Lage hensynssoner for kulturminner i reguleringsplaner

Kommunen kan ivareta kulturminner, kulturmiljøer og landskap på reguleringsplannivå gjennom bruk av hensynssoner. Det er bestemmelsene knyttet til hensynssonen som avgjør hvilke faktiske hensyn som må tas.

1. Behov for hensynssoner i en reguleringsplan
2. Identifiser hvilke kulturminner og kulturmiljøer som finnes i området som ønskes regulert
3.a Kulturminner fredet etter kulturminneloven
3.b Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt buffersoner for fredete kulturminner
4.a Hent geometri fra Askeladden
4.b Lag hensynssone
5. Lag bestemmelser til hensynssonene
6. Send planen på høring
7. Bearbeid i henhold til høringsuttalelser
8. Vedtak i kommunestyret

1. Behov for hensynssoner i en reguleringsplan

Når det skal utarbeides en reguleringsplan må kommunen, eller den som foreslår planen, blant annet ta hensyn til kulturminner. En av mulighetene er å lage hensynssoner med tilhørende bestemmelser.

De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner i kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6Hensynssonene kan videreføres fra kommuneplanens arealdel eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Det kan også legges inn hensynssoner som ikke er forankret i kommuneplanen, for eksempel ved nyregistrering av kulturminner.

Dersom den som foreslår reguleringsplanen ikke er kommunen selv, skal kommunen som planmyndighet behandle forslaget og ta stilling til reguleringsspørsmålet som tas opp i forslaget, jamfør plan- og bygningsloven § 12-3. Kommunen skal blant annet få planspørsmålet presentert i et oppstartsmøte og skal også kunne gi råd og bistand i planarbeidet, jamfør plan- og bygningsloven § 12-8. Da er det viktig å ha oversikt over kulturminner, kulturmiljøer og eksisterende hensynssoner og verneområder og gjøre forslagsstiller oppmerksom på disse.

For behandling av reguleringsplaner generelt, se oppgavehjelpen Behandling av reguleringsplaner under temaet Arealplanlegging på disse sidene.

2. Identifiser hvilke kulturminner og kulturmiljøer som finnes i området som ønskes regulert

Skaff oversikt over hvilke kulturminner som ligger innenfor området som ønskes regulert.

  • hvilke kulturminner er det ønskelig å ta vare på?

  • hvilke er båndlagt etter annet lovverk, for eksempel kulturminneloven?

  • er det avgrenset noen kulturmiljøer i kommunens kulturminneplan i dette området?

  • er det viktige kulturminner i nærområdet til planområdet som planen kan ha innvirkning på?

3.a Kulturminner fredet etter kulturminneloven

Ved planlegging av offentlige eller større private tiltak skal det undersøkes om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Kommunen skal sende planen til fylkeskommunen og Sametinget som så skal gi uttalelse innen tre måneder, jamfør kulturminneloven § 9.

Alle kjente automatisk fredete kulturminner og alle vedtaksfredete kulturminner skal finnes i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Ansatte i kommunene kan registrere seg som brukere.

3.b Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt buffersoner for fredete kulturminner

Tiltak kan virke inn på verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Kommunen har ofte en egen oversikt over lokalt viktige kulturminner og kulturmiljøer i en kulturminneplan.

I noen tilfeller er det ønskelig å sikre et fredet kulturminne ved å regulere en ekstra hensynssone utenfor området som er fredet etter kulturminneloven. Da skal en bruke hensynssone c), SOSI-kode 570.

4.a Hent geometri fra Askeladden

Alle de automatisk fredete kulturminnene som skal bevares innenfor reguleringsplanen og alle de vedtaksfredete kulturminner som eventuelt ligger innenfor reguleringsplanen, skal merkes av i reguleringsplanen som hensynssone d), SOSI-kode 730.

Geometrien kan lastes ned fra Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Ansatte i kommunene kan registrere seg som brukere. 

4.b Lag hensynssone

De verneverdige kulturminnene samt eventuelle buffersoner rundt fredete kulturminner, skal ha hensynssone c), SOSI-kode 570.

Hensynssonen kan avgrenses på ulike måter, alt ettersom hva som ønskes bevart. Det kan være en bygning, et større kulturmiljø eller et landskap.

5. Lag bestemmelser til hensynssonene

For både kulturminner som vernes gjennom hensynssone c) og gjennom hensynssone d) skal det lages bestemmelser. Det er viktig å merke seg at vernet ligger i bestemmelsene. Det er her dere presiserer hvilke hensyn som faktisk skal tas i hvert enkelt tilfelle.

Riksantikvarens eksempelsamling har forslag til bestemmelser. Eksempelsamlingen kan også lastes ned på nynorsk.

For de automatisk fredete kulturminnene vil fylkeskommunen og eventuelt Sametinget gi innspill til bestemmelser. For de verneverdige kulturminnene vil en kulturminneplan ha føringer på hva som gjør kulturminnet verneverdig og dermed hva som er viktig å ta hensyn til.

6. Send planen på høring

Reguleringsplanen sendes ut på høring, jf. plan- og bygningsloven § 12-10.

Kulturminneforvaltningen, det vil si din fylkeskommune og eventuelt Sametinget, er høringsinstanser for reguleringsplaner. De skal sørge for at kulturminnehensyn er ivaretatt på en forsvarlig måte. Ved behov henter fylkeskommunen inn uttalelser fra Riksantikvaren og sjøfartsmuseene og tar disse innspillene med i sin uttalelse slik at kommunen får én, samlet uttalelse fra kulturminneforvaltningen.

I saker der Sametinget uttaler seg, vil kulturminnetemaet være en del av Sametingets samlede uttalelse.

7. Bearbeid i henhold til høringsuttalelser

Hvis det gjøres endringer i planen etter offentlig ettersyn som medfører endringer når det gjelder kulturminner, kulturmiljøer eller landskap, skal planen sendes på en begrenset høring hos fylkeskommunen og eventuelt Sametinget før planen vedtas.

8. Vedtak i kommunestyret

Kommunestyret vedtar plandokumentet.

Sist revidert: 05.12.2017
av: Riksantikvaren