75% av kostnaden til arbeid med klimakrav i offentlige anskaffelser. Prosjekter som støttes skal føre til at kommunen systematisk og målrettet etterspør og krever klimavennlige løsninger i alle eller mange av sine innkjøp. Flere kommuner kan med fordel samarbeide om et slikt prosjekt.

Kommunen kan som tidligere også søke støtte til 75% av eventuell merkostnad når kommunen kjøper inn et mer klimavennlig alternativ. Se eksempel på hvordan dette kan gjøres i søknad fra Arendal kommune.

Godskriving av egeninnsats inntil 600 kr per time

Kommunens egeninnsats kan godskrives med inntil kr 600 per time. Satsen er økt fra kr 500 per time. Ny sats kan også legges til grunn for arbeid kommunen utfører i 2019 i prosjekter som ble innvilget støtte tidligere år. Kommunen skal i forbindelse med rapportering, dokumentere denne arbeidsinnsatsen med antall timer og timesats som legges til grunn i regnskapet. Som grunnlag må kommunen ha timelister for de involverte, men selve timelistene skal ikke sendes inn.

 

Lading i borettslag og sameier - presisering

Manglende lademuligheter er fortsatt en vesentlig barriere mot elbil for mange som bor i borettslag og sameier. Dersom kommunen vil arbeide for å få til lading for disse kan kommunen søke Klimasats-støtte til dette arbeidet. Det kan for eksempel være:

  • rådgiving om blant annet hvordan gå fram og hvordan fordele utgifter
  • konkrete, større, ekstraordinære investeringer som muliggjør etablering av ladeinfrastruktur for bosatte i borettslag og sameier. Eksempler kan være graving av kabler under vei, framføring av mer strøm eller andre unormalt store investeringer som hindrer etablering av ladeinfrstruktur.  Klimasatsmidler kan ikke brukes til ordinær kabelframføring eller selve ladeboksen til hver enkelt bil. Det forventer vi at bileier eller borettslaget tar seg av. 

Noen særlige forutsetninger gjelder: Miljødirektoratet kan støtte kommunens innsats i investeringen med maks 50%, og minst 50% må være kommunale midler. Eventuell innsats fra borettslag eller sameie kommer i tillegg, og inngår ikke som del av den kommunale egeninnsatsen. Klimasatsmidler kan ikke gå til å finansiere en kommunal støtteordning.

 

Selvkjørende busser støttes ikke

Det er fortsatt et stykke utviklingsvei før selvkjørende kjøretøy kan gi en klimaeffekt gjennom å endre transportvanene i klimavennlig retning. Miljødirektoratet har støttet et par prosjekter med selvkjørende busser, og forventer at resultatene fra pågående uttesting vil gi viktige erfaringer. Ytterligere kommunal planlegging for og uttesting av selvkjørende busser på nåværende tidspunkt ikke er et tiltak som prioriteres ved tildeling av Klimasats-midler i 2019. Les mer om Oslos erfaringer så langt (pdf).

Elsykler støttes foreløpig ikke

Vi venter på en rapport fra TØI om elsykler som klimatiltak, og vil vurdere dette på nytt når vi vet mer om effekten av elsykkel-tiltak.

Søk sammen om større prosjekter!

Miljødirektoratet oppfordrer flere kommuner til å gå sammen og søke støtte til større prosjekter. Samarbeid kan gi større resultater for mindre innsats. Noen ideer: samarbeid om en stilling som kan innarbeide hensyn til klima i alle arealplan-prosesser i en region, felles kompetanseheving og kravspesifisering i innkjøp, felles kompetanseheving om klimavennlig mat og mindre matsvinn i kommunal matservering, etablering av rammeavtaler for klimavennlige løsninger, uttesting av utslippsfrie kjøretøy og maskiner i en region, nettverk for felles revisjon av klima- og energiplan.   

Inspirasjon til å komme i gang med klimatiltak

Listene over søknader som fikk støtte i 2016, 2017 og 2018 viser mange eksempler på gode klimatiltak. Her finner du også rapporter og erfaringer fra noen av tiltakene som er gjennomført. 

Miljødirektoratet har avholdt en serie webinar som belyser mange tema innenfor kommunalt klimaarbeid.

På Facebook finner du gruppa "lokalt klimaarbeid" der kommuner og andre som jobber med klima lokalt deler erfaringer og informasjon. Velkommen som medlem!

Miljødirektoratet har lansert flere nye veiledere for gjennomføring av klimatiltak i kommunene. Følgende veiledere baserer seg på erfaringer gjort i ulike Klimasats-prosjekter: 

Du finner veiledere til flere lokale klimatiltak som kommuner og fylkeskommuner kan gjennomføre under Klima- og energitiltak i ulike sektorer på miljøkommune.no.

 

Hvilke tiltak kan få støtte?

 

Type tiltak

Maks andel av totalkostnaden og
maks søkesum

Minste søkesum

 1.

Klimavennlig areal- og transportplanlegging

50 prosent for klimarelatert tiltak eller kompetanse,
1 million kroner

150 000,-

 2.

Klimavennlig transport - gjennomføring av tiltak

50 prosent av totalkostnaden eller
75 prosent av merkostnad ved innkjøp,
7, 5 millioner kroner

50 000,-.

 3.

Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer - gjennomføring

50 prosent av totalkostnaden,
7, 5 millioner kroner

Klimavennlig innkjøp:
75 prosent for systematisk arbeid med klimakrav i innkjøp,
2 millioner kroner

75 prosent av merkostnad ved innkjøp,
7,5 millioner kroner

Bygg og anlegg:
75 prosent for tidlig kartlegging av klimavennlige løsninger,
375 000 kroner

75 prosent av merkostnad ved klimavennlige investeringer,
3 millioner kroner

150 000,-

 4.

Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak - komme fra ord til handling

50 prosent av totalkostnaden,
250 000 kroner

50 000,-

 5.

Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling

25 000 kroner per kommune, en kommune kan utløse støtte i ett nettverk

Egne tildelingskriterier for nettverk

Utenfor ordningen

Det gis ikke støtte til energieffektivisering, karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi gjennom denne ordningen. Det gis heller ikke støtte til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune. 

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene stiller krav som oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Søknaden skal være politisk forankret. Nivået for politisk forankring er opp til kommunen. Mange tiltak vil allerede være forankret i kommunens klima- og energiplan.
  • Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte.
  • Kommunen må ha en egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringen. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

Mer om politisk forankring og egenandel

Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass, siden svaret på søknaden ofte vil være avgjørende for om kommunen bevilger midler til tiltaket. Det er altså ønsket om å søke som må ha en politisk forankring. Eventuelle midler tildeles med forbehold om at kommunen bevilger sin andel.

Egenandelen kan finansieres med kommunens egne midler eller låneopptak. Kommunens egeninnsats trenger imidlertid ikke bare være direkte finansiering av tiltak, men kan være koordinering, tilrettelegging og administrasjon som må til for å gjennomføre tiltaket. Andre, for eksempel næringsliv, IKS eller kommunalt AS, fylkeskommune, interreg-samarbeid eller organisasjon kan bidra til den direkte finansieringen. For at næringsliv kan bidra med finansiering er det en forutsetning at et Klimasats-tilskudd ikke strider mot regelverk om statsstøtte.

Dersom andre statlige midler bidrar til finansieringen vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket. Målet er å bruke statlige midler på best mulig måte.

Egenandelen kan ikke finansieres ved bompenger, fordi disse midlene allerede inngår som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.

Særskilte krav til interkommunale nettverk (tiltakstype 5)

Nettverket må

  • ha et mål og minimum en enkel aktivitetsplan
  • ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet
  • være brukerstyrt på en slik måte at deltakernes behov fanges opp
  • omfatte minst fire kommuner
  • samarbeide med fylkesmann og fylkeskommune

Prioriteringskriterier og behandling av søknaden

Prioriteringskriterier

Dette vektlegges ved rangering av søknadene:

  • Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet vektlegges der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon.
  • Realistisk budsjett for kostnader, og plan for gjennomføring og framdrift.
  • Om tiltaket har ambisjoner for klimagassreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter.
  • Andre effekter av tiltaket, positive og negative.
  • Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial.
  • Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • At tiltaket ikke er berettiget støtte fra andre statlige ordninger.

De enkelte tiltakstypene kan ha noen særskilte forventninger, se informasjon om de ulike tiltakstypene.

Prioriteringskriteriene gjelder ikke søknader om støtte til nettverk for kompetanseheving og erfaring. Her vil alle kommuner som oppfyller minimumskravene få støtte.

Kan innhente råd og informasjon før avgjørelse

Miljødirektoratet kan innhente informasjon som er nyttig for behandling av søknaden. Det kan for eksempel være informasjon fra Enova om tiltak som kan få Enova-støtte, eller informasjon om trafikktellinger fra Statens vegvesen. Fylkesmannens miljøvernavdeling kan gi råd om behandling av søknaden. Fylkesmannen kan også gi utfyllende informasjon om tiltaket det søkes støtte til.

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner.

Rapportering

Rapporteringskrav tilpasset det enkelte tiltaket gis i tilsagnsbrevet.

Minimumskrav er å rapportere på aktiviteter, resultater, effekter og kostnader ved tiltaket, og slik at det dekker krav om sluttrapport og sluttregnskap i bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt 6.3.6.

Krav til rapportering av regnskap

Klimasats dekker deler av kostnadene ved tiltaket. Derfor må totalkostnaden for prosjektet fremgå klart i oversendt regnskap. For prosjekter der tilskuddet dekker merkostnad må det komme tydelig fram hvordan merkostnaden for klimakrav er beregnet, sammenlignet med en ordinær vare eller tjeneste uten klimakrav. For større prosjekter som for eksempel bygg og anleggsplasser, ønsker vi et regnskap som spesifiserer detaljert merkostnaden ved å etterspørre klimavennlige materialer og løsninger i et prosjekt, ikke regnskap for hele prosjektet.

Regnskapet skal vise:

  • Direkte kostnader fra regnskap fordelt på kontogruppe eller lignende.
  • Egeninnsats. Spesifiseres i antall timer per person og sats (inntil kr 500/time t.o.m. 31.12.2018).

Dersom de totale prosjektkostnadene blir lavere enn angitt i søknaden dekker tilskuddet fortsatt ikke mer enn 50% av totalkostnaden. Unntak: Inntil 60% for forprosjekter støttet i 2016, og inntil 75% av dokumentert merkostnad ved klimakrav i innkjøp. I de tilfellene der søker har fått redusert tildeling sammenlignet med søknaden gjelder fortsatt kravet om egeninnsats som beskrevet over.

Tilskudd kan kun dekke kostnader til moms i de tilfeller der kommunen ikke får momskompensasjon. Dersom utgiften ikke omfattes av moms-refusjon må dette beskrives tydelig i regnskapet.

Regnskap skal være bekreftet av økonomisjef, kommunerevisjon eller ekstern revisor.  Med bekreftet mener vi at utskriften av regnskapet skal være stemplet og signert. For tilskudd over kr 1 000 000 skal regnskap godkjennes av revisor.

Kommunen skal ikke legge ved kopi av bilag eller timelister, men spesifisere hvilke bilag som inngår i kostnaden. Husk også at innholdet i søknad og rapport i utgangspunktet blir offentliggjort. Unngå derfor å legge ved sensitiv informasjon som detaljerte timelister og tilbusdokumneter. Referer heller til innholdet i rapporten. Vi gjør likevel oppmerksom på at regnskapsbilag knyttet til gjennomføringen av tiltaket skal oppbevares i minst 10 år, eller i henhold til regnskapsloven. Ved nærmere etterspørsel skal bilag kunne fremlegges.

Rapportering av aktiviteter, resultater og erfaringer

Se alle spørsmål i rapporteringsskjema her.

Rapportering skjer i elektronisk søknadssenter.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap.

Hvordan søke?

Søknaden sendes inn gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. For å søke må du opprette en bruker i søknadsskjemaet. Du blir da bruker på vegne av kommunen som søker.

En kommune kan sende inn flere søknader.

Ved feilmelding i søknadssenteret, se her.

Veiledning til søknadsskjema

Se veiledning til søknadsskjema.

Det er ikke mulig å se hele søknadsskjemaet i søknadssenteret uten å fylle ut obligatoriske felter, men alle spørsmål framgår av veiledningen.

Se også innhold i rapporteringsskjema.

Spørsmål og svar

Vi legger ut spørsmål og svar om Klimasats fortløpende.

Nye spørsmål kan sendes til klimasats@miljodir.no.

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg: 924 37 781 eller Ida Bjørkum: 995 01 787.

Sist revidert: 12.11.2018
av: Miljødirektoratet