Skaffe oversikt over kommunens kulturminner

Det er mange ulike ressurspersoner og kilder dere kan bruke for å få oversikt over viktige kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Oversikten er nødvendig for å synliggjøre og bruke kulturminnene som et fellesgode. Kommunen må ha denne oversikten for å ivareta kulturminnehensyn gjennom sin rolle som blant annet byggesaksmyndighet og planmyndighet etter plan- og bygningsloven, som landbruksmyndighet og eiendomsforvalter.

1. Behov for oversikt
2. Kontakt institusjoner, organisasjoner og andre
3. Oppsøk kilder
4. Utfør nye registreringer om nødvendig
5. Lag oversikt

1. Behov for oversikt

Kommunen skal ha oversikt over viktige kulturminner, kulturmiljøer og landskap og prioritere et utvalg verneverdige kulturminner som skal tas vare på.

2. Kontakt institusjoner, organisasjoner og andre

Viktige instanser og muntlige kilder å ta kontakt med:

  • eksisterende kunnskap i de ulike sektorene i kommunen

 

  • kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og i Sametinget

 

  • lokale museer og kompetansesentre

 

  • lokale historielag og andre lag og organisasjoner

 

  • lokale ildsjeler

3. Oppsøk kilder

Kommunene har tilgang til flere ulike kulturminneregistre. De mest kjente er SEFRAK-registeret og databasen Askeladden som begge er landsdekkende. I tillegg kan det finnes lokale registreringer utført i forbindelse med tidligere planarbeid eller av historielag og andre interessegrupper. Fylkeskommunen/Sametinget har også ofte gode oversikter.

Her følger en opplisting over mulige kilder:

Kilder for kulturminner med formalisert vern:

  • kommune(del)planer og reguleringsplaner - områder vernet etter plan- og bygningsloven
  • Askeladden - inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven eller kulturhistorisk vurdert som verneverdige
  • verneområder etter annet lovverk – landskapsvernområder og nasjonalparker

 

Andre kilder:

  • Kulturminnesøk: publikumsversjonen av Askeladden. Kulturminnesøk har i tillegg til å vise data fra Askeladden informasjon fra flere andre kilder. Det er også mulig å legge egne registreringer inn i Kulturminnesøk. Kulturminnesøk er en viktig kilde til informasjon for kommunen om kulturminner som er registrert av innbyggere og andre. Kulturminnenes eventuelle verneverdi må kommunen avgjøre gjennom planarbeidet, for eksempel i arbeidet med en kulturminneplan.
  • SEFRAK-registeret
  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
  • sektorvise verneplaner, for eksempel Vegvesenet, Statens kulturhistoriske eiendommer
  • andre sektorvise oversikter, for eksempel NVE: Kulturminner i norsk kraftproduksjon
  • Samla plan for vassdrag
  • Verneplan for vassdrag
  • Naturbase: Miljødirektoratet: verneområder og nasjonalt verdifulle kulturlandskap
  • Miljøstatus
  • regionale temaplaner
  • konsekvensutredninger
  • tidligere registreringer, for eksempel i regi av historielag, grunneiere, museer eller skoler
  • NB!-registeret: register over nasjonale interesser i by, også tilgjengelig gjennom Askeladden og Kulturminnesøk.
  •  KULA-registeret: register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, også tilgjengelig gjennom Askeladden og Kulturminnesøk. 

Andre kunnskapskilder:

  • lokalhistorisk litteratur som bygdebøker og årbøker fra historielag og lokale museer
  • de arkeologiske museenes oversikter over oldsaker finner du på dette nettstedet: Unimus.no. Det gjelder innleverte gjenstander eldre enn 1537.
  • stedsanalyser og landskapsanalyser
  • gamle kart og flyfoto
  • Sametingets arkiv med oversikt over og tegninger av gamle bygninger
  • historiske gårdskart, jordskifteprotokoller, matrikkelopplysninger, Riksarkivet og Statsarkivene
  • historiske kart, Statens kartverk
  • kommunens arkiv
  • fylkesarkivet
  • fylkeskommunens arkiv
  • bibliotek

4. Utfør nye registreringer om nødvendig

Dersom kommunen ser behov for å øke kunnskapsgrunnlaget blant annet ved å gjennomføre nye registreringer av verneverdige kulturminner, har Riksantikvaren utarbeidet en håndbok for lokale registreringer. Fylkeskommunen og eventuelt Sametinget bør informeres ved registrering av automatisk fredete kulturminner.

5. Lag oversikt

Oversikten over kommunens kulturminner og kulturmiljøer bør lages på en slik måte at den er nyttig for kommunens arbeid og tilgjengelig for alle ansatte i kommunen som trenger den, gjerne også kommunens innbyggere og andre interesserte.

Vi anbefaler at kommunen har en kulturminneplan som rulleres jevnlig. Handlingsdelen bør være politisk forankret og følges opp med årlige tiltak.

Se oppgavehjelpen "Lage kulturminneplan" under "Kulturminner i kommunal planlegging".

Sist revidert: 11.12.2017
av: Riksantikvaren