Lage hensynssoner for kulturminner i kommuneplaner

Kommunen kan ivareta kulturminner, kulturmiljøer og landskap gjennom bruk av hensynssoner. Det er viktig at det lages retningslinjer eller bestemmelser til hensynssonene. Det er disse som angir konkret hvilke hensyn som skal tas.

Mens et arealformål viser framtidig eller nåværende bruk av området, viser hensynssoner hensyn og restriksjoner av betydning for bruken av arealet.

Kulturminner som er fredet etter kulturminneloven skal merkes med hensynssone d), jf. plan- og bygningsloven § 11-8 d). Denne hensynssonen skal ha SOSI-kode H-730. Til hensynssone d) skal det gis bestemmelser som viser annet lovverks båndlegging og begrensninger.

Ved å bruke hensynssone c) er det mulig å legge vern over kulturminner, kulturmiljøer eller landskap som kommunen ønsker å ta vare på, men som ikke er vernet ved særlov. Vern av kulturminner eller kulturmiljøer har en egen SOSI-kode som er 570.

Til hensynssone c) i kommuneplanen skal det gis retningslinjer som for eksempel begrenser virksomhet, setter vilkår for tiltak og legger føringer på saksbehandlingsprosedyrer for søknad om tiltak. Retningslinjer legger grunnlag for kommunens avveining, og skal ligge til grunn for kommunale vedtak. Retningslinjer vil imidlertid ikke binde opp kommunens vedtak i enkeltsaker. I Riksantikvarens eksempelsamling, s. 7-11, finnes eksempler på retningslinjer for hensynssone c) for kulturminner og kulturmiljøer.

1. Behov for hensynssoner i kommuneplanens arealdel
2. Identifiser hvilke kulturminner og kulturmiljøer som finnes i kommunen
3.a Kulturminner fredet etter kulturminneloven
3.b Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt buffersoner for fredete kulturminner
4.a Hent geometri fra Askeladden
4.b Lag hensynssone
5.a Lag bestemmelser
5.b Lag retningslinjer
6. Følg planprosessen for kommuneplaner
7. Bearbeid i henhold til høringsuttalelser
8. Vedtak i kommunestyret
9. Oppfølging av planen

1. Behov for hensynssoner i kommuneplanens arealdel

Når kommunen skal rullere den gjeldende kommuneplanens arealdel eller lage en geografisk kommunedelplan, må det vurderes om kulturminnehensyn er tilstrekkelig ivaretatt og hvordan de eventuelt kan ivaretas bedre. En av mulighetene er å lage hensynssoner med tilhørende retningslinjer eller bestemmelser.

2. Identifiser hvilke kulturminner og kulturmiljøer som finnes i kommunen

Skaff oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i din kommune. Er det noen som er spesielt viktige, eller noen som krever spesielle hensyn? Er det avgrenset noen kulturmiljøer i kommunens kulturminneplan?

3.a Kulturminner fredet etter kulturminneloven

Alle kjente automatisk fredete kulturminner og alle vedtaksfredete kulturminner skal finnes i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Ansatte i kommunene kan registrere seg som brukere.

3.b Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt buffersoner for fredete kulturminner

Kommunen bør vurdere hvilke kulturminner og kulturmiljøer den ønsker å ta vare på utover de fredete kulturminnene. Ofte er denne prioriteringen gjort i kommunens kulturminneplan.

Et verneverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven. 

I noen tilfeller er det ønskelig å sikre et fredet kulturminne ved å regulere en ekstra hensynssone utenfor området som er fredet etter kulturminneloven. Da skal en bruke hensynssone c), SOSI-kode 570.

4.a Hent geometri fra Askeladden

De viktigste automatisk fredete kulturminnene og alle vedtaksfredete, bør merkes av i kommuneplanen og i kommunedelplaner som hensynssone d), SOSI-kode 730.

Geometrien kan hentes fra Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Ansatte i kommunene kan registrere seg som brukere.

4.b Lag hensynssone

De verneverdige kulturminnene og kulturmiljøene kommunen velger å prioritere, skal ha hensynssone c), SOSI-kode 570.

Geometrien for hensynssone c) bestemmes av kommunen, gjerne i samråd med fylkeskommunen.

5.a Lag bestemmelser

For kulturminner som har fått hensynssone d), SOSI-kode 730 skal det lages bestemmelser. Riksantikvarens eksempelsamling har forslag til bestemmelser. Eksempelsamlingen kan også lastes ned på nynorsk.

5.b Lag retningslinjer

For kulturminner som vernes gjennom hensynssone c), SOSI-kode 570 kan det lages retningslinjer. Riksantikvarens eksempelsamling har forslag til retningslinjer. Eksempelsamlingen kan også lastes ned på nynorsk.

6. Følg planprosessen for kommuneplaner

Utarbeidelse av kommuneplaner må følge bestemmelsene om behandling av kommuneplan, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-12 til 11-15.

Kulturminneforvaltningen, det vil si din fylkeskommune og eventuelt Sametinget, er høringsinstanser for kommuneplanens arealdel. De skal sørge for at kommunens kulturminner er ivaretatt på en forsvarlig måte. Fylkeskommunen henter, ved behov, inn uttalelser fra Riksantikvaren og sjøfartsmuseene, og tar disse innspillene med i sin uttalelse slik at kommunen bare får én, samlet uttalelse fra kulturminneforvaltningen.

I saker der Sametinget uttaler seg, vil kulturminnetemaet være en del av Sametingets samlede uttalelse.

7. Bearbeid i henhold til høringsuttalelser

Hvis det gjøres endringer i planen etter offentlig ettersyn som medfører endringer når det gjelder kulturminner, kulturmiljøer eller landskap, skal planen sendes på en begrenset høring hos fylkeskommunen og eventuelt Sametinget før planen vedtas.

8. Vedtak i kommunestyret

Kommunen vedtar ferdig plandokument.

9. Oppfølging av planen

Det er viktig at kommuneplanen, inkludert hensynssoner og generelle bestemmelser om vern av kulturminner, gjøres kjent for alle etater i kommunen der arbeidsoppgavene har konsekvenser for arealbruken. Dette kan også gjelde etater som står for drift og vedlikehold av kommunale bygninger og anlegg som er vernet gjennom hensynssoner eller generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel.

Sist revidert: 04.12.2017
av: Riksantikvaren