Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen satt av 100 millioner kroner til ordningen i 2018. Midlene skal fortrinnsvis utløse klimatiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av klimatiltak, og til nettverk og erfaringsdeling.

Innhold

Søknadsfrist
Hvem kan søke?
Endringer i 2018
Hva kan få støtte?
Tildelingskriterier
Prioriteringskriterier og behandling av søknaden
Rapportering
Utbetaling
Hvordan søke?
Veiledning til søknadsskjema
Spørsmål og svar
Tildeling 2016 og 2017

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. februar 2018. Søknaden må sendes inn gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen midnatt denne dagen. Miljødirektoratet tar sikte på å være ferdig med søknadsbehandlingen innen 23. juni 2018.

Hvem kan søke?

Bare kommuner, herunder fylkeskommuner, og kommunale foretak organisert etter kommuneloven kapittel 11 kan søke om midler, sammen eller hver for seg.

Kommunen kan søke støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med kommunale AS, IKS, næringsliv, organisasjoner og private. Kommunen være en aktiv deltaker i samarbeidet.  I disse tilfellene må kommunen være oppmerksom på at regelverket for statsstøtte setter en del begrensninger for støtte. Dette kan også gi lengre saksbehandlingstid og behov for ekstra dokumentasjon.

Skal kommunen slås sammen? Se her.

Endringer i 2018

Bygg: Det maksimale støttebeløpet for klimavennlige bygg er redusert fra 7,5 millioner kroner, til maksimalt 3 millioner kroner. For å få støtte til klimavennlige bygg må kommunen ha høye klimaambisjoner på flere felt, som går betydelig ut over dagens regelverk og praksis. Kommune kan også søke forprosjektstøtte til tidlig planlegging for å undersøke muligheter og planlegge klimaambisøst byggeprosjekt. Les mer her.

Biogass: Enova støtter nå større kjøretøy og fyllestasjoner for biogass. Enova støtter også innkjøp av større kjøretøy eller flåter av kjøretøy på hydrogen eller el som erstatter et forbruk av diesel på mer enn 10 000 liter per år. Vi vil derfor ikke støtte fyllestasjoner for biogass eller kjøretøy Enova støtter.

Ladeinfrastruktur: Kommuner som ønsker å legge til rette for bedre lademuligheter i borettslag og sameier kan søke støtte til dette. Det gis ikke støtte til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune. Kommunen kan søke støtte til alle andre konkrete tiltak og forprosjekter som kan lette slik lading. Les mer her.

Nettverk: Kommuner som ønsker nettverksstøtte for aktivitet i 2018 må søke støtte i felles søknad fra nettverket. Dette gjelder både nye og eksisterende nettverk.

Rapportering: Vi har lagt ut ny veiledning om rapportering og regnskap, se lenger ned på siden. Alle spørsmål i rapporteringsskjemaet er tilgjengelige her.

Hva kan få støtte?

 
Type tiltak
Maks søkesum og
maks andel av totalkostnaden
Minste søkesum

 1.

Klimavennlig areal- og transportplanlegging

Les mer

1 million kroner,
50% for klimarelatert tiltak/kompetanse.

150 000,-

 2.

Klimavennlig transport - gjennomføring av tiltak

Les mer

7, 5 millioner kroner,
50% av totalkostnaden eller
75% av merkostnad ved innkjøp

50 000,-.

 3.

Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer - gjennomføring

Les mer

7, 5 millioner kroner,
50% av totalkostnaden eller
75% av merkos tnad ved innkjøp

For bygg:

3 millioner,
75% av merkostnad ved klimavennlige løsninger

150 000,-

 4.

Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak - komme fra ord til handling

Les mer

250 000,-,
50 % av totalkostnadene

50 000,-

 5.

Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling

Les mer

25 000,- per kommune, en kommune kan utløse støtte i ett nettverk.

Egne tildelingskriterier for nettverk

Oversikt over kommuner som utløser nettverkstøtte per november 2017.

 

Utenfor ordningen

Det gis ikke støtte til energieffektivisering, karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi gjennom denne ordningen. Det gis heller ikke støtte til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune. 

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene stiller krav som oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Søknaden skal være politisk forankret. Nivået for politisk forankring er opp til kommunen. Mange tiltak vil allerede være forankret i kommunens klima- og energiplan.
  • Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte.
  • Kommunen må ha en egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringen. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

Mer om politisk forankring og egenandel

Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass, siden svaret på søknaden ofte vil være avgjørende for om kommunen bevilger midler til tiltaket. Det er altså ønsket om å søke som må ha en politisk forankring. Eventuelle midler tildeles med forbehold om at kommunen bevilger sin andel.

Egenandelen kan finansieres med kommunens egne midler eller låneopptak. Kommunens egeninnsats trenger imidlertid ikke bare være direkte finansiering av tiltak, men kan være koordinering, tilrettelegging og administrasjon som må til for å gjennomføre tiltaket. Andre, for eksempel næringsliv, IKS eller kommunalt AS, fylkeskommune, interreg-samarbeid eller organisasjon kan bidra til den direkte finansieringen. For at næringsliv kan bidra med finansiering er det en forutsetning at et Klimasats-tilskudd ikke strider mot regelverk om statsstøtte.

Dersom andre statlige midler bidrar til finansieringen vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket. Målet er å bruke statlige midler på best mulig måte.

Egenandelen kan ikke finansieres ved bompenger, fordi disse midlene allerede inngår som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.

Særskilte krav til interkommunale nettverk (tiltakstype 5)

Nettverket må:

  • ha et mål og minimum en enkel aktivitetsplan.
  • ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet.
  • være brukerstyrt på en slik måte at deltakernes behov fanges opp.
  • omfatte minst fire kommuner.
  • samarbeide med fylkesmann og fylkeskommune.

Prioriteringskriterier og behandling av søknaden

Prioriteringskriterier

Dette vektlegges ved rangering av søknadene:

  • Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet vektlegges der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon.
  • Realistisk budsjett for kostnader, og plan for gjennomføring og framdrift.
  • Om tiltaket har ambisjoner for klimagassreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter.
  • Andre effekter av tiltaket, positive og negative.
  • Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial.
  • Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • At tiltaket ikke er berettiget støtte fra andre statlige ordninger.

De enkelte tiltakstypene kan ha noen særskilte forventninger, se informasjon om de ulike tiltakstypene.

Prioriteringskriteriene gjelder ikke søknader om støtte til nettverk for kompetanseheving og erfaring. Her vil alle kommuner som oppfyller minimumskravene få støtte.

Kan innhente råd og informasjon før avgjørelse

Miljødirektoratet kan innhente informasjon som er nyttig for behandling av søknaden. Det kan for eksempel være informasjon fra Enova om tiltak som kan få Enova-støtte, eller informasjon om trafikktellinger fra Statens vegvesen. Fylkesmannens miljøvernavdeling kan gi råd om behandling av søknaden. Fylkesmannen kan også gi utfyllende informasjon om tiltaket det søkes støtte til.

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner.

Rapportering

Rapporteringskrav tilpasset det enkelte tiltaket gis i tilsagnsbrevet.

Minimumskrav er å rapportere på aktiviteter, resultater, effekter og kostnader ved tiltaket, og slik at det dekker krav om sluttrapport og sluttregnskap i bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt 6.3.6.

Krav til rapportering av regnskap

Klimasats dekker inntil 50 % av kostnadene eller inntil 75% av merkostnader ved klimakrav. Derfor må totalkostnaden for prosjektet fremgå klart i oversendt regnskap. For prosjekter der tilskuddet dekker merkostnad må det komme tydelig fram hvordan merkostnaden for klimakrav er beregnet, sammenlignet med en ordinær vare eller tjeneste uten klimakrav. For større prosjekter som for eksempel bygg og anleggsplasser, ønsker vi et regnskap som spesifiserer detaljert merkostnaden ved å etterspørre klimavennlige materialer og løsninger i et prosjekt, ikke regnskap for hele prosjektet.

Regnskapet skal vise:

  • Direkte kostnader fra regnskap fordelt på kontogruppe eller lignende.
  • Egeninnsats. Spesifiseres i antall timer per person og sats (inntil kr 500/time).

Dersom de totale prosjektkostnadene blir lavere enn angitt i søknaden dekker tilskuddet fortsatt ikke mer enn 50% av totalkostnaden. Unntak: Inntil 60% for forprosjekter støttet i 2016, og inntil 75% av dokumentert merkostnad ved klimakrav i innkjøp. I de tilfellene der søker har fått redusert tildeling sammenlignet med søknaden gjelder fortsatt kravet om egeninnsats som beskrevet over.

Tilskudd kan kun dekke kostnader til moms i de tilfeller der kommunen ikke får momskompensasjon. Dersom utgiften ikke omfattes av moms-refusjon må dette beskrives tydelig i regnskapet.

Regnskap skal være bekreftet av økonomisjef/regnskapsansvarlig, kommunerevisjon eller ekstern revisor.  For tilskudd over kr 1 000 000 skal regnskap godkjennes av revisor.

Kommunen trenger ikke å legge ved kopi av bilag eller timelister, men det skal spesifiseres hvilke bilag som inngår i kostnaden. Vi gjør likevel oppmerksom på at regnskapsbilag knyttet til gjennomføringen av tiltaket skal oppbevares i minst 10 år, eller i henhold til regnskapsloven. Ved nærmere etterspørsel skal bilag kunne fremlegges.

Rapportering av aktiviteter, resultater og erfaringer

Se alle spørsmål i rapporteringsskjema her.

Rapportering skjer i elektronisk søknadssenter.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap.

Hvordan søke?

Søknaden sendes inn gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. For å søke må du opprette en bruker i søknadsskjemaet. Du blir da bruker på vegne av kommunen som søker.

En kommune kan sende inn flere søknader.

Ved feilmelding i søknadssenteret, se her.

Veiledning til søknadsskjema

Se veiledning til søknadsskjema.

Det er ikke mulig å se hele søknadsskjemaet i søknadssenteret uten å fylle ut obligatoriske felter, men alle spørsmål framgår av veiledningen.

Se også innhold i rapporteringsskjema.

Spørsmål og svar

Vi legger ut spørsmål og svar om Klimasats fortløpende.

Nye spørsmål kan sendes til klimasats@miljodir.no.

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg på 92437781 eller Ida Bjørkum på 99501787.

Sist revidert: 30.10.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon